jun 152014
 
Gater i Pnomh Penh

Gater i Pnomh Penh

Pnom Penh var en av de siste store byene på vår lange reise. Etter 15mnd på reisefot og hundrevis av byer så var ikke vår gnist for sightseeing helt den samme som før. Vi var rett og slett blitt late. Vi tilbragte et par dager i Kambodsjas hovedstad men vi gjorde ikke så mye ut av oss. Vi hadde tenkt å dra på «killing fields» men droppet det siden det regnet og vi var litt for late. Vi traff et hyggelig amerikansk/australsk ektepar (Ashlee og Locke)

Royal palace inngangen

Royal palace inngangen

og endte opp med å tilbringe mye av tiden vår i Pnom Penh med å drikke margaritaer og øl sammen med dem. Vi angret litt seinere på at vi ikke dro på «killing fields» i og med at vi traff flere seinere på turen vår som sa at det var en bra og emosjonell opplevelse. Kambodsja har en traumatisk fortid med Khmer Rouge som massakerte folk i hopetall på 70-tallet. Ved «killing fields» får man se masse hodeskaller, graver og minnemonumenter til alle de som ble drept.

Pnom Penh er sannsynligvis den byen i verden med flest «Wat»-er. Man kan ikke gå 100 meter uten å snuble på en Wat. Mange av disse var ganske stilige, og mye mer dekorative enn en gjennomsnittlig kirke. I Pnom Penh er det også en fin liten promenade langs elven, men generelt så syns vi at det var altfor mye forurensing og trafikk. Vi var innom et marked der vi fikk smake diverse Kambodsjanske delikatesser rett fra lokale kjøpmenn. Jeg fikk gleden av å prøve min først kylling-anus-suppe.

pnom penh stort marked

pnom penh stort marked

Markedet i Kambodsja var generelt mer behagelig enn i Vietnam eller Thailand i og med at de færreste prøvde å lure oss. Det meste de solgte var latterlig billig. En t-skjorte kostet lett under 15Kr.
Det ble en del suvenir shopping der ja.

Torunn på markedet

Torunn på markedet

MAt og øl prisene i Kambodsja er bedre enn noe annet land vi har reist til. Man kommer ufattelig langt med 50 kroner. Det ble mye fråtsing på våre få dager i Pnomh Penh, men relativt lite sightseeing. Vi gikk ikke engang inn på Royal Palace fordi det kostet 6$ per person. Ettersom vi var akklimatisert til de lokale prisene så synes vi selvsagt at det var uhørt. 6$ (35 kroner) er jo tross alt 12 halvlitere med øl !

Tidsfordriv i Pnomh Penh

Tidsfordriv i Pnomh Penh

Etter Pnomh Penh fortsatte vi turen med buss til Siam Reap. Vi skulle egentlig til en av byene ved den store innsjøen i Kambodsja, men droppet det da vi ikke fant den rette bussen på verdens mest forvirrende busstasjon. Siam Reap bussen var der, så vi hoppet på den…og den brukte selvsagt betraktelig mye mer tid enn det den skulle.

 Posted by at 5:58 pm
feb 152014
 

Neste stopp på reisen var byen Siem Riep nord-vest i landet. Siem Riep i seg selv er ikke altfor interessant, men den ligger rett ved et av verdens 7 underverk, tempelet Angkor Wat. Vi leide sykler og syklet til Angkor Wat-tempelet den første kvelden. Vi ankom det store tempelet akkurat i tide for å se solnedgangen. Det var ca 15000 andre turister som hadde tenkt det samme.  Vi gikk inn på hovedtempelet og fikk sett så mye av det som vi klarte før det ble mørkt.

Oss på Angkor Wat

Oss på Angkor Wat

De fleste turistene går opp på et tempel som heter Pnomh Bakheng ved solnedgang. Det er et relativt stort tempel på toppen av et lite fjell. Det som vi hadde hørt om dette tempelet er at det er et rent sirkus ved solnedgang. Tusenvis på tusenvis av turister,alle med svære speilreflekskamera – klare for å ta det perfekte solnedgang-bildet.

Angkor Wat

Angkor Wat

For oss hadde en slik opplevelse absolutt null appell. Vi har prøvd sild-i-tønne-solnedgang opplevelsen  på Santorini i Hellas. Det fristet ikke til gjentagelse. Hele romantikken og «den spesielle opplevelsen» ved en vakker solnedgang blir liksom litt ødelagt.
Vi dro tilbake til Siam reap og spiste litt meksikansk mat og hadde en margarita før vi gikk tidlig til sengs. Morgenen etter skulle vi stå opp før klokken 04.00 for å få mest mulig ut av den ene dagen vi hadde betalt for i Angkor Wat. Trøtte i trynet som vi var tok vi fatt på sykkelturen mot ruinene i fullstendig mørke. Selv på den tiden på natten var det hundrevis av biler og tuk-tukker ute i samme formål som oss – se soloppgangen ved ruinene. valgteDet føltes litt som en pilgrimsferd på en side,og litt som en av scenene i ringenes herre på den andre.

