des 272012
 

P1020632Vi kom oss trygt frem til Dominikanske republikk etter å ha tilbragt 12 timer på reisefot, inkludert 7 timer i Miami. Det kostet også like mye som vi betalte for å fly fra London til Dominikanske republikk. Ganske latterlig med tanke på at Jamaica og Dominikanske republikk ligger rett ved siden av hverandre. Hvis det fantes direktefly så hadde det tatt 40 minutter. Det er slik det er å reise mellom de Karibiske øyene, det skal ikke være lett.
På flyplassen i Santiago ble vi plukket opp av en fyr som kjørte oss over fjellet til Sosua. Han stoppet ikke å snakke på de 2 timene det tok. Han var veldig interessert i å diskutere alle mafia folkene som tilsynelatende opererer i området. Han fortalte om en tysk leiemorder dame som hadde drept masse folk og flere politimenn. Hun ble heldigvis buret inne.
Torunn sov så jeg ble dermed den som måtte nikke høflig og si ¨hmm¨ annet hvert minutt.
Sosua var mye det samme stedet som vi husket fra sist vi hadde vært der. Vi tok en tur gjennom byen for å finne noe nattmatt og oppdaget at det var faktisk betydelig mange flere prostituerte der enn for 2 år siden. Tynne damer med unaturlig store pupper(dog Dom.repperne er velsignet på det området) i unaturlig trange og korte kjoler var overalt. Det samme med enslige middelaldrende menn som virkelig ikke så ut som de hørte hjemme i de gigantiske utendørs discobarene som dundret technomusikk.
Det er nok ikke et reisemål vi hadde valgt om det ikke var for at vi jobber for en veldedighet der og har en leilighet vi får bo gratis i. Det hjelper på reisebudsjettet.

Klar for amputering

Klar for amputering

Veldedigheten vi jobbet for der var et ganske annet kapittel enn den vi jobbet for i Mexico. Det var et utrolig deilig opplegg for oss veterinærene; vi bare kom der på morgenen og fikk kaffe og deretter lå det et bedøvet dyr på bordet vårt, ferdig klippet,skrubbet og klar til operasjon!
I tillegg så brukte de gode anestesimidler som gjorde at ingen av dyrene begynte å våkne opp mens vi opererte og ingen av dem blødde masse slik de gjorde i Mexico. Veldig deilig og avslappende å kunne operere på samlebånd uten at vi trengte å gjøre noe som helst med medikamentene.
Vi fikk også masse fritid til å slappe av og til å være litt turist. Den ene dagen vi hadde fri leide vi en moped(selv om noen av de lokale sa at det var ¨craaazy¨ å kjøre på veiene der) og kjørte til nummer 1 turistattraksjon i Dominikanske republikk som er et sted som heter ¨ 27 waterfalls¨. Som navnet lett hinter til så er det en dal hvor det er en elv med 27 veldig piktureske fosser som er gjort tilgjengelig for turister.

Dreamteam på nye veier

Dreamteam på nye veier

Det er ikke slike fosser som man ser i Norge som er gigantiske og faller hundre meter ned, men heller en serie med mindre fossefall. Disse får man lov til å klatre gjennom, hoppe ned fra eller skli gjennom helt til man kommer til bunnen.
Etter en humpete og strabisiøs kjøretur på mopeden hvor jeg hele tiden måtte unngå å kjøre ned i store og små livsfarlige hull i veien så var vi langt uti jungelen hvor fosseturen begynte.
Det var et alternativ å kun gå gjennom 12 eller 8 av fossene slik som 99% av turistene gjorde, men vi måtte selvsagt gå gjennom alle 27 (slik som enhver med litt eventyrlyst ville gjort).
Det var veldig moro å skli på naturlige rutsjebaner laget i fjellet som ledet ned til kulpen. Det var en veldig fin regnskog også, nesten ingen andre turister, kun lydene fra skogen. Langs stien plukket vi avocado, mango og pasjonsfrukt som vi spiste på veien opp til fossene.

