des 022013
 

I Townsville bodde vi med Anja og mannen hennes Troy. Anja er en veterinærstudent, og så altfor villig til å fortelle oss hver minste detalj om det livet. Hun klaget i det lange og hele om hvor dårlig studiet hennes var, selv om for oss høres det absolutt brilliant ut. Det viser bare at studenter finner alltid noe å klage over, selv i et tilnærmet perfekt studium. Vi forlot dem dagen etter for å dra til en øy utenfor Townsville med det tiltrekkende navnet “Magnetic Island”. Vi kjøpte en luftmadrass og et telt for å slippe å betale så altfor mye på svindyre hosteller fremover. Vi begynte å gå tom for couchsurfere, så hadde bestemt oss for å gjøre camping på resten av reisen.

Torunn slapper av på Magnetic island
Torunn slapper av på Magnetic island

Magnetic island var en velfortjent strandferie. Ingen av oss turde å svømme i sjøen, men vi var helt fornøyd bare ved å ligge ved bassenget og drikke øl. Folka der sa at det kunne være dødelige maneter i vannet. Vi fikk også sett en del av øyen på de 2 dagene vi var der.

bassenget vårt

bassenget vårt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi var innom et sted hvor vi fant en gruppe med “rock wallabies” som er en spesiell type mini-kenguru som hopper rundt mellom kampsteiner. Det var ganske så kult å sitte midt blandt dem og se på dem spise. Flere av dame-kenguruene hadde små babyer i pungene. Det eneste vi så var et par øyne og 2 store ører som tittet opp, og innimellom en hånd som kom ut for å ta tak i et nærtliggende salatblad.

Kenguru spiser grønnsak
Kenguru spiser grønnsak

 

Torunn leker med berg-kenguru

Torunn leker med berg-kenguru

Stig møter Wallaby

Stig møter Wallaby

Rett ved kenguru-kolonien var det en lang-grunn strand. Vi vasset en noen meter ut i vannet og stilte oss på en stein. Etterhvert begynte det å bli ganske mange haier rundt oss. Det var akkurat som haisommer- alt vi så var en dorsalfinne som dukket opp fra tid til annen. Det var minst 5-6 haier der. Det virket som de var mest opptatt med å fange småfisk, så vi tok sjanse og hoppet ut i vannet og kom oss på tørr grunn. På veien holdt vi på å tråkke på flere små rokker, som også kan bli ganske sinna. Senere dro vi opp i en svær skog rett i nærheten. Det var en skog som tilsynelatende skulle ha ganske mange koalaer. Det var en ting vi virkelig hadde lyst å oppleve i Australia – se en ekte vill koala.

en vill koala bjørn !
en vill koala bjørn !

Etter en time med tusling så det ut som det ikke ble noen kosebjørn på oss. Heldigvis benyttet Torunn seg av supersynet (som hun fikk etter en operasjon i England) til å se en hårball som lå krøllet sammen oppå en kvist. Det var ikke så mye liv i bjørnen ettersom de sover mesteparten av dagen (22 timer av døgnet), men vi fikk kommet ganske nær uten at den brydde seg. På veien tilbake til teltet vårt var solen godt på vei ned og tusenvis av papegøyer og andre fugler sirklet rundt alle trærne i området. Kookaburraene er noen spesielt rare fugler som lager veldig mange sære lyder.

Teltplassen vår..
Teltplassen vår..