Angkor Wat soloppgang

Angkor Wat soloppgang

Se for deg Orke-marsjen til Minas Tirith, samme scene som Frodo klatrer opp fjellet, slik var det den morgenen på Angkor Wat. Tusenvis av orke-lignende skapninger masjerte i mørket over steinbroen til ruinene,ikke Minas Tirith,men Angkor Wat.

Sykling rundt ruinen

Sykling rundt ruinen

De fleste velger å gå inn på Selve Angkor wat, men vi bestemte oss for å sitte utenfor selve ruinen for å se soloppgangen på en avstand. Det var en lur beslutning ettersom vi faktisk fikk stedet for å selv og slapp å stå som sild i tønne.
Angkor-ruinene er enorme. Man kan være der i en måned uten å se alt der,spesielt hvis man liker å fordype seg i detaljer og historie. De selger en,tre og 7 dagers biletter til ruinene.

Ruin med masse fjes på

Ruin med masse fjes på

Prisen er utrolig høy i forhold til prisene på andre ting,og lønningene i landet. En dag på Angkor koster 20 dollar. Til sammenligning koster en natt i en bungalow med bad ca 3-5$. Det er ca 2$ per person. Det betyr at man kan bo 10 netter på hotell for det samme som en dag på Angkor koster. Sammenlign det med et billig hotellrom i Norge, som ville vært ca 500 kroner,eller 100$. Da ville denne attraksjonen kostet ca 2500 kroner dagen hvis den var i Norge.
Det verste er at disse pengene ikke går til bevaring av ruinene, eller for å forbedre livet for de lokale i området. Så avskyelig som det enn måtte være så går 20% av pengene til et oljeselskap(!), 70% i lommene på korrupte(og rike) politikere i finansdepartementet, mens kun 10% går til oppretholding av ruinene.  Det i seg selv er grunn nok til å boikotte stedet, men på den andre siden så er det en av verdens syv underverk,og må jo oppleves når man først er i Kambodsja.

Stein ansikt

Stein ansikt

Når vi gikk rundt i ruinene så vi hundrevis av tiggere og fattige folk. Noen mødre hadde unger med seriøse deformasjoner, og brukte dem for å få penger av turister. Så mye penger som kommer inn til dette tempelet, så klarer de ikke engang gjøre noe med fattigdommen til de lokale som bor der.Det er ganske avskyelig at de ikke klarer å sette av litt penger til de lokale folka istedenfor å putte det i lommen til rike oljefolk.En syk verden.

Lokal unger og apen

Lokal unger og apen

Vi gjorde det meste ut av den ene dagen vi hadde med ruinene. Det var et enormt området mellom alle de forskjellige templene, så det var bra vi hadde sykler. Veldig mange andre turister var i grupper som kjørte rundt med svære forurensende busser. Når vi syklet i jungelen mellom ruinene var luften full av eksos,tusenvis av biler på veien og bråk overalt. Det føles mer som om vi var midt i en storby enn langt ute i skogen på en jungelvei.
Det første vi gjorde etter soloppgang ved Angkor Wat var å gå opp til tempelet Pnomh Bakheng. Det fikk vi helt for oss selv. Det var helt umulig å forestille seg hvor kaotisk det er hver eneste kveld ved soloppgang. Det var vakkert og rolig. Mange fantastiske skulpturer av løver,elefanter og andre dyr.
Etter det dro vi for å se et av de mest kjente templene – Bayon. Det er en svær struktur som har over 200 svære steinansikt.

Fjes av konge

Fjes av konge

Alle sammen forestiller ham som var konge på den tiden. En skikkelig sjøldigger.
Det var ihvertfall mange bra bilde muligheter ettersom alle ansiktene har blitt renovert og så veldig bra ut. Når vi var der kom en gruppe med 200 oransje-kledde munker, noe som ga et litt autentisk atmosfære til opplevelsen.
Det ble mange flere tempel på vår reise gjennom angkor. Vi fikk sett elefantskulpturene og klatret opp til toppen av enorme tempel. Vi orket ikke lese hele historien til hvert tempel, men prøvde isteden å leve i øyeblikket og heller få en overraskelse når vi fant spesielle statuer eller inngraveringer i de templene vi besøkte.
Ta Promnh tempelet var en av favorittene våre. Det er ganske kult å se et byggverk som er blitt tatt over av naturen.