Bading i kulpen

Bading i kulpen

Fosseklatring Puerto Plata

Fosseklatring Puerto Plata

På veien tilbake til Sosua stoppet vi innom Puerto Plata som er den største byen i området. Mens jeg kjørte på hovedveien kom en annen moped helt bort til min og mannen i baksetet begynte å rope på oss. Det var samme mannen som hadde begynt å mase på oss tidligere på dagen da vi fylte bensin. Samme mannen som maste så mye at jeg hadde miste konsentrasjonen når jeg skulle betale for bensinen at jeg hadde gitt 3 tusenlapper istedenfor 3 hundrelapper. Jeg var ganske irritert på fyren, men han var tilsynelatende bare en hyggelig mann som ville ¨hjelpe¨ oss.

På vei ned fra fossefallet

På vei ned fra fossefallet

Han begynte å kjøre foran oss i et forsøk på å dirigere oss mot sentrum(som vi allerede var på vei mot). Han strekte ut hånden hver gang det kom en sidevei slik at ingen skulle kjøre på oss fortapte turister. Vi prøvde å jage ham vekk, men det var ikke lett, han insisterte på å fortsette å tilby en tjeneste vi ikke ville ha. Når vi endelig kom frem til byen så begynte han selvsagt å spørre etter penger. Da var det ekstra deilig å kunne dra frem lommeboken og vise ham nøyaktig hvor knusktørr den var. Vi hadde ikke en eneste Peso igjen etter fossene.
Vi parkerte mopeden rett ved en bank på byens allmenning. Da kom det 2 folk løpende, han ene skulle ¨passe på¨ mopeden vår, selv om den sto på et sted med 20 andre mopeder, og han andre skulle vise oss til banken, selv om vi allerede var på vei mot banken. Han diltet etter oss en god stund ettersom vi ikke fikk penger ut fra noen av bankene. Etter den fadesen måtte vi bare dra tilbake til Sosua og begge idiotene måtte forlate oss uten å få en peso ut av oss.

Neste dag så ringte klinikken oss og ba oss om å komme innom for å sjekke en schæferhund som hadde problemer med føttene sine. Den stakkarslige bikkjen hadde masse sår på føttene sine, en skikkelig stygg infeksjon med masse larver i. Vi brukte god tid på å rense føttene, dra ut alle larvene, putte på antiseptisk, gi antibiotika og smertestillende etc.
Eieren av hunden var også eieren av et firma som tok turister med på safariturer på Dominikanske republikk. Han var så fornøyd med behandlingen at han gav meg og Torunn en gratis safari til den påfølgende dagen.

Vi synes det var en smule rart med safariturer i et land hvor det ikke er noen dyr og knapt nok noen interessante fugler, men vi kastet oss på, det var tross alt gratis !
Safarituren var i en ombygd lastebil full med tjukke amerikanske turister, så ikke helt vår stil. Det gikk ut på å kjøre langs landsbygden og titte på folkene som bodde der og hva de drev på med.

Unger på skolen

Unger på skolen

Vi fikk gå inn på en skole og se på lokale unger som drev med sitt og deretter inn i huset til noen katolikker som hadde jesus bilder overalt. Deretter fikk vi se noen planter – kaffebusk, kakaobønnetre,

Kakaobønnefrukt

Kakaobønnefrukt

ananasbusk, sukkerør og diverse andre planter. Det var en helt okei tur, men ikke noe jeg hadde betalt for. Vi avsluttet med Dominikansk middag (kylling, bønner og ris) også fikk jeg holde en liten krokodille, noe som jeg allerede hadde gjort noen uker tidligere i Miami.

Etter 2 uker med nesten bare avslapping i Sosua så dro vi ut til et amerikansk tannlegepar som vi hadde blitt kjent med sist gang vi gjorde veldedighet der.

Luksusvila ved sjøen som ble brukt til klinikk

Luksusvila ved sjøen som ble brukt til klinikk

De hadde en villa med svømmebasseng rett ved en forlatt strand. Der skulle meg og Torunn bo alene i 5 dager mens vi gjorde operasjoner ved svømmebassenget. Jeg er utrolig glad for at vi meldte oss til å gjøre frivillig arbeid med slike fordeler!
Vi var faktisk utrolig effektive på de 3 dagene vi opererte. Hver dag begynte assistentene å komme klokken 09.00 og de samlet sammen alle bikkjene og gjorde dem klar.