Kvelden i teltet ble litt for innholdsrik for min smak. Først hadde jeg problemer med å sove fordi noen tenåringer i hytten ved siden av teltet vårt fylte 20 og hadde full bursdagsfest. Når de endelig sluttet å synge så var jeg dødtrøtt og klar for å sovne. Det varte ikke lenge… Når området ble stille så var det et eller annet som ruslet i jorden rundt teltet vårt

Irriterende pungdyr
Irriterende pungdyr

…jeg ignorerte det en stund, men det fortsatte å komme. Plutselig så jeg et par store øyne som var INNI ytterteltet vårt og jobbet hardt for å komme inn i innerteltet. Jeg fikk jaget dyret vekk og løp etter det til det var langt oppi et palmetre, men noen få minutter senere våknet jeg til to middels store pelsdyr i ytterteltet vårt som var godt på vei til å komme seg oppi luftmadrassen. Jeg fant ut at vi faktisk hadde litt kjeks og slikt i en av sekkene, så det var nok det de var ute etter. Ettersom kjøkkenet var stengt hadde vi ingen sted å gjøre av maten. Jeg tenkte kanskje å legge det utenfor teltet som en offergave til disse dyrene, men Torunn mente det sannsynligvis bare ville tiltrekke flere. Så vi endte med å sove med sekken midt mellom oss, hvor de ikke våget å komme…det virket forsåvidt. Jeg fant ut dagen etter at det sannsynligvis var pungdyr som hadde plaget oss. Vi traff et døgnvilt pungdyr ved frokosten, ute i sollyset. Den siste dagen ble vi liggende ved bassenget å drikke øl. Den ene pitcheren etter den neste, kostnadene ignorert med tanke på hvor mye glede vi fikk av alle ølene! Vi dro tilbake til Townsville og tilbragte en kveld til sammen med veterinærstudenten. Neste dag gikk vi en tur opp til en topp i Townsville, der vi hadde utsikt over hele området og havet. Etter det dro vi og besøkte Torunns gamle arbeidskollega, Kelly, hennes mann og to barn. Kelly er fra Australia men bodde mange år i England der hun jobbet som dyrepleier sammen med Torunn i noen måneder. Hun og familien bestemte seg for å dra til Australia for å bo der, noe som er fullt forståelig. Townsville er et av stedene i Australia med best vær og minst regn. Kelly disket opp med lunsj og vi hadde et par koselige timer med mimring og prat. Kelly trivdes godt å være tilbake i Australia, men noen måneder tidligere så hadde hun hjerneslag. Hun var midt i 30-årene, og det var bare såvidt hun overlevde. Da vi besøkte henne så var hun enda ikke tilbake til jobb og hun følte seg svak, men ble gradvis bedre. Det var godt å snakke med henne og dele hennes traumatiske opplevelse. Det kan få hvem som helst til å sette mer pris på livet og ting som betyr noe, for før du vet ordet av det kan noe slikt skje.

 Posted by at 5:08 am
nov 302013
 

Bundaberg  Oops

Vi kjørte videre nordover mot Bundaberg dagen etter. Der bodde vi med et eldre ektepar som hadde åpnet huset sitt for diverse couchsurfere. De bodde rett utenfor Bundaberg i en liten by som het Bargara, kjent for skilpadder.

Stig og gigantflaske rom

Det virket som de likte å dulle for ungdommer siden alle deres barn hadde flyttet hjemmefra de siste årene. Vi fikk litt følelsen av å ha fått nye fosterforeldre når vi bodde med dem, ettersom det var alskens regler som vi gjorde vårt beste for å hedre. Bundaberg er kjent i Australia som hjembyen til hele landets favoritt rom – Bundaberg rum. Vi var innom fabrikken, men gadd ikke kjøpe noe siden det var overpriset. For å kjøpe alkohol i Australia må man som regel innom såkalte “Bottle shops”. Det er omtrent som vinmonopol, og nesten like dyrt.

Vi dro til et sted der fostermoren vår sa at det skulle være bra å snorkle, men når vi kom det fant vi ut at det ikke fristet så veldig mye. Det var skarpe steiner, uklart vann, sterke strømme og fare for hvithai og/eller dødelige maneter. Det er ikke verdt det for å potensielt se noen søte gullfisk, spesielt ikke siden vi uansett skulle dykke på revet.
Vi gikk heller på stranden og drakk en stor flaske med Bundaberg ingefærøl. Ingefærøl med ekte ingefær er digg.

