feb 282014
 

20 beste opplevelser på en reise rundt jorden:

1. Grottedykking i Mexico  dette var en ubeskrivelig bra opplevelse. Jeg har gjort over 700 dykk, men aldri dykket inni et grottesystem før. Det er klart at vi ikke fikk gå langt inn i grotten ettersom man da trenger et mer avansert sertifikat, men vi fikk et ganske bra inntrykk fra det vi gjorde.

Torunn på huledykk

Torunn på huledykk

Det er få ting mer fantastisk enn å synke sakte ned mot dypet i krystallklart regnvann. Det var det nærmeste noen kan noensinne komme til å flyge. På et tidspunkt kom vi til en sky som er dannet av stoffer fra råtnende plantemateriale. Døde trær stakk opp av skyen, akkurat som en trollsk skog i et eventyr. Vi sank gjennom skyen og kom ut på andre siden i 40 meters dyp. Fra der fulgte vi grotteveggen sirkulært til toppen. 30 meter over oss kunne vi se andre dykkere på vei ned. Det var til og med en og annen rar hulefisk der, og diverse mayakrukker fra ofringer. Det var en veldig spesiell opplevelse.

På vei inn i hulen

På vei inn i hulen

Svømming mellom stalaktitter

Svømming mellom stalaktitter

2. Ziplining i fjellandsby i Ecuador Vi følte oss alt annet enn trygge når vi så hvordan folka før oss i køen ble festet på stålvaieren. Det var simpelthen et lite rep fra kroppselen som ble surret et par ganger rundt en metalldings som rullet på vaieren. Den minste bevegelse med kroppen kunne løsnet opp denne innsurringen….så når det var vår tur så var vi nøye med å holde oss i supermann posituren.
Vi fløy høyt over en dal og over en foss, og så rovfuglene jakte langt under oss. Det var moro, og kostet bare 50 kroner.

Torunn på Ziplining

Torunn på Ziplining

3. Jungelsafari i Ecuador –  Vi var på en 5 dagers tur i Cuyabeno regnskog-reservat i Ecuador. Der bodde vi på en veldig rustikk hytte sammen med millioner av insekter og små krypdyr. Vi hadde en guide som holdt oss igang med diverse aktiviteter hele dagen. Veldig mye av tiden satt vi i elvebåten og letet etter dyreliv, men vi hadde også flere vandringer gjennom jungelen, fisking etter piraya, bading i innsjøene og nattvandringer i skogen. Vi så 4 forskjellige typer aper, dovendyr, rare jungel-kalkuner, tucaner, papegøyer, krokodiller, pirayaer, anacondaer, svære ørner, taranteller og diverse kryp.

elvetur i Ecuador

elvetur i Ecuador

Oss med Shaman

Oss med Shaman

Elvecruise i jungel!

Elvecruise i jungel!

 

4.Rafting i Ecuador. Dette var en en veldig moro erfaring for oss som aldri hadde raftet før. Strykene var 3+, noe som er ganske kraftig, og vannet var iskaldt.  Vi kom oss gjennom med livet i behold, men litt ristet og oppjult.

Rafting-gjengen

Rafting-gjengen

Ute i strykene

Ute i strykene

Her går det ille..

Her går det ille..

5. 3 dagers Live-Aboard på Great barrier reef-  en fantastisk opplevelse hvor vi fikk gjort 11 dykk. Vi var heldige som fikk den beste kabinen med stort vindu og utsikt over blått vann så langt øyet kunne se. Maten var ekstraordinært bra, og folka vi traff var hyggelige.
På dykkene så vi alt av liv vi håpet å se (utenom hval og delfin) og mer til. Noen av revene var de vakreste jeg noensinne har sett, akkurat som å være i en drøm.P1040401

Friskt korallrev

Friskt korallrev

Stig og skilpadden

Stig og skilpadden

Vakker skilpadde

Vakker skilpadde

6. Lete etter varme kilder i Roturua, New Zealand –  Varme kilder var overalt, men de fleste av dem var fulle av turister og slike som man måtte betale inngangspenger på. Heldigvis bodde vi med en lokal kar som gav oss veibeskrivelser for å finne kildersom ikke turistene visste om.  Det var perfekt! Vi fant en bekk langt inne i skogen som vi hadde helt for oss selv. Der kunne vi ligge og nyte det varme, helsebringende vannet i fred. Roturua var full av vulkanske pytter, innsjøer og geysirer. Vi var til og med i en vulkansk maori-landsby.
Geysirer og varme vann

