okt 082012
 

Den store dagen nærmet seg med stormskritt Dette var øyeblikket vi har snakket om, drømt om og gledet oss til i over 4 år. 4 År med jobbing 9-19 som er vanlig i England der vi jobbet. 2012 og 2013 er vår tid i solen, veldig bokstavelig talt ettersom vi kommer til å holde oss i tropiske strøk.
Alle pengene vi har spart over de siste 4 årene ville vært mer enn nok til å sette inn depositum på et hus, eller oppdra en liten skrikerunge fra årene 0 til 18. Men det er ikke det som er planen, ikke det som gjør oss happy. Vi skal gjøre noe som svært få andre tar seg tid til; reise rundt verden i et og et halvt år.

Under en palme på en øde øy

Når jeg sier reise rundt verden mener jeg selvsagt bare de varme delene av verden. Du finner ikke meg i Sibir eller Alaska med det første. Det er derfor turen vår inkluderer alle kontinentene utenom Antarktis.

Etter en uke i Bergen hvor vi sa farvel til familie og kjente så bar turen til Budapest via London(kun fordi reiseforsikringen er derfra og er kun gyldig om reisen begynner fra England). Budapest var en uke med rydding og løping frem og tilbake til diverse kontorer for å fikse på leiligheen som jeg eier der. Ikke så veldig mye ferie, men ihvertfall så gikk vi fra 8 C og regn til 30 C og sol.
Torunn mener den uken ikke er en del av reisen, men jeg argumenterer med at det er ikke hjemme, dermed er det en del av reisen.
Budapest er et utrolig dårlig sted å kjøpe flybilett fra. Selv om Ungarn er et billig land så er billige flybiletter nesten ikke-eksisterende. Vi hadde ikke akkurat så mange kriterier, ville bare finne bilett til et eller annet sted i Nord Amerika hvor vi kunne få en bilett videre til Mexico. Vi fant en billig bilett til New York med et Ukrainsk flyselskap, men etter et kjapt Googlesøk fant vi ut at det var en dårlig ide å fly med dem. Det var for lav standard, selv for oss, og det sier ikke så rent lite !
De hadde visstnok høyeste kanselleringsrate i tilegg til noen av de mest falleferdige flyene i verden. De har også vunnet den heller tvilsomme prisen for den sureste betjeningen av noen flyselskap.

Flyet vårt til Cancun….det var tross alt billig…

Vi fant et annet fly som Gikk fra Brussel til Cancun, så vi dro der og overnattet på billigmotell før vi fløy med et billigselskap som var minst like tragisk som det ukrainske selskapet. Det var en 14 timer lang flytur uten noen form for underholdning, og de sureste og minst tilstedeværende flyvertinnene som kan tenkes. Det eneste varme måltidet på turen ble servert rett etter avgang når vi allerede var mette av frokost. Ellers sa var det bare tørre kjeks og varmt vann som ble servert, så vi var rimelig utsultet når vi endelig kom frem til Cancun.
Vi sjekket inn på ”hotellet” vårt, som ikke uten grunn var det billigste stedet å bo i hele Cancun, og deretter spaserte vi rett inn i den første turistfellen vi kunne finne. Ettersom vi var totalt utsultet etter 14 timer med kun tørre kjeks og vann så spaserte vi rett inn på forste stedet vi snublet over

