apr 242013
 

Etter noen dager i Bogota hadde vi fått nok av storbyen og hoppet på en nattbuss til nok en fjellandsby som heter Salento. Salento er i en fjellkjede sørvest for Bogota, og er best kjent som det eneste stedet i verden hvor en spesiell type fjellpalme vokser.

Pusekatt med et godt liv

Pusekatt med et godt liv

Det er en by som er verdt et besøk i seg selv ettersom det er veldig rolig og omringet av fine fjell.
Den første dagen der leide vi hester. Heldigvis kom hestene med en guide som visste hvordan man styrer dem. Jeg har aldri ridd hest før, så var ikke helt klar for
Stig og Torunn på hest

Stig og Torunn på hest

å temme beistet på egen hånd. Det viste seg at det var relativt enkelt, bare sparke litt med foten så føk den avgårde som et olja lyn. Første stykket ut av byen var langs veien, så der tok vi det ganske rolig. Vi gikk rett ned fra fjellet der Salento lå og ned i en veldig vakker grønn dal med en gjennomgående elv.
Det var der moroa begynte. Vi tok av veien inn på en smal sti som gikk langs elven innover i dalen. Der var vår første mulighet til å teste ut hestene våre. Min løp som om livet sto på spill, og Torunn sin fulgte et stykke etter. Jeg hoppet opp og ned i salen som en nikkedukke, og holdt på å le meg ihel hele veien.
Torunn på hest ved elv

Torunn på hest ved elv

Det var akkurat som en sirkusattraksjon, bare med mye finere utsikt og ingen barrierer eller restriksjoner. Vi gikk over diverse elver helt til vi kom innerst i skauen til et fint lite fossefall. Det var altfor kaldt til at vi gadd å bade.
Tilbaketuren gikk veldig bratt opp en gjørmesti. Det var så bratt at jeg var seriøst bekymret for at jeg skulle falle bakover og ende opp med en hest over meg, men den klarte utrolig nok brasene nok engang!
Torunn og Guide på vei ned fjell

Torunn og Guide på vei ned fjell


Vi skal definitivt leie hester eller andre klovdyr flere ganger ettersom det faktisk var veldig morosamt. Jeg har ridd en del kameler tidligere, men det gjør litt for vondt i rumpen til å holde ut mer enn en time eller to.
Vi kjente det ganske bra i ridemusklene etter 4 timer på saddelen.
Dagen etter fikk vi en jeep til å kjøre oss lenger opp i fjellene slik at vi kunne gå opp i tåkeskogen for å finne de unike høyfjells-palmeskogeneDessverre så var det et opplegg hvor eneste måten å komme seg opp i fjellheimen var å ta disse jeepene som fylles opp med turister som skal på samme turen. Vi møtte opp for den første avgangen klokken 07.30, men det var det 30 andre turister som også hadde gjort. Så når vi kom frem til der stien begynte var vi førstemann ut av bilen og på stien. Det var fantastisk fint og uberørt (føles ihvertfall uberørt) langs stien. Akkurat som å gå i en norsk fjellheim, bare med kolibrier, lamaer, tropisk jungel og fjellpalmer. Vi traff på flere melkebønder på vei tilbake fra melkingen av kuene med melkespann trygt festet på eslene. Jeg var glad vi kom oss foran alle de andre turistene. Naturopplevelsen er ikke fullt like magisk når man har en gruppe på 10 tyskere foran seg, og innen ørevidde.
Etter en time med tusling kom vi lenger opp på fjellet hvor en tåkeskog begynte. Mange steder hadde de bygget broer over elven der stien gikk, men broene var bare en enkel tømmerstokk.
Hjemmelagd bro

Hjemmelagd bro


Etter 2,5 timer kom vi til en hytte hvor de lokale Colombianerne serverte oss med en lokal spesialitet; varm sjokolade med ost! Det var ganske perfekt med litt varm sjokolade i den kalde fjelluften. Hytten var omringet av masse forskjellige arter med kolibri som kom til hytten .
Stig og Torunn i palmefjellet

Stig og Torunn i palmefjellet

Prøver å klatre palme

Prøver å klatre palme

Rar Colombisk vaskebjørn - Ouzo

Rar Colombisk vaskebjørn – Ouzo

for å suge nektar fra blomstene de hadde plantet i hagen. Det kom også en søt liten vaskebjørn-lignende skapning ut av jungelen. De lokale fòret den med banan. Vi slappet av en god stund der før vi beveget oss videre mot toppen av fjellet.
Når vi nådde toppen av fjellet var det blå himmel og sol, men vi så skyer i horisonten. Før vi visste ordet av det blåste skyene opp langs fjellsidene og rett i snyteskaftene våre, og tåke var et faktum. Det er kanskje derfor de kaller det for tåkeskog.
Gressende hest