Solndegang i Bundaberg
Solndegang i Bundaberg

 

 

 

Rockhampton Furious
Dagen etter fortsatte vi nordover til Rockhampton hvor vi bodde med sprengstoffspesialisten Bryan i Yeppon, en landsby ved kysten. Han viste oss mange morsomme videoer av noen av hans beste eksplosjoner. Vi fikk også gått noen jungelturer nær kysten.

Oss og sprengningseksperten
Oss og sprengningseksperten

Vi gikk på en sti i skauen da jeg plutselig oppdaget at det var noe som beveget seg der jeg skulle til å sette foten. Det var en svær gul slange midt på stien. Heldigvis slapp jeg unna med skrekken.

Busk-kalkun

Busk-kalkun

Ikke mer enn 10 minutter senere holdt Torunn på å trakke på en annen slange, og noen minutter senere dukket det opp en 1 meter lang varan. En tur i skauen i Australia kan være en skremmende opplevelse, det er liv overalt hvor man går! Det var mange ganger vi hørte lyder i buskene også, som bare viste seg å være busk-kalkuner. De graver og samler pinner og slikt for å bygge seg en svær haug. Jeg tror det er et slags rede, eller slott, en av de to.

 

 

 

 

 

Vi tok farvel med Bryan og fortsatte reisen nordover. Det ble veldig mye kjøring på vår roadtrip mot Cairns, kanskje mer enn jeg hadde trodd det skulle bli. Heldigvis er veiene veldig bra slik at man stort sett kan kjøre i 120 km/t. På ett tidspunkt på turen videre mot Townsville bestemte jeg meg for å ta av hovedveien på en tilfeldig sidevei for å se etter dyreliv.

Bushwacked !
Bushwacked !

 

Veien jeg tok av ble grusvei etter hundre meter, og etter 10 minutter kjøring befant vi oss midt i det som føltes mest som totalt uberørt

Kenguru familie
Kenguru familie

“bushland”. Det tok ikke lange tiden før kenguruene dukket opp. Kenguruer er noen morsomme skapninger, kanskje de morsomste i hele verden der de hopper rundt og passer sine egne saker. Det var kveld og begynte å bli mørkt så vi kom oss ut av skauen så fort vi kunne. Et motorstopp der ute hadde vært krise. Kun Crocodile Dundee kunne reddet oss da.
Selv langs hovedveien så vi masse kenguruer. Veldig mange døde kenguruer ligger strødd langs veiene. Det er ikke så lett å svinge unna når en kenguru kommer hoppende inn i kjørebanen.

 

 

 

 Posted by at 7:40 pm
nov 292013
 

 

jakten på nebbdyr i Victoria Point

Vi kom frem til et lite tettsted utenfor Brisbane som het Victoria point.

Victoria point

Victoria point

Det ligger rett ved sjøen, og virker som et sted hvor de litt rikere Brisbanerne bor. Vi kom akkurat i tide til å se en vakker solnedgang i sjøen. Akkurat når fargene var på sitt beste dukket det opp en flokk med delfiner. Et tjuetall delfinfinner dukket opp av vannet og beveget seg synkront ut mot det forsvinnende sollyset.
Deretter fant vi gaten hvor våre nye lokale venner bodde,og hvor vi skulle bo de neste dagene.
Vi ble fort kjent med Tim og Kassandra og fant ut at vi hadde mye til felles. De var et veldig hyggelig ektepar i 30 og 40-årene som jobbet  hardt mot sin drøm om å reise rundt verden på ubestemt tid. Leiligheten deres var veldig liten og intim, men de fant likevel plass for både meg og Torunn til å bo med dem.

Sammen med Treehuggers

Sammen med Treehuggers

Det er slike folk som gjenoppretter min tro på gode mennesker. De serverte oss en original vegetar potetstuing til middag, og resten av kvelden ble vi sittende å snakke.

De var begge to «treehuggers», hvilket vil si at de var aktiv i lokale miljøverngrupper, noe som selvsagt er beundringsverdig i seg selv.