Fajiitas med frijoles

var en restaurant med engelsk menu, Mariachi band og turistpriser. Selv om vi betalte 4 ganger mer enn det som et måltid burde koste så var det en uforglemmelig opplevelse; mitt første meksikanske måltid i Mexico. Ekte tacoer og burritoer slik som bare dem med mayablod i årene kan trylle frem. Det er et kryss av bucketlisten.
Det er veldig få ting som slår meksikansk mat når det kommer til gastronomiske opplevelser, dog indisk mat i India er også høyt på listen over mat som må oppleves…men det blir til en annen gang.
Cancun er en turistfelle i samme klasse som Kreta eller Tenerife. Hele stedet ble bygget på 70+tallet som en motvekt til Acupulco som allerede da begynte å få charter turister.
Det er masse fester i Cancun, alle studentene fra USA kommer ned der for å drikke og være promiskiøse. Det er over 4 millioner turister i året i Cancun.
Fra Cancun by, hvor alle de lokale bor, strekker det seg en peninsula med lange strender og drøssevis med hoteller. Hotellene er stort sett eid av rike europeere og amerikanere og gjestene er alle amerikanere og europeere. Meksikanerne kan kun sees der de klipper plenen og vasker lobbyen. Det blir litt feil.
Jeg er veldig glad for at vi valgte a bo i byen, langt borte fra alle de andre turistene og alt det tullet. Det var en litt mer genuin opplevelse der vi satt på vårt skitne falleferdige rom på et familiedrevet esablisiment hvor vi måtte ut med 30 kroner natten, istedenfor 1000 kroner natten i hotellsonen. Vi hadde til og med en grubby takterrasse og et felles toalett som virket. Til og med dusjen virket!
Det var ufattelig deilig å endelig være på et sted med tropiske temperaturer på 35C +, selv om det var en del regn (ulempen med å besøke steder i regnsesongen).
Vi fant fort ut at meksikanerne var noen veldig trivelige folk, selv når de ikke prøvde å selge oss ting. De smiler hele tiden og går ut av sin vei for å hjelpe til hvis vi har noe vi lurer på. Vi spiste mye på slike små gatekjøkken som man støter på hver 20 meter her. Taqueria heter de, oversatt som et greit sted å få billig taco. Det første stedet vi satte os ned kostet alt på menyen ca rundt 5-10 kroner, så det ble en ganske fantastisk lunsj med quesedilla,burritos,tacos,moletas og chimichangaes. Utrolig nok så har vi spist på alle gatekjøkkene som vi har snublet over i Mexico uten at noen av oss har fått den klassiske burrito magen. Det er litt kjedelig hvis man skal gå og tenke på slike ting hele tiden. Vi har bestemt oss for å spise der de lokale spiser, så får det gå som det vil.
Vi traff en meksikaner på hotellet som hadde tenkt seg en tur til Tyskland. Han hadde aldri eid et par sko, han hadde bare sandaler og shorts, og det var slik han hadde tenkt å dra til Tyskland, til Alpene faktisk. Jeg foreslo å investere i et par sko og en anorakk.
Han fortalte oss at den største nyhetene i Cancun for tiden var at krokodillene i Lagunen (som ligger rett i hotellsonen) har formert seg altfor mye i det siste. Det er et stort problem ettersom de har begynt å forville seg ut i turistområdene i jakt etter mat. De hadde visstnok tygd av en del armer og bein på lokale fylliker som pisset i lagunen på kveldstid. Vår nye venn hadde absolutt lyst å vise oss bilder av denne avtygde armen, men jeg takket høflig nei.

Dagen etter vi hadde kommet til Cancun forvillet vi oss inn på et lokalt turistmarked med 100 folk som solgte juggel, og ingen andre turister enn oss. Det ble litt slitsomt, for å si det mildt. Vi ble tilbudt alt fra kokain til sombreroer laget av gull.
En lokal luring som het Freddy klarte å suge oss inn med snakk om gull og grønne skoger, så det ble til at vi booket Chizen Itca tur og dykking med ham. Det var ting som vi uansett skulle gjøre, og det virket som en grei pris.
Dette var dagen vi lærte å aldri bestille noe gjennom en tredjepart ,ettersom det aldri lønner seg fremfor å kontakte de forskjellige firmaene selv. Vi var så krystallklare på hva vi ønsket – 6 dykk pakke; 2 dykk på Cancun rev, 2 dykk på Cancun vrak og 2 dykk i ferskvannshulene. Han gav oss en pris på 210$ som var billigere enn det som jeg hadde funnet på nettet som var 235$. Når vi kom til dykkestedet så hadde han ikke sagt noe om det til dykkefolka og de ville ha nærmere 300$ for den pakken… vi ble ganske sure ettersom vi tapte mye penger ettersom vi allerede hadde begynt å dykke med dem. Enda verre var det å hære at Freddy hadde tatt nesten en tredjedel av pengene selv, hvilket betydde at både oss og dykkesenteret ble taperne i den avtalen..
Det ble ikke noe vrakdykk eller huledykk på oss, men vi fikk noen ganske greie dykk på korallrevene. Vannet var latterlig varmt, minst 25-30 C.

sinnafisken


Vi dykket først på et undervannsmuseum hvor de har laget haugevis med betongstatuer som de har dumpet i sjøen.