Gressende hest


På veien tilbake gikk vi en annen rute som tok oss forbi de enorme palmeskogene. Noen av de gigantiske palmene kan bli over 80 meter høye, og vokser i 100 år. Det er et ganske spesielt syn. Et syn som vi fikk nyte helt for oss selv ettersom de andre turistene lå milevis bak oss.
Vi dro tilbake til Salento og fikk prøvd ut noen lokale mattradisjoner; Fersk ørret i soppsaus med en gigantisk tortilla (nesten som et flatbrød). Etterpå var vi på den lokale puben og smakte på Colombias favorittsprit – Aguardiente; en blank sprit som smaker litt som Ouzo (lakris).
De andre dagene i Salento hadde vi noe som heter «Set menu». Det er en kombinasjon av retter hvor man først får en grønnsaksuppe, og deretter ris, salat, bønnestuing, stekt banan, og enten kylling eller biffkjøtt. Det er nok til å bli stappmett av, men koster sjelden mer enn 15-20 kroner. Det inkluderer som regel også en fruktjuice, noe som i seg selv ville kostet 30-40 kroner i gode gamle Norge. Utlandet er egentlig ganske fint.
I Salento sentrum

I Salento sentrum


Etter 5 uker i Colombia tenkte vi at det var på tide å komme seg videre, selv om vi gjerne kunne blitt der i 2 måneder til. Dessverre så har vi et tids-skjema å holde oss til. Det er ikke så lett når man bare har 15 måneder å reise på, det er tøft å bestemme seg for hvor man skal dra og hvor man skal droppe. Det er vanskelig å være oss rett og slett.
Neste målet vårt var en by som heter Otavalo som ligger helt nord i Ecuador. Det ble den lengste reisestrekningen vi hadde hatt så langt på turen. Det tok 5 busser, en taxi og 20 timer å komme seg til Otavalo. Vi passerte spektakulære fjellkjeder i sør-Colombia på veien, og krysset grensen til Ecuador uten problemer.

 Posted by at 2:09 pm

Del 19 – Gode dager i Bogota

 Colombia, Diverse saker, Sør Amerika  Kommentarer er skrudd av for Del 19 – Gode dager i Bogota
apr 222013
 

Neste stopp på turen var hovedstaden i Colombia – Bogota.
Bogota har generelt et ganske dårlig rykte, og førsteinntrykket vårt var ikke av en sjarmerende by.

Torunn sykler i Bogota

Torunn sykler i Bogota

Det var mye fastfood og eksos. Vi fant hostellet vårt i et av de mest sentrale strøkene i byen; La Candelaria. Det var ikke noe skilt eller noe, bare en anonym dør i mørket. De slapp oss inn og innkvarterte oss på et av de stusseligste rommene vi har hatt hittil på vår reise. Det var åpent i taket, og iskaldt på et gammelt, morkent og mørkt rom. Det var 2 små madrasser på golvet med masse tepper på.

Bogota sett ovenfra

Bogota sett ovenfra

Bogota er veldig høyt oppe (2400m), og derfor veldig kaldt på kvelden. Morgenen etter en natt på dette rommet var vi begge totalt istapper, så det første vi gjorde var å flytte ut.

Gate i gamlebyen

Gate i gamlebyen

Det er det man får når man velger det eneste rommet i byen som koster 7$ natten når alle de andre koster 12$.
Første dagen dro vi på en sykkeltur av Bogota. Det var en veldig grei måte å se byen på. Vi hadde en guide som forklarte om byens historie på diverse stopp langs veien. Sykkelen min falt sammen etter 15 minutter, men han sendte en assistent for å hente en ny sykkel til meg. På hovedtorget i byen er det en katedral, og 2 politiske hus på begge sider. Det ene er huset til presidenten i Colombia, en relativt godt likt type. På torget drev guiden å snakket i vei om historien til byen når jeg så en gruppe med tenåringer som sto og trippet rett ved gruppen vår. Mens vi tok bilder av bygningene så ville de benytte sjansen til å ta bilder av oss! Det viser bare hvor lite turister det er her, når folk har lyst å ta bilder av oss midt på den mest turistvennlige plassen i byen.

