sep 182014
 

Når vi ankom til Lake Ohrid i Makedonia så var det bare en ting som falt meg i hodet når jeg så det krystallklare vannet; her må det dykkes !
Jeg har over 700 dykk i 21 forskjellige land, men aldri har jeg dykket i en innsjø før, så det måtte jo prøves.

Meg og torunn i innsjøen!

Meg og torunn i innsjøen!

Hvem organiserer dykking her?

Ohrid by

Ohrid by

Det er relativt få operatører for Dykking i Ohrid, men med litt planlegging så er det relativt lett å organisere.  Den billigste operatører er nok brødrene Koteski. De har en amatørmessig webside hvor man ihvertfall kan finne litt kontaktinformasjon – Kaneo divers Adressen var ikke oppdatert, noe som vi fant ut den på den harde måten. Når vi endelig,etter mye om og men, hadde funnet adressen så var det et tomt hus. Vi hadde ikke en fungerende telefon, så kunne heller ikke kontakte dem.

Vi endte opp med å organisere ett dykk med den betydelig mer profilerte operatøren  Amfora -Amfora divers . Det er dem som blir anbefalt hos turistoperatørene rundt om i Ohrid.

Torunn ser på dykkesjappen

Torunn ser på dykkesjappen

Det lureste er å kontakte dem selv for å diskutere et dykk som passser til ditt erfaringsnivå. Hvis du bestiller dykket gjennom en operatør så må du regne med at det er sammen med en haug med folk som ikke engang har dykkesertifikat, og som bare skal liggge og plaske på 2 meters dyp.

Amfifora holder til rett ved en av de mest populære turistattraksjonene i hele Ohrid – The bay of bones.

Bay of bones landsbyen

Bay of bones landsbyen

Det kan nåes relativ lett med offentlig transport fra Ohrid, eller enda lettere om du har leiebil slik som jeg hadde.
Et dykk koster 35€ og 10€ ekstra for å dykke i Bay of bones(absolutt anbefalt!) eller 5€ ekstra for å bli med ut i båten deres. De har dykkepakker hvor man kan få rabatt hvis man dykker over 5-6 dykk.
Amfifora er en seriøs operatør, og de som driver det har absurd mye erfaring(sjefen sjøl sa til oss at han har 5-600 dykk årlig)
Det er ikke de rimelgiste prisene, og det er ingen rabatt om man gjør 2 dykk- Til kontrast så skal det være mulig å få 2 valgfrie dykk med brødrene… for 50€.

Hvilken dykkesteder er best?
Vi dykket i Bay of Bones, som er kjent som et av de tidligste områdene hvor sivilisasjon startet rund Ohrid innsjøen. De første beboerne der var et stammefolk som bygde hus på påler i innsjøen.

Fisk mellom pålene

Fisk mellom pålene

Det var ekstra tøft for mennene som måtte sette ned 3 påler for hver kone de tok til segm Mye jobb med de kvinnfolka.

De første 5-10 minuttene av dykket så begynte jeg å lure på om dette var verdt 300 kroner. Det var stort sett bare sjøgress og mikrofisk, med lite variasjon. Når vi kom til den «arkeologiske» delen av dykket så ble det ikke så mye bedre.

Gammel kjeve

Gammel kjeve

Torunn ekstatisk lykkelig med potteskår i hånd

Torunn ekstatisk lykkelig med potteskår i hånd

De fleste artefaktene fra den tidligere kulturen ble funnet i vannet her. Det var krukker,påler,rester av bål og dyreskjelett. Det meste har de tatt opp og puttet i et museum, men noen få tarvelige krukkeskår har de latt bli liggende under vann. Dette er grunnen til at de krever 10€(!!) av dykkesenteret for å la folk dykke der. Jeg vil påstå at man må være særdeles interessert(arkelog eller noe) for å få noe glede av de få skårene og bålrestene som er igjen.

Under påle-landsbyen

Under påle-landsbyen

Det som derimot var veldig moro,og reddet hele opplevelsen var når vi fikk dykke under den gjenskapte påle-landsbyen.

Dykker under landsby

Dykker under landsby

Tusenvis av fisk var samlet mellom pålene,og sollyset skinte gjennom de hullete  plankene og skapte en semi-magisk effekt.
Når vi så svømte tilbake til dykkesenteret så hadde jeg brukt 50 bar av totalt 200 bar etter 45 minutter. Så jeg ba om å få fortsette å dykke litt ettersom jeg ville ha full valuta for pengene,og i tilelegg hadde blitt fortalt at det var en del slanger lenger borte!