Felles operering

Felles operering

Alt meg og Torunn trengte å gjøre var å operere dem, også tok de vare på dem når de våknet opp. Noen var utrolig aggressive og glefset etter alt som beveget seg, så jeg følte meg utrolig priviligert som bare fikk dem i sovende tilstand.
Mesteparten av operasjonene vi gjorde var sterilisering av tispene og kastrering av hannhundene. Det var nesten bare tisper. Dominikanerne har en macho kultur. Mennene er veldig stolte og må alltid gi et inntrykk av å være tøffe og harde. Konemishandling er mer normen enn avviket. Derfor er det ikke så mange som like at vi kutter av ballene på hundene deres.
Det var noen andre operasjoner også, som var greit for å mikse ting opp litt. Vi fikk amputere et bakbein på en hund som var blitt påkjørt og jeg fjernet et øye på 2 forskjellige hunder.

Hundesterilisering ved bassenget

Hundesterilisering ved bassenget

Vi opererte over 60 hunder på noen få dager, som vi var ganske fornøyde med. Operasjonene gikk bare kjappere og kjappere helt til vi begge klarte å sterilisere en tispe på under 18 minutter (noe som vi sevsagt er veldig stolte over). Det var egentlig veldig korte dager, vi var stort sett ferdig før 15.00 slik at det var masser av tid for oss til å kose oss på stranden og ved bassenget.
Veldedighetsfolka var veldig greie og ordnet med både lunsj og middag til oss.

Torunn operer en klump på en mann

Torunn operer en klump på en mann

Den ene kvelden var det noe problemer med strømmen i huset vårt hvorav hun amerikanske damen som eide huset kom for å hjelpe oss. Hun var sinna på nattevakten som hun hadde ansatt fordi han ikke var der akkurat der og da. Når han endelig dukket opp kjeftet hun på ham på spansk og han kom med masse unnskyldninger.
Etter hun hadde gått hjem (hennes hus var 100 meter fra villaen vi bodde i) kom vakten bort til oss og begynte å klage og syte på spansk. Jeg fikk bare med meg litt av det, men han var visstnok ikke fornøyd med at en dame drev og fortalte ham hva han skulle gjøre. Det var greit når ektemannen kjeftet på ham, men ikke en dame, han er tross alt en ekte macho mann !
Vi var ikke så veldig interessert i å høre på klagingen hans, men siden han drev og viftet med en ladd pistol så tenkte vi det var best å være høflige. 10 minutter etter vi hadde lagt oss hørte vi skyting rett utenfor huset. Det var litt skremmende ettersom vi tenkte det hadde klikket for fyren, kanskje han hadde skutt sjefen sin!
Vi fant ut dagen etter at han skyter litt innimellom bare for å skremme potensielle tyver, ikke for å skremme uskyldige veterinærer!

Etter Sosua dro vi til Las Galeras som er en liten by ved Samana på nordkysten av øyen. Det er det beste stedet for snorkling og dykking, som var grunnen til at vi dro der. Det var et veldig idyllisk sted, vi bodde på et gjestehus som var langt langt unna nærmeste sivilisasjon. Det var mye fine strender der. Vi fikk ikke så mye sjanse til å snorkle ettersom det regnet de 3 dagene vi var der og i tillegg var jeg syk med ørebetennelse.

LAs Galeras

LAs Galeras

Jeg tror jeg fikk ørebetennelse fordi jeg hadde tilbragt mye tid i Sosua med å leke i bølgene. Bølgene kastet meg frem og tilbake og ørene fylte seg opp med vann, alger og sand.
Jeg tror aldri jeg har hatt så mye smerte før. Jeg brukte 2 forskellige typer smertestillende og 3 forskjellige typer øredråper med antibiotika, antimycotica, steroider og lokalbedøvelse, men ingenting hjalp. Øret mitt var betent og hovent. Øregangen var så hoven at den var helt lukket.
Det ble ikke noe dykking med slike ører.

Santo Domingo sightseeing

Santo Domingo sightseeing

Siste 2 dagene i landet tilbragte vi i hovedstaden Santo Domingo. Vi tuslet rundt i gamlebyen der og så på ruinene. Det var ganske interessant å se hvor Columbus pleide å bo og se de diverse festningene som han hadde bygd. Det ble litt overdose museumer den ene dagen, men vi gjorde opp for det med å drikke ekstra mange øl på kvelden.
Takk for denne gang Dominikanske republikk, vi sees nok igjen