Stig+Torunn i varme kilder

Stig+Torunn i varme kilder

VELDIG varm innsjø

VELDIG varm innsjø

7 – Teltur på Magnetic island – I Townsville kjøpte vi et telt som vi brukte på Magnetic island. Vi tok oss tid til å utforske den lille øyen og fant et veldig rikt dyreliv. Vi fikke leke med rock-wallabies (en type liten kenguru), papegøyer og en annen fugl, pungdyr som invaderte teltet vårt, koalabjørn som vi fant i skogen, og haier som omringet meg når jeg sto på en liten stein på stranden.
Det var også et sted hvor vi kunne tilbringe det som jeg regner som en perfekt dag – ligge med bassenget med damen min midt på dagen og drikke mugge etter mugge med deilig iskald øl. Det er ingenting som slår den følelsen.

soloppgang Magnetic island

soloppgang Magnetic island

Brasil-teltet vårt

Brasil-teltet vårt

Stig og sulten liten kenguru

Stig og sulten liten kenguru

Torunn,basseng og øl!

Torunn, basseng og øl!

8. 2 uker i en hytte midt i ingenmannsland i Bolivia – En brilliant opplevelse. Vi leide vårt eget lille hytte hvor vi kunne gjøre akkurat som vi ville. Vi hadde ingen TV eller internett, men vi hadde en blender til å lage juice med. Så hver morgen dro vi til grønnsaksmarkedet i landsbyen og kjøpte appelsiner, ananas, epler, avacado, chilli, og diverse andre frukt som vi lagde deilige ferske juicer av til frokost hver morgen. Vi satt i en koselig liten trestue med et stort vindu med utsikt over det Bolivianske høylandet mens vi drakk nypresset appelsinjuice, nytraktet lokalvokst kaffe og frukt. Beste frokostopplevelsen på turen!

Utsikten fra hytten vår

Utsikten fra hytten vår

Hytteliv i pakt med lokalt dyreliv

Hytteliv i pakt med lokalt dyreliv

9. Macchu Picchu turen Vi vandret 5 dager gjennom Salkantay-fjellkjeden sammen med en gruppe på 13 andre morsomme folk (som alle var yngre enn oss)
Fantastisk natur, god trening og (overraskende nok) my øldrikking. Turen i seg selv var et høydepunkt før vi i det hele tatt kom til inca-ruinen.
Morgenen vi gikk det siste stykket klarte jeg og Torunn å komme oss foran 3000 andre turister i kampen for å bli de første som slapp inn på ruinen. I 5 minutter hadde vi ruinene helt for oss selv, kun med en og annen lama som gresset.

Gjengen på tur

Gjengen på tur

Torunn og stig ved fine ruiner

Torunn og stig ved fine ruiner

Macchu picchu

Macchu picchu

10.  Møtet med orangutanger på Borneo Dette var noe vi tenkte vi virkelig burde gjøre på den turen. Hvis vi venter til neste tur så er de mest sannsynlig allerede utryddet av grådige, pengegriske kinesere som fortsetter å hogge ned regnskog for palmeolje.

Orangutang spiser banan

Orangutang spiser banan

Orangutanger som henger

Orangutanger som henger

Stig,Torunn og utrydningstruet primat!

Stig, Torunn og utrydningstruet primat!

11. Couchsurfing i over 25 forskjellige land og møte med folk vi aldri kommer til å glemme.

Oss med Gordon på Borneo

Oss med Gordon på Borneo

Med Rastamann i Puerto Rico

Med Rastamann i Puerto Rico

På festival i St.Croix med Celena

På festival i St.Croix med Celena

I Los Angeles hos Sam

I Los Angeles hos Sam

12. Dominica – turen til boiling lake, kjøring rundt på øya på forlatte veier, plukking av avocado og 100 andre frukter langs veien, jakten på sjeldne papegøyer, å bo på en eco-hytte langt ute i jungelen, snorkling på champagne reef!

Varme kilder på vulkanøyen

Varme kilder på vulkanøyen

På Scots head Dominica

På Scots head Dominica

Valley of desolation

Valley of desolation

13 – Oppleve hollywood fra en lokal persons perspektiv, besøke Universal studios og feiring av 4.Juli sammen med en TV-produsent i sentrum av Los Angeles.

Stig goes to Hollywood

Stig goes to Hollywood

Typisk amerikaner

Typisk amerikaner

4.juli feiring

4.juli feiring

14 – Parang på Carricaou! Sprøeste festivalen jeg noensinne har vært på. Bare prøv å forestille deg 8 boy-bands som består av en haug med karibiere kledd opp i trangtsittende alve-kostymer med lykter i hattene mens de synger «Jesus is born» på karibien-engelsk – Priceless!
Essensen av denne festivalen er at de samler alt sladder som finnes om folk på øya, og deretter lager sanger ut av det, slik at alle kan le av dem som har vært utro etc. Vi forstod nesten ingenting av det de sang, men det var moro uansett.

