feb 182014
 

Etter noen dager i kaotiske Khao San road dro vi til øyen hvor vi skulle tilbringe 3 uker – Koh Lanta. Vi hadde bestemt oss for denne øyen ettersom den er litt roligere, og litt mindre turister enn Koh Phi Phi. Vi plukket denne fremfor Koh Tao og Koh Phangan ettersom dykking er litt bedre, og det er litt mindre kaotisk og litt mer chill-out enn disse øyene.
Vi kom til en kai utenfor Krabi som viste seg å være en ren inkarnasjon av masseturisme. En håndfull med Thailendere ledet hundrevis av bekymringsløse pakketurister, og vi befant oss midt i møljen. Vi snek oss unna og fant en liten sjappe hvor vi kjøpte en hjemmelaget juice til frokost. Det var da jeg lærte hvor fantastisk lite gode asiatene er på juice i forhold til Sør-amerikanerne. Et halvt kilo, litt konsentrat og minimalt med frukt ser ut til å være den gyldne standarden her.
Båten tok godt og vel 3 timer hvor vi navigerte oss mellom de klassiske karstfjellene som stiger opp av havet.

Krabi båt-tur

Krabi båt-tur

Ved Railay beach ble det litt kaotisk ettersom en haug med pakketurister hoppet av på en liten jolle midt på havet, mens en annen jolle transporterte like mange turister ombord i båten. Vi var fanget mellom barken og veden på denne fergen ettersom det regnet ute, mens inne hadde de valgt å skru temperaturen på sånn ca -5 C. Jeg kan sverge på at jeg så en frossen øgle på golvet.
Koh Lanta var ikke den øya vi hadde håpet på. Det var langt ifra et umiddelbart kjærlighetsforhold. Vi hadde ingen anelse hvor vi skulle bo, så vi ble med den første og beste fyren som snakket med oss på kaien. Han tok oss til en slags resort som lå langt unna alt annet morsomt på øya.

Vakker liten strand

Vakker liten strand

De første dagene der ble vi stort sett sittende på rommet og stirre på uendelig pøsregn og noe som lignet mest på en tropisk storm. Vi gikk en tur mot det som er regnet som den fineste stranden på øyen – Long beach. Det var et bedrøvelig syn. Alt var grått og trist og folketomt. Vannet var hvitt av bølgebrus, og vinden holdt på å rive ned de få palmene som vokste langs stranden. Jeg savnet umiddelbart de kritthvite strendene på naboøya Koh Phi Phi.
Vi flyttet tidlig ut av resorten til et litt mer backpacker-vennlig sted, et sted som hadde det passende navnet «chillout hostel» hvor det var fritt frem for alt mulig fanteri. Det lå rett ved Long beach, og veldig nærme en butikk som solgte billige gigant-øl – perfekt!
Regnet fortsatte, og vi ble stort sittende på chillout og drikke øl. Chillout er det mest sosiale stedet for en backpacker på Koh Lanta, men bungalowen vår var rustikk…VELDIG rustikk. Alle bungalowene er laget av bambus og har et relativt lite rom med en spring-madrass på gulvet. Badet var et separat rom med en enkel bambusdusj og et klosett. Rommet var faktisk så enkelt at det ikke var noe gulv på badet, bare jordgulv.  Hullene i veggen var store nok til at vi fant katter som kom inn for å drikke fra bøtta med vann til å spyle ned i doen hver eneste dag. Det ble helt normalt for oss å dele dusjen med edderkopper, frosker og øgler. En gang satt jeg på do og så en 1,5 meter stripete rød slange snirkle seg langs gulvet. Den stakk når den så meg.
Vi flyttet til et annet sted som het Coconut Home, som var større, bedre og billigere. Prisen her var knappe 50 kroner for vår egen hytte med veranda, hengekøye, bad med toalett som kunne spyles, og varmtvannsdusj. Vi leide også moped der i en uke for 200 kroner.
Etter 5 dager begynte været endelig å lysne opp litt, så vi bestemte oss for å gi Koh Lanta en ny sjanse. Vi hadde mange dager hvor vi (les; JEG) kjørte oss rundt på mopeden vår til alle de beste strendene og pubene på øya. Vi fant ut at det faktisk er en ganske behagelig øy å være på. Noen av de enkle bambus-restaurantene vi fant lå på toppen av små fjell med perfekt utsikt over havet og strendene nedenfor.