Tre på ruin

Tre på ruin

De enorme «silk cotton» trærne har omringet steinene der med sine enorme røtter. Trærne stiger majestetisk over ruinene, og røttene har revet steinene ut av veggene på tempelet i et forsøk på å komme ned til den fuktige bakkken. Komisk nok så er dette tempelet best kjent som «Tomb Raider tempelet». Det var her brystfagre Angelina Jolie hoppet rundt og sloss med skurker på tidlig 2000-tallet.P1070059
Det var enormt mye folk uansett hvor vi dro i Angkor komplekset. Dette stedet er totalt okkupert av masse-turisme, spesielt etter at kineserne har blitt rikere. Det var det samme vi så over hele Asia – kinesiske turister overalt. De lokale fortalte oss at for kun 2-3 år siden var det ingen kinesiske turister, men nå var det nesten utelukkende kinesiske turister – et sikkert tegn på at Kina gjør det veldig bra for tiden.

turist-munker

turist-munker

Etter 10-11 timer med tempel-utforskning var vi ganske så utkjørte. Det er bare så mange ruiner vi kan se på en dag. Vi var egentlig litt glad for at vi bare hadde en dag der. Det er klart at vi ikke har satt oss inn i hele historien til alle templene, men vi er egentlig ikke så overmåte interessert i det heller. Det vi derimot er veldig interessert i er billig øl fra kran, og billige frosne margaritaer, og det var noe som det var plenty av i Siam reap. De neste 3 dagene ble vi værende i byen kun for avslapning. En halvliter med iskald øl i nedkjølt glass kostet den nette sum av 3 kroner. For en margarita måtte vi ut med hele 8 kroner. Det var absolutt fantastisk. Av alle de 36 landene vi har besøkt på denne turen var Kambodsja utvilsomt det billigste landet, og et av de landene jeg har lyst å reise tilbake til, ølprisen i seg selv er  grunn god nok.

Siam reap avslapning

Siam reap avslapning

En morgen når vi gikk rundt for å finne et sted å spise frokost så endte vi opp på hotellet som var rett ved siden av der vi bodde. Det var en surrealistisk opplevelse. Det var norske flagg overalt, og norske avisartikler på veggene. Det var 20 blonde jenter i begynnelsen av 20-årene der, alle sammen norske.  Vi hadde ikke truffet noen norske på mange måneder, og plutselig var vi midt inne i en norsk koloni. Det viste seg at hotellet var eid av en norsk modell som hadde startet opp et reiselivs-studium der. Jentene studerte bærekraftig turisme. Når vi traff dem var de på vei ut for å plukke søppel i gatene.
Jeg kan tenke meg at det var et uhyre urealistisk syn for de lokale folka – 30 blonde norske jenter som plukker søppel i grøften.  Hvite mennesker er regnet som overklasse i Asia, så det er litt utypisk å se dem plukke opp bosset etter de fattige.
Etter noen dager dro vi videre til Thailand. Planen vår for Thailand var å finne et sted hvor vi kunne gjøre så lite som mulig.
Når vi endelig kom til grensen fikk vi sjokk når de kun gav oss 14 dager oppholdstillatelse. Det var utrolig irriterende ettersom vi skulle være der i 30 dager. Sist jeg var i Thailand fikk jeg 30 dager opphold, men det er visstnok kun hvis man kommer inn på flyplassen. En idiotisk regel, og en veldig dårlig start på vårt opphold i Thailand. Dette betydde at vi ble nødt til å bruke mye tid og penger på å dra ut av landet på et tidspunkt når vi egentlig bare skulle slappe av på en øy.

 Posted by at 7:13 pm
jan 202014
 

dagen etter dro vi videre til Sen Monoron, en landsby helt Øst i Kambodsja, et steinkast fra grensen til Vietnam. Det var en standard kambodsjansk ubehagelig 5 timers minibuss-reise hvor vi ble plassert rett ved siden av en meget meget illeluktende franskmann. Vel fremme i Sen Monoron ble vi møtt av en hyggelig liten dame som tilbød oss en liten bungalow med bad for 3 dollar! Det var et tilbud vi ikke kunne si nei til! Hun tok oss med til bungalowen vår og vi fant ut at det faktisk var en behagelig liten bungalow som til og med hadde varmt vann og Wifi. 3 dollar er under 18 kroner og er definitivt det billigste husly vi har hatt på hele den 15mnd turen vår, 9 kroner pr person. Det var veldig simpelt men koselig og folka virket hyggelige. Det var morsomt å se hvordan kambodsjansk barnehold er i forhold til barnehold i Norge. De hadde en liten knøtt der på 2 år som kravlet rundt for seg selv på en veranda uten gjerder, hvor det var 10 meter rett ned til jungelen under. Andre ganger så jeg den lille løpe rundt med en stor, skarp saks i hendene. Det var også en veldig bratt trapp rett i nærheten. Når vi satte og spiste og snakket med moren, hadde hun ungen på fanget. Han var helt naken og lekte med en liten skje som han puttet på tissen sin. Det neste han gjorde var å prøve å putte skjeen oppi maten vår!
Vi ble sittende på verandaen på kvelden og snakke med familien. Vi nevnte at den eneste grunnen til at vi dro til Sen Monorom var å besøke elefantene på EVP – Elephant Valley Project.