Oss med statuen


Over årene så har det begynt å komme litt koraller og slikt på dem, og masse fisk som like å sirkle frem og tilbake slik som fisk gjerne gjør.
Etter dykket fikk vi en 1.2 liter flaske øl av divemasteren.

Øl i Båten


Da var vi ganske happy.

Etter 5 dager i Cancun følte vi oss ganske klare til å komme oss videre fra vårt deilige shabby meksikanske hotellrom. Vi hadde bestilt en pakkeløsning for å dra til et av det syv moderne underverker – Chiczen Itca pyramiden. Det var nok engang et opplegg som vår venn Freddy hadde ordnet for oss, selv om vi egentlig hadde planlagt å ta oss der på egenhånd for å komme før alle turistene.
Klokken 4.30 på natten våknet vi av at hele rommet vårt var kontinuerlig opplyst av lyn. Det plasket ned utenfor,så høyt at vi kunne knapt snakke sammen. Slik holdt det på i 1.5 time, og tordenet kom nærmere og nærmere. Når det var på det værste så braket det så mye at hele bygget ristet og alle bilalarmene i nabolaget gikk av. Det var en skikkelig tropisk storm, ikke mer å forvente når man drar til tropene i orkansesongen..
Vi skulle mæte til bussen klokken 7, men selv om det var bare 100 meter unna hotellet så var det ingen sjangse for at vi kom til å forlate sengen i det været, selv om vi hadde betalt for den. Stormen stoppet belelig nok 6.45 , så da var det bare å pakke snippeskene og komme seg videre.
Det var heldigvis bare oss på bussen, og en ikke så altfor lang liste over dem som skulle på bussen…så det var greit ettersom vi ikke hadde mye behov for å havne i en saueflokk.
Freddy hadde sagt at vi skulle være fremme til pyramiden klokken 9.00, hvilket betydde at bussen måtte være ganske direkte ettersom det var 2 timer å kjøre dertil.
Etter en time på bussen fikk vi en nasty surprise. Bussen dumpet oss av på en gigantisk parkeringsplass langt uti gokk. turistkaos[/caption] Der ble vi sittende…klokken 09.00 både kom og gikk mens vi satt der. En annen ting som kom, men ikke gikk var horder med turister i alle former – feite,tynne,hvite,svarte. Bussen rullet inn, en etter den andre lastet med turister. Vi så knapt en eneste annen turist på hele vår tid i Mexico sålangt, men her var alle i hele yuacutan regionen samlet i vår skjebnes ironi.
2 timer etter vi satt oss inn i den første bussen hadde vi kommet oss inn i den bussen som skulle ta oss til pyramiden. Der satt vi pent og pyntelig med et klistremerke på t-skjorten slik at ikke turlederen skulle miste noen av flokken. Turlederen maste mesteparten av turen, og mest på spansk.
Når vi kom til stedet hvor vi skulle spise lunsj måtte vi stå i kø bak 10 andre fullstappede turistbusser. Gudene må vite hvordan dette stedet er i høysesongen.
Når vi endelig kom oss inn der maten var ble vi gjetet rundt som en og annen flokk med sauer. Takk skal du faen meg ha Freddy.

 Posted by at 4:33 am
apr 112012
 

Å planlegge en tur rundt jorden som skal vare i 12 måneder+ kan være en ganske slitsom prosess,men å så morosamt.
Jeg har planlagt turen min helt uten noen som helst tanke på hva som er praktisk,enkelt eller billig. Dette er en tur jeg har spart til i mange pr, sp da er det egentlig bare å la det stå til og gjøre det man vil.
Jeg er veldig glad i tropiske temperaturer, og minst like glad i tropeøyer, så da var det ganske lett å bestemme seg for å tilbringe de første 3 månedene med øyhopping i Karibien.
Det er over 1700 øyer i Karibien, så jeg satte for meg å besøke 17 av dem, en promille er ikke så altfor verst da 🙂

Deretter blir turen min bare mer komplisert med 5 måneder reising gjennom sør Amerika, massevis av lokale flygninger, og en enormt dyr transpacific flyreise fra sør Amerika til New Zealand til Fiji og samoa.
Turen går så gjennom halve Australia og mesteparten av sør-øst Asia. Det er definitivt ikke en plan for folk som liker pakkereiser til syden hvor alt er ferdig og tilrettelagt som Egon Olsen så passende ville sagt. Her er mer om reiseruten til min RTW.