Vi fortsatte bortover langs et mer steinete område hvor vi støtte på noe slikt som 4-5 veldig vakre og stillige undervannslanger.

Sjøslangen !

Sjøslangen !

Vi fulgte etter den største av dem, og ble veldig imponert av å se hvordan den jaktet på småfiskene. Matfatet var dekket til alle tider.

inni hulen på leit etter slanger

inni hulen på leit etter slanger

Det er mange andre steder å dykke i denne innsjøen, og man kan fint dykke på dybder fra 5 til 40 meter. På noen av dykkestedene kan man se en spesiell type anemone som kun finnes i denne innsjøen. Grunnen til at vi valgte å ikke gjøre det var kulde. De fortalte oss at på 16-20 meter er det ca 15-17C, mens på rundt 30 meter er det gjerne bare 8C. Der som vi dykket(max 12 meter) var det rundt 20 C.

Dykkere i innsjøen

Dykkere i innsjøen

Typisk Makedonsk fisk

Typisk Makedonsk fisk

Kuldedykking med våtdrakt har vi gjort en gang før – i Sør Afrika sammen i sel-kolonien – og det frister ikke til gjentagelse.
Det dykket som vi ikke fikk gjort som fristet mest var et speseillt sted hvor det kommer en elv ut, og man får dykke i vann som er betydelig mer klart enn resten av innsjøen. Det kan være så fantastisk sikt at det føles som å fly!

 Posted by at 10:48 am
des 142013
 

Vi tok båten tilbake til Malaysia hvor vi ble sittende fast en natt på en liten øy som heter Labuan. Der strevde vi veldig hardt med å finne et billig sted å bo. Vi endte opp med å dele rom sammen med en brite som vi traff på båten fra Brunei.
Labuan var ikke mye å skryte av, men de hadde ekstremt billig alkohol der, det skal de ha.
Båtturen til Kota Kinabalu tok 3 timer og var ganske udramatisk. Vi ble værende der i 5 dager uten å egentlig gjøre noenting. Vi orket ikke å prøve å se alle turistattraksjonene. Etter 13 måneder på reisefot så er det digg å bare bruke noen dager til å ligge og slappe av på et aircondition rom.

Chilli tilsalgs

Chilli tilsalgs

 

Vi hadde oss noen fyllekuler sammen med Johnny fra England. En kveld gikk vi på den mest tvilsomme bulen jeg har sett på lenge for å synge karaoke. Det satt en håndfull med lokale patrioter der. Vi sveipet dem av føttene med våre fantastiske sang-stemmer og kjappe danseføtter. Det ble en kveld vi seint kommer til å glemme, spesielt meg og Torunn`s duet av Britney Spears` “Oops I did it again” – instant classic.
Vi hadde oss også en tur på nattmarkedet i Kota Kinabalu, tilsynelatende det beste markedet i Malaysia. Det var veldig mye rart der. Tonnevis med fisk og skalldyr som lå klar for grilling. Forhåpentligvis var alt fisket “sustainably” hahahaha…. Vi kjøpte oss hver vår krabbe som ble kokt i chillisaus foran oss. Det viste seg å bli veldig mye arbeid for veldig lite kjøtt, men det var godt.

Torunn på marked

Torunn på marked

Vi endte opp med å kjøpe masse mer greier som vi aldri hadde smakt før. Den beste måten å oppleve slike marked på er å snacke litt på alt som de tilbyr, og håpe at man ikke får akutte mageproblemer.
En av de største turistattraksjonene i Malaysia er å klatre opp på fjellet som ligger rett ved Kota Kinabalu. Vi fant ut at det er litt for mye av en turistfelle til at det kan være verdt det. Med engang slike land finner ut at noe er populært blandt turister så legger de til masse teite avgifter. “Conservation fee” går veldig sjelden til conservation, men som oftest i lommene på en eller annen høytstående offisiell person. Det er et hostel som er halvveis opp på fjellet hvor de tar 1200 kroner for en natt på en 14 persons sovesal uten varme (når det er 0 C i luften). Det er ren utnyttelse.

kaien med 1 million kinesere

kaien med 1 million kinesere

Vi dro istedet til noen øyer som lå utenfor Kota Kinabalu. Det viste seg å være minst like mye turistfelle som fjellet.