Greit lunsjsted

Greit lunsjsted

Det er veldig vanskelig å finne et bedre sted å spise lunsj, spesielt når man kan bestille en super-deilig sør-Thailandsk Massaman eller Panang chilli-curry for under 15 kroner.
Vi gjorde også en brilliant oppdagelse på veien hjem en ettermiddag – en veldig liten, anonym restaurant rett ved en nydelig vakker mini-strand. Vi stoppet der ettersom de hadde billige øl der, men når de kom med nedkjølte glass til oss så var jeg solgt. INGENTING slår en kald øl i et nedkjølt glass rett på en tropestrand mens solnedgangen jobber hardt for å underholde oss i bakgrunnen.

Artig liten pub

Artig liten pub

Etter en uke på øyen fikk vi oss venner!
Ross og Alyse fra Canada var det perfekte venneparet for oss. De var akkurat samme alder som oss, og vi hadde veldig mange felles interesser (eventyrlyst er det mest åpenbare eksemplet). De neste 2 ukene gikk det ikke en eneste dag uten at vi fant på et eller annet med dem.

Oss med canadiske venner

Oss med canadiske venner

Vi hadde aldri tilbragt så lang tid med noen andre på de 15 månedene vi reiste, simpelthen fordi vi ikke hadde vært noe sted så lenge før.
Den første dagen vi traff dem var  en av de mest perfekte dagene vi hadde på turen. Det var fint å finne noen som var likesinnede til oss, og som delte vår entusiasme for globetrotting.
Vi ble sittende i sanden i solnedgangen med ubegrenset tilgang på billige øl fra strandkiosken. Jeg var god og brisen når jeg løp ut i det mørklagte havet og lot bølgene rulle over meg og kaste meg inn og ut over sanden. Det virket som kun et øyeblikk før natten var blitt til morgen, og sengen fristet mer enn noensinne.
De 3 ukene på Koh Lanta gikk fort.

Koh Lanta middag

Koh Lanta middag

Det føltes som et blunk av et øyeblikk. Mye av tiden ble vi sittende i hengekøyen utenfor bungalowen vår og jobbe med blogging og bildesortering. Vi lå litt etter på slike praktiske ting, så det var greit å ha muligheten til å jobbe litt. Når solen tittet frem så dro vi selvsagt til stranden, men det var dessverre mest regnvær.

Vi gjorde kun 2 turistaktiviteter på Koh Lanta. Den ene var å dra på en organisert snorkle-tur sammen med våre kanadiske venner. Det var en fin dag hvor mesteparten av tiden ble tilbragt på en veldig støyete liten jolle.

Hele Kina på svømmetur

Hele Kina på svømmetur

«Guiden» vår snakket ikke engelsk, men det var ikke så veldig mye som trengtes å sies, utenom «hopp i vannet her». Å hoppe i vannet var faktisk en genuin utfordring ettersom det var tjukt med asiatiske turister i vannet overalt. De så mildt sagt ganske komiske ut der de plasket rund med full bekledning, hijab, redningsvest og dykkermasker.  Sjekk videoen som ligger i denne artikkelen!
Snorklingen på alle stedene vi stoppet på var definitivt den verste snorklingen jeg noensinne har opplevd. Møkkete vann, nesten ingen fisk, og ingen koraller, eller døde koraller.

Lite sted forbi en hule

Lite sted forbi en hule

Høydepunktet var når vi svømte gjennom en hule uten å vite hvor vi skulle (siden guiden vår ikke snakket engelsk), og vi plutselig fant ut at vi endte opp i en liten oase midt inni en øy. Det var fjell på alle sider, og en liten jungel med en liten strand. Hadde det ikke vært 500 andre turister der, så hadde det vært et paradis!

Lunsjen var på en øy med en kritthvit strand, lignende den som er på Koh Phi Phi – en god del vakrere enn de som er på Koh Lanta.

Den andre utflukten vi dro på var betydelig mye dyrere, men også betydelig mer interessant.  Til tross for ekstremt høye priser så booket vi en dykketur med en speedbåt til et av de vakreste revene i Thailand. Vi har dykket på veldig mange rev, men denne gangen ble vi fortalt at det var en rimelig god sjanse

Dykkere med thai rev

Dykkere med thai rev

for å se manta-rokker!  Det er noe vi alltid har hatt lyst til å se, så det var ikke noe vi kunne si nei til!
Vi fikk med oss Ross og Alyse også, og det viste seg at vi 4 fikk speedbåten helt for oss selv. En veldig bra måte å avslutte turen på.
Dykkene var fantastiske, og akkurat når vi ikke trodde det kunne bli noe bedre så forsvant alt dagslyset fra revet. Jeg tittet opp og så hva det var som skygget for lyset – en enorm 5 meter lang Manta som svevet grasiøst rett over hodene våre !