Her er en video som viser Parang. Parangen begynner på 6.20

Perang festival

Parang festival

Green elfs,vinneren!

Green elfs,vinneren!

15 – Iguazo fossen. Den mest spektakulære fossen i verden. Ingen foss kommer noensinne til å bli den samme. Det er ikke bare en foss, det er hundrevis av fosser som kommer sammen på flere steder og danner et spektakulært skue. Jeg vil anbefale å se dem fra Argentina, ettersom det var mye bedre enn Brasil-siden.
Solen skinner gjennom vanndråpene som alltid er i luften, noe som danner en konstant regnbue-effekt. Veldig kult. Det er også noen veldig snodige små bjørner der som mange turister undervurderer. Gi dem en sjanse og de vil stjele posen din, uansett hva som er oppi den.

Stig i foss

Stig i foss

Verdens største foss

Verdens største foss

16 – Feiring av 30-årsdag på St.croix. Dykking på korallrev med skilpadder, fest sammen med couchsurfere og taler av utadgående homser, syngende kelner som serverer oss paradis-drinker på stranden, Jump-up festival med Mocko-jumbees (google it!), hva mer kan man ønske?

St.croix...good times!

St.croix…good times!

The chics dig Stig!

The chics dig Stig!

30-årsdag under vann :)

30-årsdag under vann 🙂

17 –  Elefantmøte i Kambodsja. En hel dag fikk vi følge elefantene rundt i jungelen hvor vi holdt deres tempo mens de spiste, badet og sprøytet seg med gjørme slik som de liker. Etter en durabelig lunsj og litt soving i hengekøyen så var det skrubbing og foring av elefantene. De så ut som de koste seg veldig bra.

Elefantpassere i Kambodsja

Elefantpassere i Kambodsja

Vasking av skitten elefant

Vasking av skitten elefant

Torunn vasker elefanten

Torunn vasker elefanten

18. -3 uker slaraffenliv på Koh Lanta. Vi hadde mange late dager her hvor vi kun lå i hengekøyen og drakk øl og rom. Mye av tiden regnet det, men det gjorde liksom ikke så mye så lenge vi hadde de førnevnte gleder. Vi traff også de som ble de beste vennene vi traff på turen – Ross og Alyse, et ektepar fra Canada med mange av de samme prioriteringene og interessene som oss.

Stig ved Bungalow

Stig ved Bungalow

Bursdags middag

Bursdags middag

Øldrikking i solnedgang

Øldrikking i solnedgang

19 – Gatefest i Rio de Janeiro. Uendelige mengder med billige vodka-drinker og latino-dansere på gaten. Det var lett å bli revet med.

Kokosmelk på Ipanema!

Kokosmelk på Ipanema!

Top of Rio!

Top of Rio!

Torunn treffer Jesus

Torunn treffer Jesus

20 – diving with the great big mantas on the thai coral reefs! – Let the video speak for itself;

 Posted by at 9:25 pm
mai 262013
 

Turen videre ble en bedrøvelig affære. Først 2 timer i båten hvor det pøsregnet så mye at det ikke var en tørr flekk igjen i klærne mine. Deretter 2 timer i en humpete minibuss, og 5 timer i en vanlig buss til det mest gudsforlatte stedet vi har vært på sålangt. Vi gikk av bussen på et sted som het Baeza ettersom det ikke var noen direkte buss til byen Tena som var vårt endelige mål. Det var allerede mørkt ute, og vi spankulerte rundt på dette kalde stedet som egentlig bare var et stort truckstop. Vi gikk inn på en lokal cafe og jeg prøvde å kommunisere med de lokale patriotene mens Torunn var på do. Jeg spurte veldig enkle spørsmål på spansk; ¨hvor er bussen til Tena¨ og ¨når går bussen¨ og forskjellige varianter av de spørsmålene. De så på meg som om jeg var et romvesen, også begynte de å fnise. Greit nok at de aldri har sett en gringo før, men jeg ble seriøst frustrert. Her kommer jeg trøtt og lei etter en lang dag på reisefot også klarer jeg ikke gjøre meg forstått for de enkleste ting. Jeg gav opp og lot Torunn styre med dem. De ville ta bilder av oss, mens vi var bare mest bekymret for å komme oss vekk fra dette hølet. Vi kjøpte et enkelt måltid fra dem, og måtte løpe ut med maten i hånden når vi så bussen vår gå forbi på hovedveien. Vi trøkket i oss den ekle tørre risen med en liten kyllingbit, og jeg var så sulten at jeg også spiste salaten og den tørre stekte bananen (som smakte som den var stekt for 2 uker siden). Straffen for å spise det måltidet var 3 dager med veldig dårlig mage, noe som Torunn slapp unna siden hun ikke spiste den ekle gummi-bananen.
Bussen som tok oss til Tena er definitivt noe av det farligste vi har gjort sålangt på turen. Selv om det var bekmørkt og tåke ute så kjørte bussjåføren som om det gjaldt liv og død. Jeg begynte å lure på om vi var i en ¨speed¨ situasjon hvor en terrorist hadde montert en bombe som kunne gå av hvis ikke bussen kjørte i 150 km/t til alle tider. Jeg så ut vinduet hele tiden, bare for en falsk følelse av kontroll, selv om jeg åpenbart befant meg i en situasjon hvor jeg hadde null kontroll. Det var ingen fendere langs veien, og bussen kjørte centimeter unna kanten til alle tider. Nedenfor var det 100 meter rett ned langs fjellsiden. Det var ikke snakk om å bremse opp i svingene, bare fortsette i 100 km/t og tute litt sånn i tilfelle det kommer en annen sprø buss rundt hjørnet. Fakta er at om det hadde skjedd så ville vi alle ha dødd. Det var hårreisende skummelt. Livet mitt gikk i revy.

