apr 062013
 

Taganga  Big Boss

Taganga var deilig for 2 uker med etterlengt hvile. Det er tøft å være langtids-reisende, ikke noen dans på roser slik som alle tror. Etter 4 måneder med utallige øyer, og enda flere strender i Karibien så var det endelig på tide med litt ro og hvile.

Torunn på jakt etter bolig

Torunn på jakt etter bolig

Første natten bodde vi dypt inni fiskerlandsbyen i et ombygd privathus. Dagen etter flyttet vi til et hotell som lå rett over stranden og hadde utsikt over hele landsbyen, et bedre sted å tilbringe våre deilige hviledager.
Taganga er en rolig liten fiskelandsby med en liten promenade gate med diverse restauranter og myriader av dykkebutikker. Mesteparten av landsbyen er bare gamle privathus langs hullete grusveier.

Taganga bukten

Taganga bukten

I de siste årene har det kommet en storm av backpackere og invadert den lille byen. Det har medført en hel turistindustri med drøssevis av hosteller og flere klubber og barer, alt takket være Lonely planet som har promotert det som et fint sted for et beach-party.
Det er også promotert som et av verdens billigste steder for dykking og for å ta dykkekurs; en av grunnene til at vi dro der. Torunn begynte på redningsdykker kurs, mens jeg som allerede er Divemaster hadde bare lyst å dykke masse.
Det ble 4 dager med masse dykking og kursing, som var mye moro, men kom litt i veien for planene om avslapping.

Liten boks fisk

Liten boks fisk

Dykkesenteret var veldig bra, de hadde sin egen lille strand i nasjonalparken hvor alle dykkene ble gjort. Der fikk vi sitte å spise lunsj i mellom dykkene. Det var greit for meg som kunne sitte og se på Torunn slite og styre med å redde diverse paniske folk i overflaten på redningsdykker kurset. Dykkene var ikke av de beste jeg har hatt, men likevel ganske mye moro. Mye forskjellig fiskeliv og koraller, men dårlig sikt.
På dykkesenteret hadde de en svær Arapapegøye som var utrolig sosial og full av fanteri. Han sto på en rist rett over der alle dykkerne gikk forbi, og han synes det var toppen å snu seg opp ned og bite folk i hodet. Noen ganger lot de ham løpe rundt på gulvet, og da var hans største kilde til underholdning å bite tærne mine og tygge på sandalene.
Det er ikke en type pappegøye som noen burde ha som kjæledyr ettersom de faktisk lever vilt i naturen i både Venezuela og Colombia, og de er nesten utryddet grunnet folk som fanger dem og selger dem som kjæledyr.

Stig med en ny venn

Stig med en ny venn

Etter dykkingen så hadde vi 10 late dager i hengekøyen med utsikt over Taganga. En dag begynte jeg å kjede meg så jeg fant en utfordring til meg selv; å svømme over hele Taganga fjorden og tilbake igjen. Jeg er ikke den beste svømmeren, men utrolig nok overlevde jeg utfordringen. Det var sikkert nærmere 2 kilometer, og hele tiden var jeg i fare for å bli kjørt over av båter, bli spist av haier, eller drept av giftige maneter.
Det verste som skjedde var egentlig den dagen jeg hadde bestemt meg for å svømme over fjorden for andre gang. 1/3 av turen over kjente jeg at kroppen min ble angrepet av diverse slimklumper. De angrep fra alle kanter. Jeg prøvde å svømme fortere, men de små svina fulgte etter meg. Det var litt freaky, så jeg svømte inn til stranden og kom meg tilbake på land, hvor jeg hører hjemme.
Skapningene som hadde angrepet meg er en spesiell type nakensnegler som vi så veldig mye av i Taganga. De var annerledes enn noe jeg har sett før, men ganske stilige. De er ca 10 cm lange og svømmer i de fri vannmassene med 2 svære vinger slik at de ser ut som en liten rokke. Det var sesong for dem når vi var i Taganga, noe som var åpenbart når vi så at det var tusenvis av døde og halvdøde snegl langs stranden. Lokal ungene rullet dem sammen i en ball og kastet dem på hverandre. I et tilfelle satt meg og Torunn og leste når vi plutselig ble truffet av en ball med sjøsnegler. Noen av drittungene synes det var morsomt å kaste levende vesener som en snøball på oss. De skulle fått juling hvis jeg hadde fått tak i dem!

