jun 172014
 

]På vår siste reise rundt jorden bestemte vi oss for å ta et bilde med det som var viktigst for oss -Øl- sammen med et lokalt motiv. I hvert land fant vi det som vi gjenkjente som den mest populære ølen i landet, og tok bilde samm

Øl ved Citzen Itza,Yucatan,Mexico

Øl ved Citzen Itza,Yucatan,Mexico

Øl på stranden i Cancun,Mexico

Øl på stranden i Cancun,Mexico

Øl på Caye Caulker, Belize

Øl på Caye Caulker, Belize

Budweiser på Miami Beach,USA

Budweiser på Miami Beach,USA

Øl og Jerk-chicken i Negril, Jamaica

Øl og Jerk-chicken i Negril, Jamaica

Øl i Christiansted,St.Croix

Øl i Christiansted,St.Croix

Øl i San Juan, Puerto Rico

Øl i San Juan, Puerto Rico

Skol øl på Brimstone hill fortress ,St.Kitts

Skol øl på Brimstone hill fortress ,St.Kitts

Carib øl på St Kitts og Nevis

Carib øl på St Kitts og Nevis

Øl på Scaramouche, Carricaou,Grenada

Øl på Scaramouche, Carricaou,Grenada

Øl på Sosua, Dominikanske republikk

Øl på Sosua, Dominikanske republikk

Øl ved Trafalger fossen,Dominica

Øl ved Trafalger fossen,Dominica

Øl på en deilig strand I bequia, St.vincent og grenadinene

Øl på en deilig strand I bequia, St.vincent og grenadinene

Øl I Willemstad på Curacao

Øl I Willemstad på Curacao

Øl på karneval i Barranquilla,Colombia

Øl på karneval i Barranquilla,Colombia

Øl i Otavalo, Ecuador

Øl i Otavalo, Ecuador

Øl I Huacachina,Peru

Øl I Huacachina,Peru

Øl I Atacama ørkenen i Chile

Øl I Atacama ørkenen i Chile

Øl i San Pedro de Atacama,Chile

Øl i San Pedro de Atacama,Chile

Øl I Colonia del Sacramento, Uruguay

Øl I Colonia del Sacramento, Uruguay

Øl med Jesus i Rio De Janeiro,Brasil

Øl med Jesus i Rio De Janeiro,Brasil

Øl på Ipanema beach, Rio

Øl på Ipanema beach, Rio[/caption

[caption id="attachment_4636" align="aligncenter" width="765"]Torunn hviler på en stor ølflaske,saltslettene, Bolivia Torunn hviler på en stor ølflaske,saltslettene, Bolivia

 

Stig og en Coca-blad-øl i Bolivia

Stig og en Coca-blad-øl i Bolivia

Torunn stuper opp i ølen, Bolivia

Torunn stuper opp i ølen, Bolivia

Torunn løfter en super stor øl, Bolivia

Torunn løfter en super stor øl, Bolivia

Øl på Santa Monica beach, USA

Øl på Santa Monica beach, USA

Lokalt øl på Rarotonga, Cook island

Lokalt øl på Rarotonga, Cook island

Øl i New Plymouth, New Zealand

Øl i New Plymouth, New Zealand

Øl i Sydney,Australia

Øl i Sydney,Australia

Øl i Sydney,Australia

Øl i Sydney,Australia

Øl I singapore ved Bay harbour marina hotell

Øl I singapore ved Bay harbour marina hotell

Øl i Halong bay,Vietnam

Øl i Halong bay,Vietnam

Øl ved stor stupa i Vientiane, Laos

Øl ved stor stupa i Vientiane, Laos

Øl utenfor Ho chi minh,Vietnam

Øl utenfor Ho chi minh,Vietnam

Øl og Buddha i Thailand

Øl og Buddha i Thailand

Vannflaske i Brunei (de selger ikke øl der!)

Vannflaske i Brunei (de selger ikke øl der!)

Øl I Malapascua,filipinene , Tresher hai i bakgrunnen!

Øl I Malapascua,filipinene , Tresher hai i bakgrunnen!