Omvisning på central plaza

Omvisning på central plaza

Vi stoppet innom en sjappe med lokale søtsaker og kjøpte diverse sukkertøy. Det var godt, men veldig vanskelig å spise ettersom det er nesten 100% ren karbohydrat. De kaller det Arequipas.
Vi syklet ikke bare innom turiststeder, de tok oss også med inn i ghettoen. Det var en grei måte å få sett mange deler av byen vi aldri hadde drømt om å dra til alene. Guiden sa at det burde gå greit om dagen, men ikke etter mørkets fall. Vi ble instruert i å legge vekk kameraene idet vi syklet mot horestrøket. Det ble etter hvert veldig klart hvorfor de lokale horene ikke liker å bli tatt bilder av; de var uhyre lite attraktive. Jeg har sett mer attraktive damer i zombie filmer. De var ute i gatene med trange, gjennomsiktige fiskenett kjoler og tanga truser. Fettet presset seg ut mellom nettingen i kjolen og alle andre steder der det var forsøkt presset inn. Hvordan noen kan finne på å betale for noe som helst på den gaten er veldig vanskelig å forstå.

Stig kjøper frukt

Stig kjøper frukt

egg noen?

egg noen?

Det var rett og slett en bra reklame for abstinens.
Vi var også innom et gigantisk frukmarked hvor vi fikk smake på 7-8 frukter som jeg aldri engang har hørt om før vi dro der. En av dem var en gul frukt med hvitt fruktkjøtt rundt en stor kjerne. De var veldig gode å suge på. Det var faktisk en kakao bønne som var kjernen, så alt som skal til etter man spiser fruktjøttet er å tørke den i noen dager og voila; Sjokolade!
De solgte også egg der i enorme kvantum. Tusenvis på tusenvis av egg lå strødd omkring.
Guiden vår tok oss også på en tur for å se masse lokal grafitti, noe av politisk karakter. Deretter var vi innom en obligatorisk kaffe roasting fabrikk hvor vi fikk servert nydelig fersk Colombiansk kaffe…hmmmm…..

Unge opp-ned i grafifiti

Unge opp-ned i grafifiti

Siste stoppet på turen var innom et tyrefekting stadium. Vi hadde ingen interesse av å se tyrefekting, men det var heldigvis ikke derfor vi var der. Ordføreren i Bogota har, som den eneste ordføreren i Colombia, avsluttet all tyrefekting i byen ettersom det er tortur av dyr for underholdning. Dessverre så er det fremdeles tyrefekting i alle de andre store byene i landet ettersom de regner det som en del av kulturen, en «tradisjon».
I tyrefekting stadiumet i Bogota har de en skøytebane for ungene, minst like bra underholdning, bare minus tortureringen.

Feit naken dame

Feit naken dame

Typisk Picasso

Typisk Picasso

Bogota er kommet lenger enn de fleste europeiske byer når det kommer til fotgjenger og sykkel-vennlige tiltak. Hver helg så sperrer de av en av de største gatene i byen for biler slik at folk kan gå og sykle midt i gaten.
Vi traff en dame fra et bloggsamfunn som jeg har vært aktiv på i mange år ettersom hun tilfeldigvis var i byen akkurat de samme dagene som jeg var der. Hun er også fra Norge, faktisk første nordmann vi har truffet på hele turen vår. Hun bodde på et hotell et stykke utenfor sentrum. De som jobbet på hotellet hennes drev hele tiden og snakket om hvor skummelt og farlig Bogota er. Ifølge dem så var den eneste trygge drosjen den som de hentet til henne, som tilfeldigvis kostet dobbelt så mye som alle de andre drosjene. Ganske dårlig gjort å skremme turister på den måten. I Bogota er det absurd mye drosjer, og alle sammen er gule og har telefonummer på siden, ganske så trygt å ta hvilken som helst drosje. Vi følte oss aldri utrygg på tiden vi var der, og eneste begrensingen vi hadde var å ikke gå til ghetto strøkene på kvelden. Ellers så gikk vi rundt i sentrum på kvelden uten at noen prøvde seg på noe.

Etter noen dager i Bogota hadde vi fikk nok av storbyen og hoppet på en nattbuss til nok en fjellandsby som heter Salento.

 Posted by at 4:36 pm
apr 142013
 

San Gil – en rolig fjellandsby Ha Ha

Vi sa farvel til kysten og hoppet på en nattbuss som gikk sørover, opp på fjellene. Vi skulle til en liten landsby som heter San Gil. Det er Colombias ekstremsport hovedstad med tilbud om alt fra å rappellere ned en 100 meter høy foss til paragliding, rafting i grad 5 stryk, mountain biking og canyoing.