Stig og vill bjørn

Stig og vill bjørn


Mirakuløst nok kom vi frem til Tena, og noe av det første vi gjorde var å booke en høy-adrenalins aktivitet; rafting grad 4 på en av de beste elvene i området.
Merksnodig nese-pinnsvin

Merksnodig nese-pinnsvin


Tena i seg selv var ikke så mye å skrive hjem om, en usjarmerende filleby som luktet av oppkast. Vi var innom en liten øy på byelven hvor de hadde litt regnskog og noen dyr. Det var en positiv overraskelse. Ekornapene hoppet fritt rundt der, slik at vi fikk litt nærkontakt. I tillegg var det en søt liten vaskebjørn-lignende skapning der som kom løpende bort til meg og hoppet opp i fanget mitt.De hadde også noen slags pinnsvin-vesener med store snuter. Det er alltid morosamt når jeg får se et dyr jeg aldri har sett før.
..Og der faller alle i vannet..

..Og der faller alle i vannet..

Tilbake i strykene!

Tilbake i strykene!

Giddi-up !

Giddi-up !

Vi dro på raftingen morgenen etter. Det var en måned siden vi sist skulle dra på rafting, men da ble det avlyst fordi det var for mye vann i elven.
Denne gangen var elven roligere, og vi hadde den Ecuadoriske raftingmesterskap-vinneren som instruktør. Det var bare oss og et amerikansk par i flåten. Det var fantastisk artig, selv om vannet var iskaldt, og det var uunngåelig å bli våt. Vi fikk ri flåten, og i tillegg flyte litt rundt i bølgene med redningsvest. Det ble veldig mye vann inn i nesen på den måten. Det varte i 4 timer, og var så verdt pengene (400 kroner). Det ville kostet 3-4 ganger mer å gjøre det i Norge.

Etter Tena fant vi ut at vi skulle dra tilbake til jungelen,bare i en annen nasjonalpark en sist. Etter noen timer på en skikkelig «Chicken bus» kom vi til en elv hvor vi måtte ha en privat båtmann til å ta oss lenger inn i jungelen til en bortgjemt liten hytte. Perfekt! . Vi betalte noe slikt som 90 kroner natten for vår egen hytte med toalett, og inkludert alle måltidene. Vi ble der noen dager og slappet av med jungeldyrene. Vi var innom et redningssenter for ville jungedyr, og fikk lære en del om hvor vanskelig det er å være dyr i en jungel hvor de lokale dreper alt som beveger på seg med tanke på middag.
Det var ikke så lett skulle det vise seg. Vi hadde vurdert å jobbe frivillig som veterinærer der, men det var litt for «etablert», masse turister der og mange tyske tenåringer som jobbet frivillig.
Det var mange søte aper der, og noen vakre flodsvin(mitt favorittdyr).

Capybara i Ecuador jungel

Capybara i Ecuador jungel

Vi dro fra jungelen til en by som heter Banos (som betyr toalett, eller bad). Der bodde vi med en couchsurfer som heter Juank. Jeg hadde bestemt meg for at vi skulle couchsurfe minst en gang i hvert land vi drar til, men det viste seg å ikke være så lett ettersom vi aldri planlegger noenting. Mesteparten av tiden vet vi ikke hvor vi kommer til å være 3 dager frem i tid, og da blir det vanskelig å finne couchsurfere i siste øyeblikk. Juank aksepterte meg kun fordi han aksepterer alle som vil bo hos ham, uten kriterier. Han hadde ikke engang lest profilen vår når vi traff ham. Juank fortalte oss at han har hatt over 4000 fremmede mennesker i huset sitt i de siste årene.