Strandliv...

Strandliv…

Vi kom til en liten øy med den mest befolka stranden jeg noensinne har sett. I tillegg måtte vi betale et latterlig “Conservation fee” for å få lov til å ligge på stranden. Conservation fee hjalp tydeligvis ikke til å rydde opp i de store mengdene søppel i vannet. Det var tusenvis av kinesiske turister – den verste typen turister, uten hensyn eller måtehold. De vagget rundt med redningsvest og snorklemasker uten å engang innse hvor teite de så ut. Det ble litt av en bomtur for oss som har hatt så utrolig mange perfekte karibiske strender for oss selv.

Fra Kota Kinabalu dro vi videre sørover i provinsen Sabah. Vi endte opp i en stusselig, skitten by som heter Semporna. Denne byen er kjent for å være litt småfarlig fordi det er diverse grupper med militante muslimer i området. Den eneste grunnen til å dra der er som et springbrett til revet og øyene som ligger en times båttur fra byen.
Vi tok første båten til øyene morgenen etter, og fant et greit sted å bo på en øy som heter Mabul. Det var deilig å komme seg vekk fra byen, og fra trafikk. Jeg hater bråkete trafikk, spesielt i Asia. Vi fikk bo i et styltehus, med vann rett under rommet vårt. Det er deilig å ligge i sengen å høre på bølgesvulp, men likevel slippe den bølgende følelsen man har når man er på en båt. Vi gikk litt rundt på øyen og fant ut at det var veldig mange fattige lokale som bodde der.

Tiggerunger

Tiggerunger

Jeg har ingen anelse hvorfor de bodde på en øy langt ute i sjøen uten mange arbeidsplasser, men jeg er heller ikke sikker på om det faktisk var noen voksne i landsbyen ettersom vi bare så hundrevis av unger. Det er kanskje noen få voksne der med et ekstremt behov for å reprodusere seg, skikkelige babymaskiner. I vannet utenfor hotellet vårt var det flere falleferdige kanoer med små nakne unger som tigget penger. Jeg kan ikke fordra å se at folk som ikke klarer å mate seg selv produserer masse unger kun for å få sympatipoeng for tigging.
Vi fikk gjort litt dykking rundt øyene og på revet. Sipadan rev er kjent som et av de 5 beste stedene i verden å dykke. Det skuffet ikke! Det var fantastisk mye liv med engang vi forlot overflaten.

søt fisk i korall

søt fisk i korall

Masse nye fisk som jeg aldri hadde sett før, og vi fikk nærkontakt med 5 gigantiske havskilpadder bare på det første dykket!

Malaysia Skilpadden

Malaysia Skilpadden

Vi fikk sett noen av de kuleste sjøhestene jeg noensinne har sett. De var identiske like til korallene hvor de levde. De hadde til og med korall-lignende biter stikkende ut av kroppen her og der slik at det skulle være umulig å se noe som helst form. Uten divemasteren hadde vi aldri klart å finne dem.

Han fant også en annen fisk som frogfish, som også var komplett og totalt identisk til bakgrunnen. Han pekte den ut for meg. Jeg var 10 cm fra fisken og lurte på hvorfor han pekte på en tilfeldig myk-korall før jeg faktisk innså at det var en fisk.

Krokodille fisk

Krokodille fisk

På det ene dykkestedet utenfor en øy som het Kapilay, hadde de bygget masse undervannshytter. Inni hyttene var det masse fisk og koraller som utviklet seg.

kamuflert sjøhest

kamuflert sjøhest

Vi var veldig fornøyde med dykkingen, og kom tilbake til ferdig servert middag. På menyen var inntørket fisk med gammel ris. Ikke akkurat et gastronomisk måltid, men vi var så fornøyd etter dykkingen at vi ville spist hva som helst.
Alt i alt var vi veldig fornøyd med at vi fikk dykket der, selv om vi ikke fikk dratt ut til Sipadan. Det er altfor populært å dykke der, så man må som regel sikre seg en plas flere uker i forveien. De gir bare ut 400 lisenser for dykking hver dag. Tidligere år har det vært rovdrift på revet, noe som har gjort veldig mye skade.
Etter 2 dager dro vi tilbake til Semporon og fortsatte reisen nordover. Det neste eventyret skulle være elvecruise med orangutaner på Kinabatangan elven