 Posted by at 11:35 pm
apr 202012
 

Etter en lang flytur var vi endelig klar til å utforske byen Sosua, og lære hvordan levemåten på Den dominikanske republikk er.
Sosusa er omtrent så karibisk som det er mulig å være, trafikken er kaotisk, og folk er generelt så avslappet som det er mulig å være. Det er ikke helt som jeg trodde det ville være før jeg dro hit.
Jeg trodde Sosua var en stille kystby upåvirket av turismen …. dessverre er det helt motsatt. Dette stedet er tilsynelatende helt avhengig av turisme for å få hjulene til å gå rundt.
I disse dager sliter de litt, ettersom det er mindre turister her enn noensinne tidligere. Grunnen til dette er at Sosusa har et rykte på seg av å være et litt sleazy sted i disse dager.
Mitt første inntrykk av byen var at det er svimlende mange prostituerte i denne lille byen, og massevis av store klubber og barer langs hovedgaten.
Klubbene er alle ganske tomme, bortsett fra noen få prostituerte som roper og viser seg frem hver gang en utenlandsk mann snubler forbi.
Horene er overalt i denne byen, veldig mange unge kvinner med svært lite (eller veldig stramme) lakk og lær klær.
Det er ikke akkurat det ideelle stedet for en familieferie i den forstand. Når vi slappet av på stranden kom det en lokal rastafari og tilbydde oss Kokain, men vi var egentlig ganske fornøyd med en øl akkurat der og da.

Den dominikanske republikk er en typisk bananrepublikk med alle sine oppturer og nedturer. Vi traff en artig fyr som har bodd de i 5 år og han fortalte oss om tingenes tilstand. Ifølge ham så har dette landet flere generaler enn USA! Det sier litt om nivået av korrupsjon når hvem som helst med litt penger kan kjøpe seg en generaltittel.
For å få førerkort her trenger du bare å gå til politistasjonen og betale utpekt gebyr, ingen test nødvendig. Trafikken her er livsfarlig.
Overgangsfeltene favoriserer ihvertfall bilene ettersom den røde mannen var der i 80 sekunder, og den grønne mannen i 5 sekunder.
Politiet er alle korrupte virker det som. En amerikaner som er bosatt der ble stoppet på veien en gang, og måtte betalte politiet 200 Pesos å få lov til å kjøre videre. Etter at han betalte første gangen så har politiet begynte å stoppe ham opp hver eneste dag fordi de visste at det var 200 pesos å vinne.

Det er mange ex patrioter i Sosusa, og de er veldig synlig i bymiljøet. Byen ble faktisk grunnlagt av jødiske innvandrere i 1940.
Det er flere fish and chips sjapper her, og en tysk restaurant som serverer Schnitsel!. Schnitsel og fisk og chips er det siste i verden jeg ønsker å spise når jeg er i Karibien!
Den lokale maten er ganske enkel, og lik det som man får i resten av karibien og Mellom-Amerika: Ris, bønner og kylling / kjøtt. Det er bra og billig, men ikke et gastronomisk høydepunkt akkurat.
Et måltid er ganske billig … du kan få de fleste middager med en drink for 5 kr. Den lokale ølen heter «Presidente» og er meget velsmakende.

Hovedårsaken til at meg og Torunn dro til Den dominikanske republikk var for å jobbe med en veldedig organisasjon som tar vare på omstreifende dyr, samt dyr som tilhører fattige mennesker på nordkysten. Siden vi er begge veterinærer så tenkte vi at vi kunne være i stand til å gjøre noen gode ting på dette stedet.
Folka som jobber for veldedigheten var utrolig hyggelige og taknemlige til oss. De skaffet oss et fint hotellrom, og matet oss stort sett hver dag, så vi var ihvertfall happy
Det er også en god måte for oss å bli kjent med expatriat samfunnet i regionen.Vi ble til og med invitert til grilling på stranden med hele gjengen!

Lederen for veldedigheten er en hyggelig amerikansk dame som heter Judy. Hun driver veldedigheten med en britisk dame, Jeanette. Judy er en veterinær dyrepleier, så hun var med å hjelpe oss på klinikken de fleste dagene.