Første dagen så lånte vi syklene deres og utforsket en del naturparker rundt Victoria point. Det var mye fine skoger og slikt der, men det vi virkelig håpet på var å støte på en Koala Bjørn eller et nebbdyr. Vi var desverre ikke så heldig til tross for iherdige forsøk på å finne nebbdyrene. Vi fant en kulp som het «Platypus sea», og hadde bilde av et nebbdyr. Når vi nærmet oss kulpen så jeg noe som hoppet kjapt ut i vannet…muligens et nebbdyr, men for kjapt for å vite sikkert. Jakten fortsetter….gir meg ikke før jeg finner et forbasket nebbdyr !
Vi kjørte også ut til en beskyttet skog hvor noen ildsjeler hadde sluppet løs en haug med koala-bjørner. Vi tilbragte tid på et læringssenter om hvor vanskelig det er å være koalabjørn no til dags, og deretter tuslet vi rundt i skauen i 2 timer ute å finne noen. Hvordan de har klart å bli utrydningstruet er vanskelig å forstå med tanke på hvor flinke de er til å gjemme seg.

 

Brisbane

Vi tilbragte en dag i storbyen Brisbane. Det var en ganske så fin storby, veldig moderne og veldig «happening». Australerne har virkelig forstått hele greien med livsnytelse. Alle de australske byene vi dro til hadde enorme falske strender bygget rundt enorme utendørsbasseng, og alt var gratis!  Det var ikke så veldig aktuelt å bade i den skitne by-elven, eller å prøve å finne veien til et sted langs sjøen hvor man kan bade. Mange er bekymret for å bade i sjøen fordi det er masse maneter der som kan drepe folk, i tillegg til haier som spiser folk. Derfor har alle byene alternative badeplasser. I Brisbane var det ett absolutt idyllisk strand-basseng langs elven.

Bystranden i Brisbane

Bystranden i Brisbane

Hvis jeg bodde i Brisbane vet jeg hvor jeg hadde tilbragt tiden min. Vi vandret rundt i byen en hel dag for å suge inn atmosfæren, se noen tradisjonelle bygninger og drikke litt lokal-øl.
Strand-området var ikke det eneste området for avslapning som Brisbanerne hadde. Det var også en gigantisk park med fargefulle trær og bråkete papegøyer, omringet av høyhus. Det var en deilig liten frisone for de lokale.

Torunn i Brisbane

Torunn i Brisbane

 

Brisbane er nok en av de mer behagelige storbyene jeg har vært i, hadde definitivt ikke hadde noe imot å bosette meg der. Det hjelper også på at de har sol og fint vær nesten året rundt. Det verste med Brisbane var at parkeringen kostet en formue.
Vi dro tilbake til Victoria Point og laget et bedre måltid til treklemmerne.

Sentrumsgater i Brisbane

Sentrumsgater i Brisbane

 Mitt første innbrudd..

Dagen etter var tiden inne for å si farvel til våre nye venner og fortsette på reisen mot Cairns. Vi gikk ut sammen med Kassandra når hun skulle på jobb, og begynte å kjøre nordover. Etter 10 minutter i bilen fant vi ut at vi hadde prestert å glemme alle pengene våre inne i huset. Det var en veldig kjip situasjon å være i. Kassandra og Tim jobbet, og vi hadde ingen måte å kontakte dem på, men vi måtte finne pengene før vi kunne dra videre.
Vi kjørte tilbake til huset deres og tok vårt første steg mot en kriminell løpebane. Vi var i en desperat situasjon hvor det eneste valget vi hadde var å finne en eller annen måte å bryte oss inn i huset på. Jeg gikk langs hele huset og sjekket alle vinduene. Det var et vindu på baksiden som var åpent, men for å komme inn der måtte jeg ha ødelagt deler av vinduet.