 Posted by at 4:54 pm
des 272012
 

P1020632Vi kom oss trygt frem til Dominikanske republikk etter å ha tilbragt 12 timer på reisefot, inkludert 7 timer i Miami. Det kostet også like mye som vi betalte for å fly fra London til Dominikanske republikk. Ganske latterlig med tanke på at Jamaica og Dominikanske republikk ligger rett ved siden av hverandre. Hvis det fantes direktefly så hadde det tatt 40 minutter. Det er slik det er å reise mellom de Karibiske øyene, det skal ikke være lett.
På flyplassen i Santiago ble vi plukket opp av en fyr som kjørte oss over fjellet til Sosua. Han stoppet ikke å snakke på de 2 timene det tok. Han var veldig interessert i å diskutere alle mafia folkene som tilsynelatende opererer i området. Han fortalte om en tysk leiemorder dame som hadde drept masse folk og flere politimenn. Hun ble heldigvis buret inne.
Torunn sov så jeg ble dermed den som måtte nikke høflig og si ¨hmm¨ annet hvert minutt.
Sosua var mye det samme stedet som vi husket fra sist vi hadde vært der. Vi tok en tur gjennom byen for å finne noe nattmatt og oppdaget at det var faktisk betydelig mange flere prostituerte der enn for 2 år siden. Tynne damer med unaturlig store pupper(dog Dom.repperne er velsignet på det området) i unaturlig trange og korte kjoler var overalt. Det samme med enslige middelaldrende menn som virkelig ikke så ut som de hørte hjemme i de gigantiske utendørs discobarene som dundret technomusikk.
Det er nok ikke et reisemål vi hadde valgt om det ikke var for at vi jobber for en veldedighet der og har en leilighet vi får bo gratis i. Det hjelper på reisebudsjettet.

Klar for amputering

Klar for amputering

Veldedigheten vi jobbet for der var et ganske annet kapittel enn den vi jobbet for i Mexico. Det var et utrolig deilig opplegg for oss veterinærene; vi bare kom der på morgenen og fikk kaffe og deretter lå det et bedøvet dyr på bordet vårt, ferdig klippet,skrubbet og klar til operasjon!
I tillegg så brukte de gode anestesimidler som gjorde at ingen av dyrene begynte å våkne opp mens vi opererte og ingen av dem blødde masse slik de gjorde i Mexico. Veldig deilig og avslappende å kunne operere på samlebånd uten at vi trengte å gjøre noe som helst med medikamentene.
Vi fikk også masse fritid til å slappe av og til å være litt turist. Den ene dagen vi hadde fri leide vi en moped(selv om noen av de lokale sa at det var ¨craaazy¨ å kjøre på veiene der) og kjørte til nummer 1 turistattraksjon i Dominikanske republikk som er et sted som heter ¨ 27 waterfalls¨. Som navnet lett hinter til så er det en dal hvor det er en elv med 27 veldig piktureske fosser som er gjort tilgjengelig for turister.

Dreamteam på nye veier

Dreamteam på nye veier

Det er ikke slike fosser som man ser i Norge som er gigantiske og faller hundre meter ned, men heller en serie med mindre fossefall. Disse får man lov til å klatre gjennom, hoppe ned fra eller skli gjennom helt til man kommer til bunnen.
Etter en humpete og strabisiøs kjøretur på mopeden hvor jeg hele tiden måtte unngå å kjøre ned i store og små livsfarlige hull i veien så var vi langt uti jungelen hvor fosseturen begynte.
Det var et alternativ å kun gå gjennom 12 eller 8 av fossene slik som 99% av turistene gjorde, men vi måtte selvsagt gå gjennom alle 27 (slik som enhver med litt eventyrlyst ville gjort).
Det var veldig moro å skli på naturlige rutsjebaner laget i fjellet som ledet ned til kulpen. Det var en veldig fin regnskog også, nesten ingen andre turister, kun lydene fra skogen. Langs stien plukket vi avocado, mango og pasjonsfrukt som vi spiste på veien opp til fossene.