FANTASTISK MANTA !

FANTASTISK MANTA !

Den svevde sammen med masse små fisk og en stor hai-lignenede fisk som liksom bare hadde bestemt seg for å være en del av gjengen.
Det var et syn som det var umulig å bli lei av! Vi ble liggende på samme sted i 20 minutter å glane på det majestetiske vesenet. Mange ganger lå jeg midt i vannet og observerte den svære skapningen sveve stille rett mot meg og med veldig små bevegelser skiftet den helt retning. 

Stig og Manta

Stig og Manta

På et tidspunkt fikk den hastverk og fløy opp mot overflaten før den kom ned igjen. Det er absolutt avskyelig å tenke på at disse dyrene nesten er utryddet fordi kineserne tror at gjellene deres er et slags potensmiddel. Mennesker som kjøper slike ting er definitivt ikke noen som burde få lov til å spre genene sine. Andre steder er populasjonen nesten borte grunnet forsuring og oppvarming av havene. Mantaene rundt Maldivene har sluttet å reprodusere seg grunnet alt stresset de er utsatt for med alle de unaturlige, menneskeskapte forandringene.
Vi så en manta på det neste dykket også, i tillegg til nærmest perfekte rev med masse fisk og koraller. Til tross for den ekstremt høye prisen for dykking på Koh Lanta, så var vi glade for at vi gjorde det.
Vår tid på Koh Lanta begynte å gå mot enden, men det var 3 veldig deilige uker, tross mye dårlig vær.

Bangkok   Surprised

Vel tilbake i Bangkok hadde vi noen dager med julegave handling og sightseeing før vi skulle slappe av i noen dager. Vi tuslet rundt en del i det kommersielle sentrum, og det var akkurat slik som jeg husket det – sinnsykt mange fancy kjøpesentre og veldig lite av andre ting. På et tidspunkt var vi på jakt etter en restaurant og en pub. Alt vi ville var å ha litt mat, og en god kald øl. Vi tuslet sikkert rundt i en og en halv time uten å finne noe som lignet på en øl. Veldig deprimerende. Vi endte opp med å gå på 7-eleven for å kjøpe hver vår store og kalde øl. Vi ble sittende på fortauet utenfor butikken sammen med en uteligger (som også drakk øl).

Manga jente

Manga jente

Han virket som en hyggelig type. Vi traff en finsk jente som også satt seg ned der. Uteliggeren ble litt forelsket i den finske jenta ettersom han hele tiden skulle ta bilder med henne med den gamle mobilen han hadde. Etter øla gikk vi bort til det store MBK kjøpesenteret hvor det var en eller annen slags fest på gang. Det var tusenvis av tenåringer som hadde kledd seg opp i manga-kostymer og gjorde diverse positurer for fotografer. Det var rene lekeplassen for manga-fetisjer.

Manga tenåringer

Manga tenåringer

Det var også en haug med småjenter med «sexy» skolepike-uniform som drev og danset og sang.  Litt sånn pedo-magnet følelse rundt hele opplegget.
Det siste vi gjorde av turistgreier på hele reisen var å sjekke ut noen Buddhaer. Vi var innom den store stående buddhaen, den hellige buddhaen og den liggende buddhaen.

Svær Buddha...hurra...

Svær Buddha…hurra…

 

Tuk-Tuk sjåføren kjørte oss rundt for en lav pris fordi han påsto at det var en eller annen helligdag, og at myndighetene derfor betalte for transport for turistene. Jeg kan ikke tro at vi var naive nok til å tro på den historien etter så mye reising som vi har gjort.  Det var selvsagt det samme gamle kjøre-oss-til-en-skredder-for-å-få-bensin-betaling trikset. Vi gikk svært motvillig inn i dress-butikken i 2 minutter uten å snakke med noen der, men det var han ikke fornøyd med. Til tross for våre klare intensjoner om å ikke kjøpe en dress så måtte vi da altså tilbringe minst 10 minutter i denne butikken. Det nektet vi, så det ble heller til at vi betalte 20 kroner ekstra..noe som var det vi hadde ønsket å gjøre i utgangspunktet.
Vi hadde 3 dager på et «luksus»-hotell i Bangkok før vi måtte avslutte vår lange reise rundt verden. Hotellet vårt lå midt i den sagnomsuste Khao San Road, og dagene ble tilbragt ved bassenget på taket med en stor mugge med øl i hånden.
Vi fikk oss også en tatovering hver for å minnes turen på. Det var planen fra begynnelsen å få meg en tatovering på denne turen, så det gjorde jeg på den siste dagen, etter 15 måneder og 10 dager. Jeg var veldig fornøyd med min tatovering av et resirkulerings-symbol.