San gil

San gil

Vi fant det beste hostellet vi noensinne har bodd på. Det hadde en veranda rett over hoved plazaen i San Gil i tillegg til å ha svømmebasseng, sauna, blueray spiller med Hd-tv, massasje og en egen restaurant med den mest nydelige indrefilèten jeg har hatt. Indrefilèt med champinon saus, potetstappe og grønnsaker for 50 kroner (inkludert et glass med øl) er ganske så uslåelig.
Planen om en natt ble fort gjort om til 3 netter. Det er en fordel med å reise over lengre tid er at man kan alltid bli lengre på steder som viser seg å være bra.

Skall av insekter

Skall av insekter

San Gil er en fin liten by med smale gater, gamle kirker og gode mattradisjoner. En av de tingene de spiser der, som oss Europeère vanligvis ikke ser som mat, er maur. De er veldig glad i en spesiell type maur med stor rumpe som de liker å frityrsteke og spise som snacks. Dessverre så var det utenfor maur-sesongen når vi var der slik at vi ikke fant dem uansett hvor mye vi letet.

Gjeter i Villa Nuevo

Gjeter i Villa Nuevo

Den ene dagen tok vi en buss som gikk enda lenger opp i fjellet til en enda mindre landsby hvor de lokale driver med sitt, og turister er mangelvare. Fra der gikk vi en sti som gikk gjennom et uttørket fjellterreng med fantastisk utsikt over området. På enden av stien fant vi en enda mindre fjellandsby som så ut som den hadde stått stille i utviklingen for de siste 200 årene. Det var veldig fint, og veldig stille der.

Vi spaserte gjennom uasfalterte gater uten å møte noen andre enn en og annen geit eller ku.
Planen vår i San Gil var å prøve rafting ettersom vi aldri hadde gjort det. De som vi skulle rafte med mente at det skulle gå greit for oss å rafte i et stryk som var styrke 5 (max styrke) selv om vi aldri hadde vært i en flåte før.
Vi ventet i 2 dager,

Søvnig hund i Villa Nueva

Søvnig hund i Villa Nueva

første dagen var det ikke nok folk, og andre dagen var det 10 folk som alle ville være med. Vi kjørte ut til der som strykene var, og når vi kom der så sa de at vi ikke fikk lov å rafte den dagen ettersom vannet var altfor sterkt. Det var ganske skuffende ettersom vi hadde brukt mesteparten av dagen for å gjøre oss klar og for å kjøre ut til der som elven var. Resten av dagen ble det øldrikking i bassenget sammen med 1 hollender, 1 amerikaner og 2 østerrikere som vi hadde blitt kjent med.
På kvelden dro vi utenfor byen til en bar som også hadde en TEJO hall. Tejo er nasjonalsporten in Colombia. Det består i å kaste en tung blyklump ca 20 meter for å treffe en liten kasse med leire i. I midten av leiren ligger det en liten pakke med krutt. Det er om å gjøre å komme nærmest kruttet med blyballen. Hvis blyklumpen treffer kruttet så eksploderer det med masse gnister og høyt smell. Det er derfor de ligger Tejo banene langt unna sentrum av byen.

Stig spiller Tejo

Stig spiller Tejo

Etter vi hadde drukket en del øl og observert de lokale proffene i en halvtime så dristet vi oss ned på banen for å se om de lot oss slippe til litt. De tjukke middelaldrende halvfulle colombianerne ble veldig glad når vi kom ned på banen. Ikke så mye på grunn av meg, men mer for de 4 jentene som var med meg. Jentene gav fort opp på Tejo spillingen ettersom det er en ganske så enkel mannsdominert sport. Å kaste en blyball på krutt mens man styrter ned masse øl er en perfekt sport for Male-bonding.
Etter hvert kom det en gjeng med andre turister, så jeg spilte Tejo med dem i 2 timer mens Torunn og de andre jentene satt på siden og ble skjenket av de lokale luringene. Den ene ølen etter den andre dukket opp foran jentene, og innimellom også små glass med Aguardiente, som er den lokale brennevinen. De stakkars sveitsiske jentene som vi var med ville ikke si nei til ølen for å være høflig, men etterhvert begynte de å ta ølen med seg på do slik at de kunne tømme den ut.
Tejo er en fantastisk primitiv sport, men pussig nok veldig avhengighetsdannende. Jeg var besatt på å treffe kruttet, men på de fleste kastene mine klarte jeg ikke engang å treffe leirekassen!
Vi var 10 stykker som holdt på i 2 timer, og bare 2 ganger klarte noen å treffe kruttet. Det er vanskeligere enn det ser ut som!