Bading i kulpen

Bading i kulpen

Fosseklatring Puerto Plata

Fosseklatring Puerto Plata

På veien tilbake til Sosua stoppet vi innom Puerto Plata som er den største byen i området. Mens jeg kjørte på hovedveien kom en annen moped helt bort til min og mannen i baksetet begynte å rope på oss. Det var samme mannen som hadde begynt å mase på oss tidligere på dagen da vi fylte bensin. Samme mannen som maste så mye at jeg hadde miste konsentrasjonen når jeg skulle betale for bensinen at jeg hadde gitt 3 tusenlapper istedenfor 3 hundrelapper. Jeg var ganske irritert på fyren, men han var tilsynelatende bare en hyggelig mann som ville ¨hjelpe¨ oss.

På vei ned fra fossefallet

På vei ned fra fossefallet

Han begynte å kjøre foran oss i et forsøk på å dirigere oss mot sentrum(som vi allerede var på vei mot). Han strekte ut hånden hver gang det kom en sidevei slik at ingen skulle kjøre på oss fortapte turister. Vi prøvde å jage ham vekk, men det var ikke lett, han insisterte på å fortsette å tilby en tjeneste vi ikke ville ha. Når vi endelig kom frem til byen så begynte han selvsagt å spørre etter penger. Da var det ekstra deilig å kunne dra frem lommeboken og vise ham nøyaktig hvor knusktørr den var. Vi hadde ikke en eneste Peso igjen etter fossene.
Vi parkerte mopeden rett ved en bank på byens allmenning. Da kom det 2 folk løpende, han ene skulle ¨passe på¨ mopeden vår, selv om den sto på et sted med 20 andre mopeder, og han andre skulle vise oss til banken, selv om vi allerede var på vei mot banken. Han diltet etter oss en god stund ettersom vi ikke fikk penger ut fra noen av bankene. Etter den fadesen måtte vi bare dra tilbake til Sosua og begge idiotene måtte forlate oss uten å få en peso ut av oss.

Neste dag så ringte klinikken oss og ba oss om å komme innom for å sjekke en schæferhund som hadde problemer med føttene sine. Den stakkarslige bikkjen hadde masse sår på føttene sine, en skikkelig stygg infeksjon med masse larver i. Vi brukte god tid på å rense føttene, dra ut alle larvene, putte på antiseptisk, gi antibiotika og smertestillende etc.
Eieren av hunden var også eieren av et firma som tok turister med på safariturer på Dominikanske republikk. Han var så fornøyd med behandlingen at han gav meg og Torunn en gratis safari til den påfølgende dagen.

Vi synes det var en smule rart med safariturer i et land hvor det ikke er noen dyr og knapt nok noen interessante fugler, men vi kastet oss på, det var tross alt gratis !
Safarituren var i en ombygd lastebil full med tjukke amerikanske turister, så ikke helt vår stil. Det gikk ut på å kjøre langs landsbygden og titte på folkene som bodde der og hva de drev på med.

Unger på skolen

Unger på skolen

Vi fikk gå inn på en skole og se på lokale unger som drev med sitt og deretter inn i huset til noen katolikker som hadde jesus bilder overalt. Deretter fikk vi se noen planter – kaffebusk, kakaobønnetre,

Kakaobønnefrukt

Kakaobønnefrukt

ananasbusk, sukkerør og diverse andre planter. Det var en helt okei tur, men ikke noe jeg hadde betalt for. Vi avsluttet med Dominikansk middag (kylling, bønner og ris) også fikk jeg holde en liten krokodille, noe som jeg allerede hadde gjort noen uker tidligere i Miami.

Etter 2 uker med nesten bare avslapping i Sosua så dro vi ut til et amerikansk tannlegepar som vi hadde blitt kjent med sist gang vi gjorde veldedighet der.

Luksusvila ved sjøen som ble brukt til klinikk

Luksusvila ved sjøen som ble brukt til klinikk

De hadde en villa med svømmebasseng rett ved en forlatt strand. Der skulle meg og Torunn bo alene i 5 dager mens vi gjorde operasjoner ved svømmebassenget. Jeg er utrolig glad for at vi meldte oss til å gjøre frivillig arbeid med slike fordeler!
Vi var faktisk utrolig effektive på de 3 dagene vi opererte. Hver dag begynte assistentene å komme klokken 09.00 og de samlet sammen alle bikkjene og gjorde dem klar.