Moro med tattis og øl :)

Moro med tattis og øl 🙂

Tattisen min

Tattisen min

Torunn`s Tattis

Torunn`s Tattis

Jeg er nå 100% resirkulerbar. Torunn fikk en tatovering av en skilpadde fra filmen «finding Nemo» på foten sin. Den ble fantastisk stilig. Kunstneren brukte veldig mange forskjellige farger og nyanser for å få den helt perfekt.

Reisen tilbake til Bergen gikk silkefritt, og vipps så var 15 måneder på reisefot over. Melankolsk og rart å måtte begynne et vanlig liv igjen…hvordan vil det gå!?

Videre artikler kommer til å fokusere mer på oppsummeringer og informative artikler fra rundt om i verden….følg med videre 🙂

 Posted by at 9:02 pm
des 102013
 

Dagen etter ble en lang reisedag hvor vi dro direkte til Brunei Darussalam, et super-muslimsk land. Grensekryssingen til Brunei var muligens den letteste grensekryssing jeg noensinne har opplevd. Vi satt bare i bilen mens sjåføren gav grensevaktene passene våre. De ble stemplet uten et ord, og vips så var vi på vei til hovedstaden Bandi Seri Begawan. Det var ikke vanskelig å se at vi var i et annet land – langs hele veien var det reklameskilt og propaganda for Islam og Mohammed. Brunei er det mest islamske samfunnet i hele Asia. På radioen var det veldig vanskelig å finne noe som ikke handlet om enten Mohammed eller Allah, 2 temaer som man egentlig skulle tro var ferdig-diskutert til de grader.
2 timer etter grensen kom vi frem til en av de minste hovedstedene jeg noensinne har vært i. Det er rundt 150 000 mennesker i Bandar Seri Begawan, men de fleste bor utenfor sentrum.

Hovedplassen i Bandar Seri Begawan

Hovedplassen i Bandar Seri Begawan

Sykehusrommet vårt

Sykehusrommet vårt

Vi kom der uten noen plan om hvor vi skulle overnatte. Jeg hadde i utgangspunktet en couchsurfer, men hun kansellerte i siste øyeblikk slik at vi ble stående hjelpesløse med sekkene våre på. Plutselig begynte det å pøsregne, så vi ble værende inne på et kjøpesenter. Etterhvert fant vi ut at Brunei var fryktelig dyrt. Da vi endelig fant det eneste “budsjett” hotellet i hele byen så endte vi opp med å betale over 200 kroner for et av de råtneste hotellene vi noensinne har bodd på. Det var et konvertert sykehus, noe som det også gav følelsen av. Vi fikk et avlangt sykehusrom for oss selv, og det var lett å se for seg at sengen vår hadde vært det siste hvilested for mange Bruneiere.
Doene var ultra-ekle hull i gulvene, og veggene var knallgrønne av alger og muggsopp. Vi kortet ned Brunei-oppholdet vårt fra 3 netter til 1 natt.

En annen ting som er spesielt med Brunei er at det ikke er en dråpe med alkohol å oppdrive i hele landet. Enda en grunn til å ikke tilbringe mer enn 2 dager her! Vi har en tradisjon med at vi alltid tar et øl-bilde i hvert land, med nasjonal-ølen og noe som er typisk for landet i bakgrunnen. Dette ble vanskelig i Brunei, så vi gikk til supermarkedet for å finne hvilken som helst drikkevare som hadde blitt produsert i Brunei. Det eneste vi fant var vann! Så i stedet for øl-bilde så ble det et vann-bilde foran moskeen i Bandar Seri Begawan. Man tar det man har!

Det er ikke spektakulært mye å se i Bandar Seri Begawan, men byen føltes helt annerledes fra andre byer i Asia, litt særegent Bruneisk om du vil.