Det er både pros og cons i forhold til det å kjøpe bilettene på forhånd gjennom et reisebyrå som spesialiserer seg på denslags.
Pros : Med en enkel reiserute kan man ofte spare veldig mye penger på å gå gjennom et reisebyrå som tilbyr spesialiserte RTW pakker. De har som regel mange forskjellige pakker man kan velge mellom, alt etter hvor man vil reise.
Fordelen med aa bestille gjennom et selskap er at da er de ansvarlig for turen din, og hvis planer forandrerer seg så vil du alltids kunne kontakte selskapet. De vil hjelpe deg med den minste praktiske detalj, og kan som regel tilby en høy grad av fleksibilitet i bilettene.
Dvs; hvis du finner ut at Buenos aires er fantastisk digg og du gjerne vil være der 2 uker lengre enn planlagt så kan du bare kontakte dem og forandre paa flybillettene videre uten noe ekstra avgift.
Hvis du bestemmer deg for å kjøpe billettene underveis turene må du belage deg på mange timer med frustrerende søking på nettet etter de billigste mulige billettene, som ikke alltid kommer til å være på de dagene du ønsker. Jeg har funnet at de beste søkemotorene for å finne bra deals er momondo og skyscanner kombinerte søk.

En annen fordel med samlebillett er at du ender ofte opp med å reise med store og anerkjente flyselskap som Quantas, American airlines, British airways og KLM. På en RTW tur kan du fort samle opp nok bonuspoeng med et selskap til å kunne ta en gratis svipptur til Australia på et eller annet tidspunkt. Det vil også være betydelig bedre service og kvalitet på reisen enn du vil få hvis du bare kjøper de billigste av de billige enkeltbiletter for hver flytur på turen.
I Norge er det stort sett STA og Kilroy som kan finne de beste billettene for RTW reiser. Et annet bra tips er å sjekke med britiske RTW selskap som ofte kan tilby betydelig mer fleksibilitet i reiseplanen. Hvis flyet går fra London så burde ikke det være noe problem ettersom man kan fint komme seg til London fra de største byene i Norge for under 500 kroner. Med lav kurs på pundet og høy kurs på kronen. Det er også noen som sier at man kan få enda billigere biletter hvis man starter i et fattig land, for eksempel i Øst Europa, men det blir veldig rotete hvis du ikke snakker det lokale språket.
Her er mer informasjon om de forskjellige type biletter som kan kjøpes: http://wikitravel.org/en/Rtw
Noen av billettene er basert på hvor lang avstand hele turen er(milage), men andre er basert på antall «legs». Fordelene med milage baserte billetter er at du kan ofte inkludere steder som ellers hadde vært altfor dyre å reise til, som feks. påskerøyen.

Cons :
HVIS du har laget din egen plan og ikke er åpen for forandringer så er det ofte best å arrangere billettene selv. I mitt tilfelle så hadde jeg en veldig spesifikk plan i tankene, og selv om jeg fikk prisestimat fra 5 forskjellige reiseselskap som tilbød jorden rundt billett, så var det ingen som klarte å matche den prisen jeg hadde funnet med enkeltbilletter.
Det var noen av tilbudene som var veldig fristende, spesielt med tanke på fleksibiliteten, men 12 måneders begrensningen var til syvende og sist den største grunnen til at jeg ikke kjøpte en samle-billett.
Et slikt eventyr som en RTW reise er så er det fort for at ting tar mer tid enn originalt planlagt. Noen ender opp med å ta diverse strøjobber i diverse tropiske paradis som ofte kan vare i mange måneder.Det er da en synd å skam å måtte komme i en ultimatum posisjon hvor man enten mister 3 svinedyre interkontinentale billetter, eller man blir tvunget til å forlate et paradis.

En annen begrensning som man bør være klar over er at de fleste billettene vil bare la deg reise i en retning, dvs. enten mot vest eller øst. Noe backtracking er lov innad i kontinentene.

 Posted by at 9:37 pm