Øl I laos ved Mekong elven

Øl I laos ved Mekong elven

Øl i Helsinki,Finland ved katedralen

Øl i Helsinki,Finland ved katedralen

Øl ved elven i Riga,Latvia

Øl ved elven i Riga,Latvia

Øl i Talinn,Estland

Øl i Talinn,Estland

her er et kart over hele reisen og alle artiklene fra alle disse øldrikkende landene !

 

 Posted by at 7:02 pm
jun 152014
 
Gater i Pnomh Penh

Gater i Pnomh Penh

Pnom Penh var en av de siste store byene på vår lange reise. Etter 15mnd på reisefot og hundrevis av byer så var ikke vår gnist for sightseeing helt den samme som før. Vi var rett og slett blitt late. Vi tilbragte et par dager i Kambodsjas hovedstad men vi gjorde ikke så mye ut av oss. Vi hadde tenkt å dra på «killing fields» men droppet det siden det regnet og vi var litt for late. Vi traff et hyggelig amerikansk/australsk ektepar (Ashlee og Locke)

Royal palace inngangen

Royal palace inngangen

og endte opp med å tilbringe mye av tiden vår i Pnom Penh med å drikke margaritaer og øl sammen med dem. Vi angret litt seinere på at vi ikke dro på «killing fields» i og med at vi traff flere seinere på turen vår som sa at det var en bra og emosjonell opplevelse. Kambodsja har en traumatisk fortid med Khmer Rouge som massakerte folk i hopetall på 70-tallet. Ved «killing fields» får man se masse hodeskaller, graver og minnemonumenter til alle de som ble drept.

Pnom Penh er sannsynligvis den byen i verden med flest «Wat»-er. Man kan ikke gå 100 meter uten å snuble på en Wat. Mange av disse var ganske stilige, og mye mer dekorative enn en gjennomsnittlig kirke. I Pnom Penh er det også en fin liten promenade langs elven, men generelt så syns vi at det var altfor mye forurensing og trafikk. Vi var innom et marked der vi fikk smake diverse Kambodsjanske delikatesser rett fra lokale kjøpmenn. Jeg fikk gleden av å prøve min først kylling-anus-suppe.

pnom penh stort marked

pnom penh stort marked

Markedet i Kambodsja var generelt mer behagelig enn i Vietnam eller Thailand i og med at de færreste prøvde å lure oss. Det meste de solgte var latterlig billig. En t-skjorte kostet lett under 15Kr.
Det ble en del suvenir shopping der ja.

Torunn på markedet

Torunn på markedet

MAt og øl prisene i Kambodsja er bedre enn noe annet land vi har reist til. Man kommer ufattelig langt med 50 kroner. Det ble mye fråtsing på våre få dager i Pnomh Penh, men relativt lite sightseeing. Vi gikk ikke engang inn på Royal Palace fordi det kostet 6$ per person. Ettersom vi var akklimatisert til de lokale prisene så synes vi selvsagt at det var uhørt. 6$ (35 kroner) er jo tross alt 12 halvlitere med øl !

Tidsfordriv i Pnomh Penh

Tidsfordriv i Pnomh Penh

Etter Pnomh Penh fortsatte vi turen med buss til Siam Reap. Vi skulle egentlig til en av byene ved den store innsjøen i Kambodsja, men droppet det da vi ikke fant den rette bussen på verdens mest forvirrende busstasjon. Siam Reap bussen var der, så vi hoppet på den…og den brukte selvsagt betraktelig mye mer tid enn det den skulle.

 Posted by at 5:58 pm
nov 092013
 

Klokken var 4 på morgenen da vi trøtte og utslitte satte den første foten på New zealandsk land. Passkontrollørene var hyggelige, og snakket til oss som om vi var vanlige mennesker, høyst uvanlig! De er besatt av å unngå enhver form for mat innført i landet, så vi var litt nervøse for at de skulle finne sjokoladepålegget som vi ikke hadde hjerte til å kaste. Vel gjennom sikkerhetskontrollen fikk vi et kuldesjokk etter gode dager på stillehavsøyen Rarotonga. Vi hadde ingen anelse hvordan vi skulle komme oss til Auckland by, eller hvor vi skulle bo, men da jeg tilfeldigvis sjekket mailen min på McDonalds på flyplassen fant jeg ut at vi hadde en couchsurfer i byen.