Muslim versjoner av oss

Muslim versjoner av oss

Det var bilder av sultanen overalt, hele bygninger var dekket med ansiktet hans. Dette var nok mye i sammenheng med at vi var der på 67-årsdagen hans. Brunei har masse penger fra oljen, og folka der er generelt mye rikere enn andre asiatere. De har til og med et velferdssystem hvor alle har gratis lege, tannlege og sosialstønader. Skatter er nesten ikke-eksisterende. Brunei er også det landet i Asia hvor de har beholdt mest av regnskogen sin, simpelthen fordi de ikke trenger pengene som de kunne tjent på å hogge den ned. Turist-infrastruktur er også tilnærmet ikke-eksisterende fordi de ikke trenger turist-inntekter heller. Det gjorde at vi droppet planene om å besøke jungelen der, siden det er nesten umulig å gjøre det uten å gå på dyre organiserte turer.
Det er en ganske stilig moskè i Bandar Seri Begawan – The Sultan Omar Ali Saifuddin Mosque Den dominerer bybildet ganske bra. Vi var en tur inn den etter vi hadde tatt på oss full bekledning for å dekke vårt syndige hår og våre syndige knær. Har nødig lyst å fornærme Allah og vennene hans, det kan fort bli problemer.

Muslim-Torunn

Muslim-Torunn

Vi var også en tur gjennom “den flytende landsbyen”. Det er en landsby som er på stylter uti vannet. Det er veldig mange hus der, mange av dem ser ut som de kan falle sammen med etthvert vindpust. Det er her alle de fattigste Bruneierne bor. Det var interessant å se hvordan de bodde. Det var til og med moskeèr og butikker på stylter der. Vannet var veldig forurenset og totalt fullt av søppel overalt. Skulle tro verdens rikeste statsleder kunne bevilget noen kroner til å rydde opp litt der.
På kvelden fikk vi oppleve et ekte Bruneisk nattmarked. Det er ganske likt andre Asiatiske nattmarkeder – kaotisk og uoversiktlig med folk og mat overalt. Vi fikk prøvd oss på noen lokale favoritter. Jeg hadde meg en Papa Johns – som er en spesiell Brunei Roti, kylling og krydder i en lefse. Det var også mye grillmat å velge mellom. Jeg innså litt for sent at grillspydet jeg nettopp hadde slukt var marinert ku-lunge. Jeg hadde også selvsagt et spyd med den obligatoriske hønse-tynntarmen, som jeg skylte ned med en seriøs billig og ekkel salt drikk med mais og kål flytende på toppen. Det finnes ingen salte drikker som er gode, det er bare feil!

MArked i Brunei

MArked i Brunei

Vi fikk også sett et lokalt show med masse bruneiere i Brunei-kostymer som sang og danset. Vi mistet litt interessen når de begynte et langdrygt teaterstykke som handlet om Allah.
Dagen etter tok vi bussen til en annen by hvor vi skulle ta en båt til Malaysia. På veien kjørte vi forbi et enormt overdekorert palass som faktisk viste seg å være verdens dyreste hotell, verdens eneste 6 stjerners hotell. Et rom der koster 17 000$ . Det ble bygget av Prins Jefe som er lille-broren til sultanen. I et veldig lite lurt øyeblikk hadde sultanen gitt posten som finansminister til Jefe.

Stylte-by i elven

Stylte-by i elven

Det var akkurat som å gi en unge fri tilgang til godtefatet. Jefe begynte med å kjøpe 2500 biler til seg selv, alle vet jo at det er greit å ha noen ekstra hvis en av dem bryter sammen. Han kjøpte også hus til seg selv i ørten land, og han brukte en milliard dollar på å bygge et gjestepalass (som senere ble til 6-stjerners hotellet) til vennene sine. –Det kostet nesten like mye som Twin towers i Kuala Lumpur. Det var 200 bad, alle med badekar laget av gull. Da Sultanen endelig fikk stoppet Jefe så hadde han ødslet noe slikt som 16 milliarder dollar kun på seg selv. Tenk på hvor mye godt en person med en fungerende hjerne kunne brukt de pengene til !

Vi tok båten tilbake til Malaysia hvor vi ble sittende fast en natt på en liten øy som heter Labuan. Der strevde vi veldig hardt med å finne et billig sted å bo. Vi endte opp med å dele rom sammen med en britte som vi traff på båten fra Brunei.