Felles operering

Felles operering

Alt meg og Torunn trengte å gjøre var å operere dem, også tok de vare på dem når de våknet opp. Noen var utrolig aggressive og glefset etter alt som beveget seg, så jeg følte meg utrolig priviligert som bare fikk dem i sovende tilstand.
Mesteparten av operasjonene vi gjorde var sterilisering av tispene og kastrering av hannhundene. Det var nesten bare tisper. Dominikanerne har en macho kultur. Mennene er veldig stolte og må alltid gi et inntrykk av å være tøffe og harde. Konemishandling er mer normen enn avviket. Derfor er det ikke så mange som like at vi kutter av ballene på hundene deres.
Det var noen andre operasjoner også, som var greit for å mikse ting opp litt. Vi fikk amputere et bakbein på en hund som var blitt påkjørt og jeg fjernet et øye på 2 forskjellige hunder.

Hundesterilisering ved bassenget

Hundesterilisering ved bassenget

Vi opererte over 60 hunder på noen få dager, som vi var ganske fornøyde med. Operasjonene gikk bare kjappere og kjappere helt til vi begge klarte å sterilisere en tispe på under 18 minutter (noe som vi sevsagt er veldig stolte over). Det var egentlig veldig korte dager, vi var stort sett ferdig før 15.00 slik at det var masser av tid for oss til å kose oss på stranden og ved bassenget.
Veldedighetsfolka var veldig greie og ordnet med både lunsj og middag til oss.

Torunn operer en klump på en mann

Torunn operer en klump på en mann

Den ene kvelden var det noe problemer med strømmen i huset vårt hvorav hun amerikanske damen som eide huset kom for å hjelpe oss. Hun var sinna på nattevakten som hun hadde ansatt fordi han ikke var der akkurat der og da. Når han endelig dukket opp kjeftet hun på ham på spansk og han kom med masse unnskyldninger.
Etter hun hadde gått hjem (hennes hus var 100 meter fra villaen vi bodde i) kom vakten bort til oss og begynte å klage og syte på spansk. Jeg fikk bare med meg litt av det, men han var visstnok ikke fornøyd med at en dame drev og fortalte ham hva han skulle gjøre. Det var greit når ektemannen kjeftet på ham, men ikke en dame, han er tross alt en ekte macho mann !
Vi var ikke så veldig interessert i å høre på klagingen hans, men siden han drev og viftet med en ladd pistol så tenkte vi det var best å være høflige. 10 minutter etter vi hadde lagt oss hørte vi skyting rett utenfor huset. Det var litt skremmende ettersom vi tenkte det hadde klikket for fyren, kanskje han hadde skutt sjefen sin!
Vi fant ut dagen etter at han skyter litt innimellom bare for å skremme potensielle tyver, ikke for å skremme uskyldige veterinærer!

Etter Sosua dro vi til Las Galeras som er en liten by ved Samana på nordkysten av øyen. Det er det beste stedet for snorkling og dykking, som var grunnen til at vi dro der. Det var et veldig idyllisk sted, vi bodde på et gjestehus som var langt langt unna nærmeste sivilisasjon. Det var mye fine strender der. Vi fikk ikke så mye sjanse til å snorkle ettersom det regnet de 3 dagene vi var der og i tillegg var jeg syk med ørebetennelse.

LAs Galeras

LAs Galeras

Jeg tror jeg fikk ørebetennelse fordi jeg hadde tilbragt mye tid i Sosua med å leke i bølgene. Bølgene kastet meg frem og tilbake og ørene fylte seg opp med vann, alger og sand.
Jeg tror aldri jeg har hatt så mye smerte før. Jeg brukte 2 forskellige typer smertestillende og 3 forskjellige typer øredråper med antibiotika, antimycotica, steroider og lokalbedøvelse, men ingenting hjalp. Øret mitt var betent og hovent. Øregangen var så hoven at den var helt lukket.
Det ble ikke noe dykking med slike ører.

Santo Domingo sightseeing

Santo Domingo sightseeing

Siste 2 dagene i landet tilbragte vi i hovedstaden Santo Domingo. Vi tuslet rundt i gamlebyen der og så på ruinene. Det var ganske interessant å se hvor Columbus pleide å bo og se de diverse festningene som han hadde bygd. Det ble litt overdose museumer den ene dagen, men vi gjorde opp for det med å drikke ekstra mange øl på kvelden.
Takk for denne gang Dominikanske republikk, vi sees nok igjen

 Posted by at 11:35 pm