Oss og couchsurferen Juank

Oss og couchsurferen Juank


I Banos har han et stort hus for seg selv, med mange rom. Det var egentlig akkurat som et hostel – fullt av reisende overalt hvor vi snudde oss. Siden det var 6 andre couchsurfere der så fikk vi den tvilsomme æren av å ligge på de skitne gamle sofaene i stuen. Faktisk første gang vi couchsurfer og faktisk måtte sove på en couch. Neste natten ble vi flytttet inn på en gammel madrass på gulvet på en av rommene. Toalettet var muligens det skitneste og mest illeluktende toalettet jeg har sett. Det er sånn det blir når han som bor der ikke gidder å vaske noe, og ingen av gjestene vasker noe som helst heller. Vi bestemte oss for å ikke dra til et ¨couchsurfer-samfunn¨ igjen. Da kan vi liksågodt bo på et hostell hvor de faktisk vasker og slikt. I Sør Amerika couchsurfer vi ikke for å spare penger, men for å treffe lokale folk. Et rom på et hostel i Banos kostet tross alt kun 30 kroner.
I Banos var det ganske mange turister. Det var flere hosteller enn vanlige privathus i sentrum av byen. Det var en ganske fin fjellby omringet av daler og høye fjell.
Banos dalen

Banos dalen

Torunn etter ziplining

Torunn etter ziplining

Rett ved Banos er det også en aktiv vulkan som spruter ut lava konstant. Vi fikk ikke sett lavaen ettersom fjellet var omringet av skyer så lenge vi var der, men vi har tross alt sett aktive vulkaner før. I Banos har de lokale en tradisjon å lage en slags myk toffee. Overalt i byen så vi dem kaste svære toffe klyser opp på en liten krok i butikken. Det virker som de gjør det for å forme den. Hvor hygienisk det er å kaste mat oppå en gammel og uvasket krok kan nok diskuteres.
Mann som lager Taffy

Mann som lager Taffy


Vi leide sykler og syklet 40 kilometer nedover dalen. Det var et veldig idyllisk fjellområde med haugevis av fosser langs veien. Vi bestemte oss for å gjøre en zipline langs veien. Det var et ganske fint sted hvor linen gikk over en dal og en svær foss. Det kostet bare 50 kroner, noe som er helt kurrant. Jeg ble litt bekymret når jeg så hvordan de festet selen på de som gikk foran oss. De tok et lite tau fra selen og surret det rundt metalldingsen som var festet på linen. Det var ingen carabin kroker eller knuter, det var bare et tau som var festet i selen vår og surret noen ganger rundt metallet. Bekymringsfullt, men vi overlevde begge to.
Vi var også innom badet som har gitt Banos navnet sitt. Det var ganske bedrøvelig. Det var kun 2 basseng der, det ene var varmt nok til å koke hummer i, mens det andre var fullere enn en gjennomsnittlig sardinboks. I det varme bassenget klarte jeg ikke holde føttene oppi i mer enn 20 sekunder, så vi presset oss oppi det lunkne bassenget. Der var det så tjukt med Ecuadorere at vi berørte fremmede på begge sider. I tillegg var det unger som lekte i bassenget. Det var det mest tarvelige «termalbadet» jeg noensinne har vært borti.
Banos lever ikke opp til navnet sitt i den forstand.

Vi dro videre til en annen liten fjellby som heter Alausi. Der har de et tog som går langs en veldig fin strekning som heter ¨diablo Nariz¨. Vi fant fort ut at det ikke var verdt å gjøre det. Skikkelig turist gimmick. Toget koster 25$ og varer i 2 timer. Det er bare for turister, de har til og med noen danse damer for turistene. Dansedamer som danser en time i strekk kun for tips fra de rike turistene.

Nettopp kommet til Alausi

Nettopp kommet til Alausi

Byen i seg selv var fin nok, masse ecuadorianere med spesielle kostymer. Alle damene har svære brune hatter og fargefulle kjoler, mens mennene har en artig liten grønn dress. Vi var på søndagsmarkedet hvor de solgte alt fra 50 forskjellige typer poteter til marsvin og kaniner.
Etter en dag gikk turen videre til den nest største byen i Ecuador; Cuenca. Den var ganske annerledes fra det vi hadde sett av resten av landet. Ingen Ecuadorere med fine kostymer og hatter, mer Mesztizoer og gringoer. Det var mange hvite mennesker der, mest amerikanere. Alt var veldig rent og moderne i Cuenca, og det var massevis av veterinærklinikker. Man kan alltid måle velstand på antall med veterinærklinikker som er på et sted. Det er et sted hvor folk har råd til den luksus det er å ha kjæledyr, og i tillegg penger til å få dem fikset når de er syke og vaksinert for å unngå sykdom.
Den siste byen vi besøkte i Ecuador var et annet sted som var overkjørt av amerikanske innflyttere; landsbyen Vilcabamba i Andesfjellene. Det var første sted vi kom til hvor det virket som alle snakket engelsk, selv kelnerne. Ikke nødvendigvis en bra ting, vi prøver tross alt å snakke spansk overalt vi drar.
Katt i Vilcabamba