Auckland sentrum

Auckland sentrum

Jeg ringte til ham, og en knapp time senere satt vi på kjøkkenet til Hamish og drakk nylaget New Zealandsk “flat white” som er en god luksus kaffe. Selv om det var rundt 5 C ute så var det ingen varme i huset hans. På New Zealand er det veldig få som faktisk varmer opp husene sine, de bare tar på seg mer klær isteden. Vi som er norske er vant til deilige varme hus, og å kunne gå rundt i T-skjorte midt på vinteren, noe som er å foretrekke fremfor å måtte gå med boblejakke inne, og likevel hele tiden føle seg kald. Vi dresset oss opp med alle de varme klærne vi kunne finne, og gikk ut for å “gjøre” Auckland. Auckland er en veldig moderne og ren by, og alle folka så veldig pene og pyntelige ut. Vi følte oss nesten litt utenfor som ikke hadde dress og slips på. En av de mest spesielle tingene med Auckland var måten overgangsfeltene i veiene virket. I de store kryssene midt i byen ble det grønn mann over hele krysset! Hele veien fylte seg opp med forgjengere som gikk i alle retninger på kryss og tvers. Det har jeg aldri sett i noe annet land, men det burde seriøst være i alle land. Mange land tenker kun på å gjøre livet lett for biler.

Rosa skallet dame på kaien

Rosa skallet dame på kaien

De fleste restaurantene vi gikk forbi var veldig dyre, så vi endte opp å gå på en asiatisk sjappe med mange forskjellige små operatører som solgte alt fra japansk til indonesisk og thai mat. Min favorittmat er sushi, og det var veldig rimelig på de fleste stedene i Auckland. P1020381 Vi vandret langs kaien og fikk vårt første blikk av siluetten til Auckland. Det er dfinitivt en helt særegen siluett, som ikke kan forveksles med noen andre byer. “ The sky tower” er byens store stolthet. Det er et av New Zealands høyeste bygg med sine over 200 meter, og ser ut som det er tatt rett ut av en science fiction film. Det er mulig å betale for å gå rundt den store ringen på toppen av tårnet, og hvis man har nok penger så kan man også betale for å få lov til å hoppe utfor tårnet. Jeg ville definitivt hoppet fra tårnet hvis det var litt billigere…jeg lover… De som gjør det er festet på en line som går helt ned til bakken, så det blir på en måte som rappellering i løse luften, bare mye høyere fart. Vi gikk langs kaien og tittet på fiskemarkedet og folkelivet før vi dro tilbake til Hamish og de andre couchsurferene som bodde med ham. Sammen med et annet par, som var fra Sveits, laget vi en pizza som vi delte med Hamish.

 

Den påfølgende dagen fikk vi en enda bedre sjangse til å studere siluetten av Auckland når vi dro ut til en liten vulkanøy som heter Rangitoto. Det er kden yngste øyen jeg noensinne har vært på, kun 500 år gammel, noe som er bleiebarn i geologisk tid.
Etter en kort og veldig veldig dyr båttur sto vi på vulkanøyen,klare til å bestige vår femte vulkan. Øyen ble tidligere brukt som feriested for rike Aucklandere, men er no stengt av som naturreservat. Et stort problem her er alle gnagerne som spiser eggene til enkelte sjeldne endemiske fugler. I årevis har naturvernere lagt ut feller til pinnsvin og rotter, og har etter mye arbeid endelig utryddet dem fra øyen. Vi så masse feller på veien opp til toppen av vulkanen. På toppen fant vi ut at det det egentlig ikke føltes ut som en vulkan ettersom det var masse trær og knapt gikk an å se at det var et krater,og ikke bare en tilfeldig dal.
Utsikten var veldig bra. Vi kunne se langt opp til de vakre øyområdene nord for Auckland og så det grønne landskapet som bølget seg ut mot havkanten
På veien nedover klatret vi gjennom noen huler, noe som ikke Torunn var så altfor begeistret med tanke på hennes edderkoppskrekk.