 Posted by at 9:35 am
des 072013
 
Frokost med gjengen

Frokost med gjengen

2 dager senere befant vi oss nok engang i tropene i varme og fuktige Singapore.
Der hadde vi også en lokal singaporer å bo med. Han var en ganske ung mann som nettopp var ferdig med 2 årig obligatorisk millitærtjeneste og bodde hjemme hos mor og far.

Det var allerede en couchsurfer fra Guatemala når vi ankom, så vi fikk sove på en madrass på gutterommet. Singapore er annerledes fra resten av Asia. Det er styrt av rike utlendinger, og er et mekka for expater som jobber med shipping. Der kan de leve i sus og dus i fine leiligheter med svømmebasseng og egne hushjelper.

Singapore skyline

Singapore skyline

De har veldig mange regler i Singapore for å unngå at stedet ender opp med å se opp som resten av Asia – søppel og forurensing overalt. Det er høye bøter for å kaste noe på gaten, eller for å spytte eller bråke i offentlighet. Bøter er den eneste måten å få folk til å holde gatene rene, ettersom det ikke er noe stigma ved å kaste søppel på gaten mens andre folk ser på. I Norge vil de fleste som forsøpler ihvertfall prøve å gjøre det i skjul.
Vi gikk ut på kvelden og spiste på såkalte “hawker-stalls” som er en haug med asiatiske gateserverings-steder. Der var det mye rart på menyen; Svine-tarmer kokt i chill-saus, fiskehode suppe, sneglestuing og masse andre greier. Markedet i området rundt blokken vår var fylt med kinesere som spratt til alle kanter og boder som solgte tusenvis av unødvendig skrot som er masseprodusert fra Kina. Det var også masse fruktutsalg, deriblandt en veldig illeluktende sak som heter durian. Jeg fikk meg aldri til å spise durian. Vi satt stort sett bare på spiseriene og drakk store lokal-øl.

Singapore gater

Singapore gater

Vi brukte vår ene hele dag til å utforske litt av Singapore. Vi hadde begge vært der før, så det var ikke så mye nytt. Det har dukket opp et stort hotell siden sist jeg var i Singapore. Det heter Marina Bay, og er godt på vei til å bli et ikon for byen. Det er 3 svære blokker med en svær båt på toppen som binder de 3 byggene sammen.

Crazy dame i Singapore

Crazy dame i Singapore

Torunn og Stig i Singapore !

Torunn og Stig i Singapore !

Det er ganske unikt, og Singaporerne er uhorvelig stolte av det. Med hjelp av vår lokale venn så klarte vi å snike oss opp til toppen for å henge litt med dem som har råd til å betale 6000 kroner natten for et rom. Utsikten over resten av Singapore er ganske spektakulær, men bare fra den ene siden. Bare Torunn og vår lokal venn fikk sett utsikten. For å komme bort til utkikkspunktet måtte vi gå gjennom en fancy klubb, og jeg fikk ikke slippe gjennom siden jeg hadde på meg shorts. Torunn hadde også på shorts, men det er visst helt greit når man er jente. Hun kunne sikkert gått naken og likevel sluppet inn. Jeg fikk utsikt mot andre veien. Der var det masse rare tårn som så veldig futuristiske ut. De var formet som gigantiske blomster, og var installerte med masse lys i forskjellige farger. Det hele var veldig science fiction. Verten vår fortalte oss at det var noen store solcelletårn som forsyner byen med strøm. Bra at de har litt fornybar energi da, ikke alle som gidder å investere i det.

Lysshow i Singapore

Lysshow i Singapore

Foran det svære hotellet kom vi akkurat tilbake i tide for å se et lys-fontene-vann show. Det var et skikkelig skryte-show for å vise hvor avanserte Singaporerne er. Det var ganske stilig. Det var en 3 svære vannsprayer hvor en prosjektor spilte av en film med vannet som lerret. Det var en film om livets mirakel etc; masse unger som spretter rundt og prøver å være søte. Men det var bra laget. Innimellom det hele dukket det opp noen spruter her og der med fine farger på, og til avslutning kom det millioner av såpeboble ut fra siden av scenen. Showet hadde det opplyste forretningstrøket til Singapore i bakgrunnen. Etter en lang dag med utforskning av little India, havnestrøket og marinaen så var det ekstra godt å sitte oss ned å drikke masse svære øl.
Bravo Singapore, takk for showet og sees neste gang, no var turen kommet til det ekte asia!

 Posted by at 12:02 pm