Den første dagen vi kom dit ble vi introdusert til alle de andre frivillige, noen av dem ønsker å være dyrepleiere, men de fleste av dem bare generelt glad i dyr. De hadde utrolig mange løshunder i en stor kennel, samt en rekke valper smittet med en virussykdom som heter Distemper. Valpene som er smitter av dette viser vanligvis noen nevrologiske tegn som rykninger, og de er som regel også veldig svake og dehydrerte. De frivillige her pleier valpene tilbake til livet ved å gi antibiotika, vann, og i noen tilfeller subkutane væsker og også en næringsrik diett. De fleste valpene som vi så klarte faktisk å overleve sykdommen mot alle odds!
For meg var det ganske interessant å behandle noen av disse hundene ettersom Distemper er noe alle hunder i Europa blir vaksinert mot, men er en sykdom som knapt finnes i de fleste europeiske land.

Mesteparten av arbeidet meg og Torunn gjorde her var å være ansvarig for kastrering/sterilisering av hunder og katter som tilhører de fattige i området, samt herreløse dyr.
Den første uken var mer av en innføring for både oss og de andre frivillige her. Dette betyr at vi har bare gjort noen få dyr hver dag for å venne seg til rutiner og medisinene de bruker der. Mange av de andre frivillige her har aldri engang sett et dyr bli operert før, og en av dem holdt på å besvime når jeg begynte å operere. Det er generelt sett en fordel å ha dyrepleiere som er bevisste. Det er ganske viktig for dem å bli komfortabel med pliktene som en dyrepleier har denne uken, for eksempel å følge med på anestesien, gi sedering til hundene, og hjelpe til å sette venoflon i hundene, og å intubere dem.
Det var stort sett bare meg, Torunn og sjefen Judy som gjorde alle venoflonene, intuberingene og forberedelsene. Den påfølgende uken var planen at alt skulle fungere som et godt oljet maskineri hvor jeg og Torunn er kirurgi-maskiner som går fra ett dyr til det neste uten pause !
Det var egentlig ganske bedagelig og trivelig å bare operere helde dagen mens ene dyret etter det andre kommer på operasjonsbordet helt automatisk.
I Storbritannia jobbet jeg på en klinikk hvor det kunne gå uker og måneder mellom hver gang jeg fikk gjøre noen operasjoner, men i Sosua kunne jeg gjøre så mange operasjoner som jeg bare orker på en dag. Dette var en flott opplevelse og boost til selvtilliten ettersom jeg til syvende og sist ble en mye bedre kirurg!
En av kattene vi opererte den første dagen var gravid, og veldig langt på vei, så det var ganske vanskelig operasjon. Heldigvis var Torunn der til å hjelpe meg når det ble problemer !
Vi opererte side om side hele dagen, romantisk synkron operering.

Den første uken hadde vi ypperlig forhold av arbeid/fritid ettersom vi jobbet 9 til 14.00, og resten av dagene hadde vi god tid til å nyte den fantastiske Dominikanske republikk.
Sosua Stranden er flott …. jeg kan simpelthen ikke få nok av tropiske strender, er en skikkelig strandboms.
Jeg fikk en sjanse til å prøve ut mitt nye undervannskamera, men dessverre så var det ikke så veldig mye annet enn sand under vann.

Det var til tider ganske plagsomt å være på stranden ettersom det var utrolig mange lokale som prøvde å selge alt mulig skrot …..
Du har damene med frukt på hodet (ja!) som prøver å selge oss mango …. noen menn prøver å tvinge på oss kokosnøtter, selv om det er gratis kokosnøtter overalt …. damen som selger billige pilot solbriller …. fyren som prøvde å selge oss hasj og cocain, og så var det den fyren som solgte reker (!).
Rekemannen klarte faktisk å lure Torunn til å kjøpe en haug med reker etter mye mas. Hun aksepterte tilbudet hans om reker, men istedenfor å bare gi oss rekene så begynte han å håndfôre henne som en due.


Det var ganske morsomt å se på, men det endte opp med å koste henne en liten formue. Det er klart at han i tillegg til rekeprisen da også ville ha penger for fôringstjenestene.

Etter den første uken med inntroduksjon så følte vi oss klar for en tøffere uke med lengre arbeidsdager og betydelig flere pasienter.
Vi hadde en fin liten frokost blant palmene og svømmebassenget mens vi varmet oss i den herlige morgensolen (alle frokoster burde være slik).
Når vi kom på klinikken så var alle travelt opptatt for å få alt utstyret klart for alle disse hundene vi skulle operere på. Det var et skikkelig bra setup. Det var 8-10 mennesker tilstede og alle hadde sin rolle i steriliseringsmaskineriet. Det var en gruppe av damer som var ansvarlige for utarbeidelse av narkotika og gi premedikasjon til hundene. Når hundene er bedøvet så satte Judy(leder av veldedigheten) venoflon i hundene og deretter dopet dem ned og intuberte dem. Enkelte dager måtte når hun ikke var der så måtte meg og Torunn gjøre det i tilegg til alle operasjonene, så det kunne bli litt slitsomt.