Dagen etter dro vi tilbake til Auckland sentrum og leide oss en bil til å kjøre rundt hele nord-øya i 2 uker. Vi bestemte oss for å droppe Sør-øya, selv om alle sier at det er så fantastisk vakkert der. 2,5 uker er bare ikke nok tid til begge øyene, og i tillegg så høres det ut som naturen på sør-øya er ganske lik til Norge. Det var i tillegg mye kaldere der, til og med snø.

Whangarei promenade

Whangarei promenade

Vi kjørte først nordover opp mot tuppen av New zealand til en landsby som heter Whangarei. Vi kjørte en natur-rik rute med evigrønne daler og sporadiske skoger. Det var ikke lenger noe tvil hvor Ringenes herre ble spilt inn! Vi dro forbi Whangarei og langt ut på en peninsula som het Whangarei heads. Der skulle vi bo med en dame som het Donna. Vi kom fram til et konvertert nøst og ble møtt av en smellfeit katt som var redd for sin egen skygge. Vi gikk inn i det kalde nøstet og ble servert ferdiglaget Pad Thai som Donna hadde kokt opp til oss. Hun var en interessant dame som delte vår interesse for ateisme og reising. På morgenen gikk meg og Torunn en tur rundt i området der vi bodde.

Stående padler i Whangarei

Stående padler i Whangarei

Det var veldig fint og fredelig på steinstranden. Vannet var helt stille med unntak av en ung New Zealander som paddlet stående på et surfebrett, noe som tilsynelatende er trenden i landet. Etter frokost tok Donna oss med for å se litt av Whangarei. Torunn lærte seg å veve på det lokale kunstsenteret mens jeg spiste sushi på gaten. Vi hadde tenkt å dykke på et veldig fint rev utenfor byen, men gav opp den tanken da vi så plakaten utenfor dykkesenteret “ready to freeze, come on in!” Vi dro innom en lokal hule på veien tilbake til nøstet vårt.

Stig i hule

Stig i hule

Det var faktisk ganske kult å finne en hule uten noe inngangspenger eller “opplegg” slik som det alltid var i Sør-Amerika. Det var bare et lite skilt der som sa  «enter at your own risk”. Jeg gjør alt på min egen risk, så det var forsåvidt greit. Jeg og Torunn hadde hodelykter, og gikk inn i mørket mens  Donna ventet utenfor.

Gloworm tråder

Gloworm tråder

Det var spennende å bevege seg innover i mørket mens hulen bare ble trangere og trangere. Etterhvert som vi kom noen hundre meter inn i hulen så vi at taket og veggen reflekterte lystet. Mineraler i steinen skapte en fantastisk effekt og atmosfære. Da vi slukket lyset vårt så vi opp på en sjernehimmel med hundrevis av små lys. Dette var de såkalte “glow-worms” som kun lever i New Zealand. Det er en bio luminescent larve som lyser i mørket for å tiltrekke seg insekter. Det er en genuint sær organisme. De lever i voksen-stadie som flue i 3 dager, bare akkurat nok til å legge masse egg. De lever så kort at de ikke engang har en munn eller et tarmsystem. Eggene klekker til larver som lever i 9 måneder før de blir til fluer. De slipper ned flere lange slimete tråder som fanger insekter i hulene. Insektene blir tiltrukket av bæsjen til larven som lyser i mørket! Jeg fortsatte dypere inn i hulen og skvatt til da jeg kjente noe som beveget seg i det iskalde vannet jeg vasset gjennom, men det var bare en liten hulekreps. Jeg prøvde så godt som jeg kunne å ikke tenke på filmen “The descent”. Det var en litt spennede opplevelse, og jeg fant ut at jeg ikke er fullt så klaustrofobisk som tidligere mistenkt.

Torunn og Wumma under treet

Torunn og Wumma under treet

Området rundt hulen var også ganske magisk. Alt minnet meg om Ringenes herre. Vi fant til og med en liten magisk skog. Jeg klatret opp i et gigantisk barnål tre, mens Torunn og Donna ventet tålmodig på bakken. På kvelden spiste vi pasta og diskuterte religion med Donna, som også viste seg å være en dedikert ateist. Vi så en dokumentar som het “Jesus camp” som var rimelig sprø, og rimelig skremmende. Den handler i hovedsak om indoktrinering, og om uforståelig uintelligente mennesker.

 Posted by at 4:12 am