Stig bader elefant

Stig bader elefant

Da begynte mannen i familien å spy ut masse propaganda om hvor korrupte og griske de er. Han mente at vi burde heller gå til noen lokale landsby-boere som leide ut elefanter for ridning. Vi bestemte oss likevel for å dra til

Elefanter krysser elven

Elefanter krysser elven

elefantprosjektet ettersom vi ikke trodde på et ord av det han sa, og vi fikk inntrykk av at han var den griske som ville selge elefant-turene sine. Vi hadde en lang diskusjon om dyrevelferd, og det viste seg at han ikke skjønte begrepet engang. Alt som betydde noe for han var at de lokale tjener penger. Noe de også gjør pga EVP, det var jo den eneste grunnen til at vi var der! Etter en humpete kjøretur kom vi fram til dalen hvor elefantene bodde. Der fikk vi lære litt av hvert om hvor bra dette prosjektet faktisk er for lokalmiljøet. Det viser seg at de som styrer dette prosjektet bruker store deler av inntektene til å støtte utviklinger i lokalmiljøet. De sørger for gratis helsetjeneste til de lokale, for at de ikke skal være avhengige av elefantene sine. De har også ansatt over 50 av de lokale for å beskytte skogene i området mot krypskyttere.

Torunn skrubber elefant

Torunn skrubber elefant

Elefant-dager

Elefant-dager

Den dagen vi var der var vi i en gruppe med oss og 6-7 andre turister. Vi gikk et stykke ned i en dal hvor vi fikk se noen av elefantene. Hele opplegget på dette stedet er bærekraftig, fordi det ikke innebærer at elefantene skal gjøre noe som de ikke vanligvis ville gjort. Det eneste vi gjorde den første halvdelen av dagen var å dilte etter elefantene i skogen og elven, mens de badet, spiste og koste seg i gjørmen. Det er ingen ridning av elefanter på dette stedet fordi mange av elefantene har fått ryggproblemer av salene som de bærer rundt på. Vi fikk være med på å vaske

Torunn og elefant

Torunn og elefant

elefantene litt da de badet i elven. Vi fikk også leke veterinær når vi prøvde å titte inni munnen på en av elefantene som hadde tannplager. Elefantene er vakre og elegante skapninger og det er fantastisk moro å se at de har det bra i sitt eget habitat. Vi dro til hovedkvarteret der vi fikk servert en heidundrende bra lunsj. Deretter var jobben vår å skrubbe elefantene. Vi dro til et elefantskrubbe-sted der vi hadde vannslanger, skrubber og koster. 6 skitne elefanter kom ned til oss på løpebånd der vi stor klare til å jobbe hardt for å skrubbe av dem all jorden. Å skrubbe elefanter er faktisk mer moro enn det høres ut som! 10 min senere tok vi elefantene på fersken i å kaste nye mengder med gjørme på den nyskrubbede kroppen. Vi matet dem med noen massive banan-stubber. Elefantene visste akkurat hvordan de skulle angripe disse stubbene; ved å tråkke på dem, skvise dem hardt ned i bakken for deretter å stappe dem inn i munnen med snabelen sin.
Det var en dyr opplevelse ettersom vi betalte 70 dollar for en dag, i et land som Kambodsja der man kan få bo på et akseptabelt rom for 3 dollar eller en halvliter øl for 50 cent. Men det var verdt det ettersom de går til en god sak og vi kunne se at elefantene som var der var lykkelige. Vi fikk høre av ansatte på EVP at mannen fra gjestehuset vårt nylig har startet opp sin egen elefant-veldedighet. Men ettersom vi faktisk hadde snakket med han og visste hva slags person han var så er vi rimelig sikre på at han aldri kommer til å klare å få til noe lignende. Han tenker kun på å tjene penger og ikke på elefantenes beste. Det er sannelig ikke nødvendig med en annen elefant-veldedighet i denne lille byen så lenge EVP er aktive! Men mange griske mennesker i landbyen er sinte på EVP siden den er drevet av utlendinger og de tror da at de vil tape turistinntekter, men realiteten er det motsatte. Det er veldig lite annet å gjøre i Sen Monoron enn å besøke elefantene, og uten EVP hadde de hatt mange færre turister. Vi var i Sen Monoron i ca 3 dager, og nytet late dager i trehuset vårt. Etter vi hadde vært på EVP, så dro vi til Kambodsjas hovedstad, Pnom Penh.

 Posted by at 1:37 pm