Villa De Leyva- Den fineste byen i Colombia Feeling Good

Etter 3 dager der dro vi videre til en landsby som heter Villa De Leyva. Det var definitivt den fineste byen vi var innom i hele Colombia. Det er den eneste originale kolonianske byen i landet. At den er koloniansk betyr egentlig bare at orginalarkitekturen til spanjolene som bygde byen er velbeholdt. Det er ingen høye hus der, og alle gatene er laget av brostein. Villa de Leyva har også den største plazaen i landet; en gigantisk brosteinbelagt plass med en liten ønskebrønn i midten.
Villa De leyva ligger bare 3 timer fra hovedstaden Bogota, noe som gjør at byen er blitt et yndet sted å dra i helgene for mange av de rike Bogotaerne. Det i seg selv har gjort at prisene i byen er ganske høye, spesielt i helgene. Vi gikk ut den ene kvelden og spiste noe som jeg bare kan beskrive som det verste måltidet jeg har hatt på hele turen (kanskje til og med i hele livet) til en relativt høy pris. Jeg betalte 80 kroner for en tørr, brent, seig og relativt uspiselig bankebiff av ukjent oprinnelse. Det var kvalmt. Huskatten fikk 80% av måltidet mitt, så han var fornøyd.
Høyt på et fjell over byen står det en Jesus statue, akkurat som den i Rio De Janeiro, bare ikke fullt like stor. Det var verdt en liten klatretur for en fantastisk utsikt over hele Villa De Leyva dalen. Vi var godt og vel 3000 meter høyt når vi kom opp der. Vi tok noen bilder sammen med godeste Jesus, og gikk ned igjen akkurat idet det begynte å høljregne.
Vel nede i byen traff vi tilfeldigvis amerikaneren Nick igjen, samme fyren som vi hadde truffet i San Gil noen dager før… veldig tilfeldig.

Torunn i stilige kolonianske gater

Torunn i stilige kolonianske gater

Vi gikk på en pub med Nick og fikk høre alt om hans reise og liv. Nick jobbet som kampanjeleder for en av de mange Barack Obama kampanje kontorene, så etter at Obama vant valget så var det ikke så mye å gjøre der lenger. Han bestemte seg da for å heller dra rundt Sør Amerika, noe som for oss virker som den mest logiske tingen å gjøre.
Den andre dagen vår i Villa de Leyva så leide vi sykler og syklet rundt halve dalen. Det var et fint område, men veldig varmt og tørt. Litt sånn ørkenterreng. Vi var innom en penis-park.

Stig klemmer feit kuk

Stig klemmer feit kuk

Der var det mye kuk, i alle størrelser.
De innfødte bygget alle de store steinkukene for over 2000 år siden i fruktbarhetens navn. Når de kristne begynte å komme til området så ble det selvsagt bråk. De ødelagte en del av disse statuene, og ironisk nok bygget de et kloster med samme steinen.
Heldigvis så hadde de ikke revet alle statuene, så det var fremdeles massevis av kuk der når vi besøkte stedet.. Det var ihvertfall et par hundre statuer der, noen var sikkert over 5 meter høye, mens andre var veldig tjukke. Alle størrelser og tykkelser på et sted. Det var ingen baller der da, men det ville muligens blitt litt mer utfordrende å lage.

Gigantisk Kronosaur

Gigantisk Kronosaur

Vi var også innom et fossilmuseum som ligger midt i ingenmannsland. Det er lokalisert der fordi hele huset var bygget rundt et gigantisk dinosaurfossil som ikke var flyttet på siden det ble gravd frem. Dinosauren var veldig stilig, og var over 10 meter lang. Det er det best bevarte fossilet av den type dinosaur -Kronosaurus- i hele verden. Det var en svømmende dinosaur som lignet mest på en gigantisk hai, bare med svære finner som lignet på armer og bein. Når vi sto rett ved hodet dens og så på de gigantiske 30-40 cm lange hjørnetennene så var det veldig lett å forestille seg at dette monsteret terroriserte de forhistoriske havene. Den var ca 200 millioner år gammel. Veldig stilig.
Resten av museet hadde diverse andre fossiler, mest ammonitter, men også en og annen forhistorisk fisk. Det er umulig å forestille seg at noen som helst kan tro at jorden er 5000 år gammel når det finnes så konkrete bevis som disse fantastiske fossilene. Det er vel bare slik at folk tror det de har blitt fortalt av andre, selv om det er beviselig feil.
Neste stopp på turen var hovedstaden i Colombia – Bogota.

 Posted by at 9:36 pm