Så er det noen andre damer som passer på hundene etter operasjonen for å sørge for at de kommer tilbake fra sedasjon uten komplikasjoner, og kontrollere at operasjonsårene ikke blør for mye. Også var det en eller to personer som følger med på narkosen for å sørge for at hundene (og kattene) puster riktig, og at de er godt bedøvet. Hvis de begynner å sparke eller noe mens vi opererer i abdomen på dem så er det et godt tegn på at de trenger å skru opp gass narkosen.
Når alt gikk bra så ble meg og Torunn bare stående og operere i 7 timer i strekk. Med engang en hund var av operasjonsbordet så kom det en ny hund på operasjonsbordet.
Jeg var ganske fornøyd med dagen ettersom vi kunne klare 15-20 hunder på noen dager. Det var alt etter hvor mange hannhunder det var i forhold til tisper ettersom Hannene er selvsagt mye enklere å operere på(bare kutter ballene av).
Med tispene må vi åpne bukhulen og lete blant alle tarmene og organene før vi finner livmoren og eggstokkene. Deretter kan fjerne dem trygt ved å binde av alle blodårene som forsyner dem.
Jeg fant ut på denne turen at jeg faktisk liker kirurgi ganske godt. Tidligere har jeg alltid foretrukket indremedisin, men å gjøre noe sånt som dette setter et nytt perspektiv på ting.
Jeg virkelig trivdes med alt på denne turen, folkene var kjempegreie, kjærligheten er stor, og hundene var så vennlige at jeg begynte å lure på hvorfor jeg gadd å få de dyre rabies vaksinene før jeg reiste. Det var bare sånn i tilfelle jeg skulle bli bitt av en rabies hund
Jeg hadde aldri gjort så mange operasjoner på én dag før, men vi fikk gjort dem alle uten noen komplikasjoner, ingen av døde.

Når vi ikke opererte så brukte vi tiden til å dra til «storbyen» Puerto Plata for litt shopping og sightseeing. Vi tok en av de små lokale «bussene», som faktisk bare er en varebil som er overstappet med lokale. Det er en ganske morsom opplevelse ettersom de stapper så mange folk inni der at de sitter oppå hverandre, og noen henger utenfor døren med en hånd i bilen og resten av kroppen utenfor. Det så utrolig lite trygt ut, men heldigvis fikk vil lov til å sitte INNI bilen. Det er morsomt, og absolutt billigste måten å komme seg rundt på. Puerto Plata var ikke altfor imponerende. Da vi kom dit var alt stengt grunnet en form for siesta.

Promenaden var virkelig imponerende. Stranden var så skittent som det er mulig å være. Det var tonnevis med søppel som har drevet over atlanterhavet. Du kan faktisk finne britisk søppel her som har reist en veldig lang avstand å komme hit ..
Vi hadde et måltid på Puerto Platas eldste hotell, og deretter gikk vi på jakt etter transport tilbake til Sosua.Vi kunne ikke finne noen mini-vans, så endte opp med å gå for en taxi. Merkelig nok var det samme pris, som vi trodde var en god deal for oss. Etter en stund fant vi ut hvorfor det var så billig …. Tenk deg hvordan det er å stappe 8 personer inn i en vanlig liten bil … ikke så hyggelig. Jeg satt foran og trodde jeg var heldig ettersom det bare er et sete der …. i alle fall inntil han stoppet langs veien og vinket på en feit gammel dame. Jeg lurte et øyeblikk på hvor han hadde tenkt å plassere henne ettersom det allerede var 5 folk som satte oppå hverandre i baksetet ….jeg innså fort at hun skulle sitte på min plass mens jeg fikk æren av å sitte oppå girspaken, godt klemt mellom den store damen og sjåføren. Det var ikke så deilig, men det var ihvertfall billig !

Resten av natten ble tilbrakt som de fleste andre kvelder: spise god mat og drikke masse øl..

.

 Posted by at 1:36 pm