 

Etterhvert fant jeg et vindu på fremsiden av huset som var delvis åpen. Det var en liten hamp på innsiden som vi på oppfinnsomt vis måtte prøve å få opp. Vi følte oss veldig utsatt der vi styrte på med å bryte oss inn i huset. Noen naboer sto kun noen meter fra oss og jobbet med hagen. Blikkene de sendte oss var ikke av den gode sorten. Torunn måtte forklare i det lange og det hele at vi var venner med Kassandra og hadde glemt lommeboken, men de var ikke overbevist. De hadde lyst å ringe til politiet, noe som gjorde vår jobb mye vanskeligere. De må ha trodd vi var de mest uprofesjonelle innbruddstyvene noensinne som bryter seg inn midt på dagen, gjør kjempemye innsats for å ikke ødelegge noe, og deretter diskuterer ransforsøket med naboene.

Brisbane skyline

Brisbane skyline

Vi måtte bare ta våre sjanser, fortsette innbruddet og håpe på at vi ikke endte opp i en celle. Etter mye om og men, etter å ha gitt passnummerne våre til naboene, fikk jeg laget en spesiell stokk som jeg fikk åpnet hampen på innsiden av vinduet med.
Jeg klarte å løfte Torunn opp til vinduet og dytte henne inn oppå kjøkkenvasken på en fantastisk lite grasiøs måte. Vi var inne ! Vi var offisielt innbruddstyver i Australia. Torunn fikk ryddet sammen alt rotet vi hadde laget på kjøkkenet, hentet lommeboken og låst døren og vinduet.
Vi sendte en melding til Kassandra og fortalte henne hva vi hadde gjort, bare så hun ikke skulle bli altfor overrasket når naboene informerte henne om skurkene senere på dagen.

 

 

 Posted by at 12:57 pm
nov 282013
 

Innen vi hadde klart å finne veien ut av labyrinten Sydney var det allerede begynt å bli mørkt…og vi som dro fra Manny grytidlig for å komme oss ut av byen før rushtrafikken. Vi hadde kjørt så mange ganger feil at vi endte opp med å kjøre forbi den samme bompengestasjonen 3 ganger…takk og farvel til 100 kroner..

Veien nordover….
4 timer senere kom vi frem til en liten landsby som het Old Bar rett ved den større byen Taree.

Oss og Grandma i Old Bar

Oss og Grandma i Old Bar

Der bodde Wanda, som var vår nye couchsurfer vert. Hun er en naturopath og er glad i å ta bilder av folk sine sjeler. Wanda tok oss med rundt i nærområdet og til en skog som var full av skrikende gigant-flaggermus. De kaller dem flying fox i Australia. Det var en ganske stilig skog, hundretusenvis av flaggermus kranglet om plassen på grenene i trærne der. De er ganske søte når man kommer nær dem, men det er en dårlig ide å stå for lenge under flaggermus-trærne. Bomber faller der. Denne skogen ble også vårt første møte med busk-kalkunen. Våre første busk-kalkuner var veldig spennende, men vi fant fort ut at det ikke er mulig å gå inn i noen skoger i Australia uten å treffe en drøss med dem. Som regel så var vi ute og letet etter ett eller annet spennede dyr, også hørte vi rusling fra buskene, og det endte alltid opp med å være en busk-kalkun. De lager veldig mye bråk der de går, og er ikke spesielt smarte eller raske. Det er intet mindre enn et mirakel at de ikke er utryddet for lenge siden.

Flaggermus som sover

Flaggermus som sover

Wanda tok oss også med til skauen rundt stranden og diverse fritidsområder rundt Old bar. Det var spesielt digg rundt skumringen når alle trærne kom til live med tusenvis av skrikende fugler. Papegøyer i alle farger kom ut for å lete etter sine favorittbær. Vi så mer fugler i et vanlig nabolag på en kveld enn vi gjorde på en uke i regnskogen i Ecuador. De fleste fuglene er en spesiell regnbuefarget papegøye. For de lokale var de omtrent like spennende som en måke, så de lurte på hva som foregikk når vi prøvde å ta bilder av disse fuglene.