Katt i Vilcabamba


Hostellet vårt var i fjellene over landsbyen, et godt stykke unna. Overalt i Ecuador hadde vi sett brosjyrene for dette hostellet, og det var grunnen til at vi dro til Vilcabamba. Vi planla å bli der en dag, men likte oss så godt at vi ble der i 5 dager, fordelen med å reise uten planer.
Det er massevis av turterreng i området rundt Vilcabamba, og vi fikk sett ganske mye av det på tiden vi var der. Veldig annerledes fra norsk turterreng, en smule varmere også.
Vi ble kjent med de som jobbet der og med engang de fikk høre at vi er veterinærer så ble vi satt til å fikse diverse problemer for de 3 hundene deres. Vi fikk ikke noe avslag selv om vi fikset hundene deres!
På tur i fjellene

På tur i fjellene


Hostellet var mer som en resort hvor de hadde alt man kan ønske seg for å slappe av. Det var et ultrafint rom, stor restaurant med god mat og utsikt over hele dalen. De hadde også en svær hage med hengekøyer, en pub og et massasjeinstitutt! Perfekt sted å tilbringe tid uten å gjøre noe som helst!
Vi hadde en litt spesiell opplevelse på dormen hvor vi var. Det var helt fullt der, oss og 5 andre folk. 4 av de andre som var der var ypperlige romkamerater, men hun femte passet ikke inn. Hun var en amerikansk dame i 60-årene som var på hostellet sammen med en gruppe med andre amerikanere. Hun hadde valgt å sove på dormen fordi hun ikke ville sove på rom med vennene sine i frykt av å forstyrre dem. Å forstyrre alle de andre i sovesalen vår var ikke noe problem dog. Hun var en av de verste snorkerne som tenkes kan, hun hadde til og med tatt med seg ørepropper til alle sammen. Veldig omtenksomt. Dessverre så var ikke snorkingen det største problemet med henne. Hun hadde også en tendens til å lage sexlyder i timesvis mens hun sov. Veldig høye sexlyder. Og hun snakket i tillegg i søvne. Hun sa ting som ¨Oh no, YOU`re not done yet mister!¨ ¨keep going, that feels good!¨ ¨Oh my god, that`s soo big¨.
Ikke ting man har lyst å høre en dame i 60-årene skrike ut i et rom med 6 andre folk. Heldigvis så var det en sovesal med 2 etasjer. Hun lå oppå en hems med 2 jenter, og meg og Torunn og et annet par lå i hver vår dobbelseng nede.
Til tross for behov for ørepropper så ble vi i Vilcabamba i 5 dager, 3 mer enn planlagt. Da tiden var inne for å dra videre til Peru, tok vi en titt på kartet og fant ut hvor nærmeste grenseovergang var. Det var den minst brukte grenseovergangen til Peru, ut av 3. Vi grublet ikke videre på hvorfor det var slik, planen var å dra til Chachapoyas i Peru, og grenseovergangen nærmest Vilcabamba virket absolutt som den beste å ta. Da vi fikk vite fra hostellet at det i tillegg gikk en nattbuss rett fra utsiden rundt midnatt, så var planen klar. Dette skulle gå som smurt, ettersom vi skulle nå grensen tidlig på morgenen og ha hele dagen på oss til å nå Chachapoyas… Så feil kan man ta…

 Posted by at 8:10 pm
apr 292013
 

Etter 5 uker i Colombia tenkte vi at det var på tide å komme seg videre, selv om vi gjerne kunne blitt der i 2 måneder til. Dessverre så har vi et tidskjema å holde oss til. Det er ikke så lett når man bare har 15 måneder å reise på, det er tøft å bestemme seg for hvor man skal dra og hvor man skal droppe. Det er vanskelig å være oss rett og slett.

Endelig i Ecuador !

Endelig i Ecuador !


Det neste målet vårt var en by som heter Otavalo som ligger helt nord i Ecuador. Det ble den lengste reisestrekningen vi hadde hatt så langt på turen. Det tok 5 busser, en taxi og 20 timer å komme seg til Otavalo. Vi passerte spektakulære fjellkjeder i sør-Colombia på veien, og krysset grensen til Ecuador uten problemer.
Ecuador ga et veldig positivt førsteinntrykk; svinbillige busser (2$ for 3 timer), hyggelige folk og store flasker med øl. Bussen til Otavalo droppet oss av midt i ingenmannsland og sa at vi var i Otavalo. Det var en smule forvirrende. Vi gikk rundt og var seriøst skuffet over Otavalo; 10-20 falleferdig hus og en bensinstasjon, vi hadde hatt litt høyere forventninger. Så traff vi en fyr som pekte mot en fjern horsiont og sa at det var Otavalo. De tullingene på bussen hadde tydeligvis lurt oss til å bli med deres buss selv om den ikke gikk forbi Otavalo. Vi måtte ta en taxi i 15 minutter til vi kom til det som faktisk var Otavalo. Det kostet oss den nette sum av 5 kroner, veldig frustrerende.
Otavalo utsikt

Otavalo utsikt


Otavalo er best kjent for lørdagsmarkedet sitt. Det er det største i hele Ecuador, og omfatter alle mulige forskjellige ting, fra levende dyr til tekstiler, skinnjakker, lamagensere og gatemat.
Folkene der er etterkommere av Otavalo indianerne som var der lenge før spanjolene kom og skapte problemer. På det tidspunktet var vi mest vant til «mestizoer» som er størstedelen av befolkningen i Colombia. De er etterkommerne til spanjolene mikset med de lokale indianerne. Otavalerne ser ganske så annerledes ut. De fleste damene gikk med tradisjonelle kjoler, og spesielle gullsmykker på halsen. Mennene hadde alle veldig langt og glatt hår og en liten søt hatt. De er i tillegg bittesmå, noe som funket helt greit for meg hver gang det var en eller annen folkesamling.
fugl med fint hode

fugl med fint hode


Første dagen var vi en rundtur i området rundt Otavalo. Det er en fuglepark ikke så langt fra byen. Den største attraksjonen der er de gigantiske kondorene, verdens største fugl. De kan ha et vingespenn på over 3 meter.
De var ikke de vakreste fuglene jeg har sett, men likevel litt av et syn. Jeg gleder meg til å få sjansen til å se dem i naturen når vi kommer ned til sør i Peru.
Hauk og unger

Hauk og unger


I fugleparken har de også en del ørner og falker som hadde diverse skader. De opererer som et slags redningsenter for fugler, så det var heldigvis ikke som en zoo.
Vi var der akkurat i tide til å se en oppvisning med noen av falkene. Det var ikke så veldig imponerende. Faktisk så var det mer underholdende å se på de eneste andre publikummerne som var tilstede; en barneskoleklasse.
styggingen

styggingen

Masse bittesmå Otavaloere, nesten umulig å se hvem som var jenter og hvem som var gutter ettersom alle hadde like langt hår. De var livredde når fuglemannen satte en svær hauk rett ved muren der de satt, men alle spurtet likevel ned til ham når han spurte hvem som ville holde en av de mindre haukene.
Vi gikk tilbake til Otavalo, og traff noen fine fjellgriser på veien. De likte epleskrotten min. Jeg liker griser, spesielt slike som er litt hårete.
Resten av dagen brukte vi til å dra til noen av landsbyene rundt Otavalo, og deretter langt opp i fjellet til en innsjø i en vulkan. Innsjøen lå på godt og vel 4000 meter, så vi ble litt kortpustet når vi kom opp der. Det lever ville marsvin der oppe rundt innsjoen. Jeg har alltid hatt lyst å se marsvin i sine ville omgivelser, men det skulle vise seg at de var litt sjenerte til at vi klarte å finne dem… alternativt så har de lokale spist dem alle sammen. Når skal de Ecuadorerene slutte å plage disse små søte gnagerne! Kanskje vi burde starte en Facebook kampanje.
Marsvin til inspeksjon

Marsvin til inspeksjon


Vi gikk på dyremarkedet på lørdagsmorgenen. Det ble litt av et kultursjokk. Dyrevelferd er ihvertfall ikke et ord i det Ecuadorianske vokabularet. Det er ikke et sted for sarte sjeler, eller sarte veterinærer, heldigvis er vi ingen av delene.
De lokale gikk rundt med marsvin i poser(!). Det kunne ligge 20 sprellende marsvin i en vilkårlig pose. Noen av marsvinselgerne hadde dem i runde innhegninger på bakken, og de som var interressert i å kjøpe dem kunne plukke og velge. Selgerne løftet dem opp med hodet og kastet dem tilbake til buret hvis kjøperen ikke ble imponert. Hvordan de bedømmer de stakkarslige gnagerne er ikke så lett å forstå. For meg så de ganske like ut alle sammen.
Masse marsvin til salgs