 

 

 

 

 

Backpacker paradiset Byron Bay og hippie-landsbyen Nimbin

 Vi sa farvel til Wanda etter en deilig frokost i hagen hennes omringet av skrikende papegøyer. Roadtrip i Australia er en ganske så behagelig opplevelse. Veiene er perfekte og går alltid rett frem gjennom bushland og ørken-områder. Vi kjørte av hovedveien et stykke for å få med oss litt av naturen langs de mange småveiene nordover. Etterhvert kom vi til et lite idyllisk sted som het Coffs harbour hvor vi fikk oppleve et vaske-ekte australsk økologisk marked. Vi fikk også vandret litt hvileløst rundt og sett på alle de lokale som drev med det de liker best; å surfe.

på Coff`s harbour

på Coff`s harbour

I Byron Bay var det mye av det samme. Det er en av verdens mest kjente surfebyer. I mangel på en lokal å bo med så ble vi boende i en dyr sovesal sammen med noen tyske tenåringsjenter.

Stig i Byron Bay

Stig i Byron Bay

Byron bay er backpacker-by nummer 1 i Australia. De aller fleste vi så rundt om i byen var fra forskjellige steder i Europa.
Vi hadde oss en tur ut  til fyrtårnet i Byron bay, som vi fant ut var det østligste punktet i hele Australia. Det var en del jungel å gå gjennom før vi kom til tuppen, men det eneste vi så av dyreliv var busk-kalkuner (bush turkeys). Hver eneste gang jeg hørte lyder i skauen og håpet på et eller annet spennende dyr så dukket det opp en ny kalkun.
Fra halvøyen hvor fyrtårnet lå gikk vi langs stranden hele veien tilbake til Byron Bay hvor vi fikk slappet av med en velfortjent kald øl.
På kvelden hadde vi tenkt å ta oss en litt finere middag på en restaurant i byen.

Australias østligste punkt

Australias østligste punkt

Vi gikk til et av de billigere stedene vi kunne finne, og ble nektet avgang av en bole-mann i døren. Det var 18 års aldersgrense, og vi hadde ikke ID med oss. Vi er begge over 30, og ingen av oss hadde tenkt å drikke, men det hadde tydeligvis ingenting å si. Den restauranten fortjener seriøst å gå under når det er måten de behandler betalende kunder på! Ingen har spurt meg om ID siden jeg var 17….

Hippiene i Nimbin  Still Dreaming

Etter Byron bay dro vi opp i fjellene til en hippie-landsby som heter Nimbin. Fjellandskapet rundt Nimbin var knallgrønt med gressende kuer og uberørt skog. Det føltes litt som vi hadde dratt fra Australia til alpene.

enslig ku på et fjell

enslig ku på et fjell

 

Nimbin er et rart sted. Det er en liten fjellandsby hvor de på 70-tallet hadde en hippie-festival, og etter det bestemte mange av hippiene seg for å bli boende der. Deretter kom flere og flere hippier helt til hele stedet var totalt dominert av gitar-klunkende menn med fløyelsbukse, og blonde damer med blomst i håret og hasjrøyk i munnen.

gitar-hippie

gitar-hippie

Det er blitt kjent som en slags frisone. En frisone hvor alle røyker hasj og spiser hasj-kaker åpenlyst til tross for at det egentlig er ulovlig. Vi var der bare i en time, men ble tilbudt alt fra hallusinogen sopp til hasj-brownies og hjemmedyrka sterk marihuana.
Det virket som en ganske ålreit landsby å bo i. De fleste av hippiene bryr seg om ting som økologisk mat, miljøvern og bærekraftig utvikling, noe som er alle veldig gode saker å bry seg om. Hippiene har forstått det, politikerne og kapitalistene har ikke forstått mye. Noen har beskrevet Nimbin som «et Amsterdam i de australske fjellene»
Vi droppet hasjmuseet (ettersom vi har vært på hasjmuseet i Amsterdam) og kjørte videre nordover mot Brisbane.

 

 

 

 

 Posted by at 12:18 pm