Masse marsvin til salgs


Vi fikk med oss at en av de største marsvinene der var gravid, og derav verdt en del mer. Hun som solgte den ville ha 7$ (40 kroner) for den. På restaurantene selger de stekt marsvin for ca 25$(140 kroner) med tilbehør.
For oss fra vesten så virker det kanskje litt rart å avle disse små kosedyrene til middag, men i Ecuador har de gjort det helt siden marsvinet ble domestikert for 7000 år siden. Marsvin har bare vært et kosedyr i 400 år, siden spanjolene tok dem med tilbake som kosedyr til dronningen.
Det var litt tøft å se hvordan de behandlet dem, veldig røft. Folk i Norge hadde fått sjokk om man løftet opp et marsvin etter hodet og deretter kastet ham en meter ned på bakken.
Som veterinær må jeg alltid være ultra forsiktig med hvordan jeg løfter dyrene på klinikken. Ikke for dyrene sin skyld, men for eierne som ofte behandler kjæledyrene som babyer.
Stakkarslige katter på markedet

Stakkarslige katter på markedet

Torunn med Ecuadorere

Torunn med Ecuadorere


Som veterinær var det også ganske kjipt å se kattungene som de solgte på det samme markedet. De var alle seriøst dehydrerte og apatiske. Noen av dem bare lå på toppen av et bur med masse høns uten å gjøre forsøk på å klatre ned. Noen andre katter vi så lå i et lite bur i solen, mens en haug med høns og duer gikk oppå buret deres. Det var fuglebæsj i maten deres og på kattene, og i tillegg intet vann tilgjengelig. Det var mye slikt på markedet, og det er veldig vanskelig å komme å fortelle folk at de må gjøre ting annerledes når det er slik det er blitt gjort i hundrevis av år.
En annen del av markedet var det kuer til salgs. De fleste av dem var tynne, og sannsynligvis fulle av orm. En dame solgte også alpakkaer, fantastisk stilige dyr. Jeg hadde veldig lyst å kjøpe meg en alpakka ettersom de bare kostet rundt 600 kroner. Det er sikkert veldig praktisk å ha med seg en alpakka på reise rundt i Sør Amerika. Den kunne bært bagasjen vår, og holdt oss varme på de kaldeste hostellene. Jeg prøvde å overbevise Torunn, men hun mente at det kom til å bli et problem å få den med på bussene.
Det var også griser på markedet, men de hylte hver gang noen prøvde å røre dem. Vi så en dame med en sau i et skjerf på ryggen, akkurat som en baby. Andre Otavalo damer bærte rundt på 4-5 levende høner opp-ned, mens andre hadde valper i poser.
Det var faktisk folk som solgte fersk mat på dyremarkedet….fantastisk uhygienisk å selge kjøtt og grønnsaker midt blandt alle dyrene og all møkken der.
Dyremarkedet var litt av et sjokk på sansene. I den respekt var det bedre på de andre markedene. På matmarkedet hadde de veldig mye som vi ikke ville kvalifisert som mat. Vi tenkte egentlig å spise lunsj der sammen med de lokale, men det var vanskelig å finne noe som fristet som mat.
Torunn kjøper genser

Torunn kjøper genser

Stekte tarmer noen?

Stekte tarmer noen?

Det var ikke om prisen å gjøre, ettersom man stort sett fikk fullt måltid med drikke for rundt 1$. Det var bare det at stekte grisetarmer eller kokte spiserør fra høne ikke frister så mye uansett hvor sulten jeg er. Det var mye tarmer og innvoller der, og alt regnes i kategorien mat.
Vi gikk derfra like sulten.
Mesteparten av Otavalo markedet var dedikert til tekstiler. De fleste som var der solgte stort sett de samme sakene; alpakka gensere i hundrevis av varianter, ponchoer, sokker og luer. Jeg hadde orginalt tenkt å kjøpe en alpakka poncho, men bestemte der og da at det så litt for lobo ut til å kunne funke hjemme. Jeg ville kanskje sluppet unna med litt fnising så lenge vi er i Sør Amerika, men når vi kommer tilbake til Norge ville det blitt rålatter hvis jeg hadde vist meg offentlig. Poncho i Norge vil kun funke for eksentriske, overvektige middelaldrende damer, og selv med dem er det helt på grensen av akseptabelt.
Med den logikken endte vi opp med å kjøpe hver vår alpakka genser, i tillegg til strikkesokker og lama-luer.
Det er ihvertfall nok rom for pruting der ettersom alle har de samme sakene.
Til alle som drar til Otavalo vil jeg gjerne si at det er best å holde seg unna meksikansk mat der, de vet ikke hva de driver med, dog Margaritaene er ikke så verst.

 Posted by at 6:35 pm