Øgle på svømmetur

Øgle på svømmetur

Den ene dagen når jeg var på stranden så jeg at det var full brann i åsen der hvor hotellet vårt var.

Torunn reddet en iguana

Torunn reddet en iguana

Brannen var ganske svær, og nærmet seg hotellet, så jeg gikk tilbake for å se om alt var greit. Folka i resepsjonen virket ikke så veldig bekymret selv om det var røyk overalt…så jeg tenkte at det her må være greit. Jeg satte meg i en hengekøye for å følge med på brannen, og etter 5 minutter dukket en antikk brannbil opp. De heroiske lokale brannmennene satte igang med å pumpe vann på hele området. De var alle dekket i røyk, og ingen hadde på maske. Det kan umulig være sunt.
Taganga var et fint sted, og det var ikke på langt nær så mange turister som jeg hadde forventet etter å ha lest om stedet. Det er ihvertfall ingenting i forhold til Cartagena. Etter 4,5 måneder med øyhopping skulle det bli den siste karibiske stranden av en veldig lang rekke.

Karneval i Barranquilla   Hell Boy

Siden det var februar og karneval tider så kunne vi nesten ikke gå glipp av verdens nest største karneval som var i en by som heter Barranquilla, kun 3 timer fra Taganga. Vi dro der første dagen av karnevallet. Det var ingen hoteller ledig i byen, så vi måtte legge sekkene våre igjen på busstasjonen mens vi dro for å se karnevallet. Et annet alternativ ville vært å ta inn på et av byens mange sleazy times-hoteller. De leier som regel ut rommene med timespris til horekunder, men er ofte villig til å leie ut rommet over natten til desperate turister.

fargefull parade

fargefull parade

Vi tenkte at det er like greit å bare bli der en dag, oppleve litt av moroa, og ta nattbussen videre sørover på kvelden.
Gatene var fulle av festkledde dansende mennesker og partystemningen var høy. Vi hadde desverre ikke funnet noen kostymer ettersom vi bestemte oss for å dra der litt Last-minute. Vi var uansett en attraksjon for de lokale som sto i kø for å ta bilde av oss. En haug med tenåringsjenter synes det var kjempegøy å posere for bildet sammen med to vaskekte «gringos» med blå øyne(Stig) og blondt hår(Torunn). Litt rart med tanke på alle de folka der som hadde på seg de sykeste kostymene som var mye mer interessante å ta bilde av.
Hele stedet var totalt kaotisk, og smellvarmt. Det var ikke mange turister utenom oss der, noe som var litt dumt ettersom veldig mange lokale hadde spraybokser med skum, og ingenting er mer morsomt enn å dynke en «gringo».

Stig med karnevalmann

Stig med karnevalmann

Gatemat var OVERALT, kjøtt på pinne, stekte pølser med yucca, ferskpresset juice, ugjenkjennelige stekte organer og andre delikatesser. Det er ingen som skal gå sulten på karneval ihvertfall!
Det var tjukt med folk rundt prosesjonsgaten, så jeg hadde hele tiden hånden over lommen hvor kameraet lå ettersom det er det ideèlle stedet for tyver. Folk vil ta bildet med utlendingene. Folk vil ta bildet med utlendingene.Det var helt umulig å se prosesjonen uansett hvor vi plasserte oss, men vi la merke til at det var mye færre folk på andre siden av gaten. Vi gikk rundt hele prosesjonen til andre siden av gaten hvor vi fort fant et sted hvor vi kunne se alt sammen. Grunnen til at det var færre folk der er at solen sto rett mot den siden av gaten, og det var ingen skygge. Det var litt tortur, men vi fikk sett en del artige karnevalfolk.
På kvelden etter prosesjonen var over satt tusenvis av folk på plastoler rundt diverse puber som spilte høy salsamusikk. Alle koste seg med Aguardiente (lokal billig sprit) eller øl, og hele familien var på dansegolvet.Vi sa farvel til kysten og hoppet på en nattbuss som gikk sørover, opp på fjellene.

 Posted by at 3:13 am
mar 122013
 

Orginalplanen vår var å ta en båt fra Trinidad til Venezuela, og deretter reise gjennom Venezuela til Colombia.
Etter å ha snakket med folk, og lest en del reiseråd og informasjon om Venezuela bestemte vi oss for å droppe hele landet, og finne en annen vei til Colombia. Det viser seg at kidnapping,ran og drap av turister er altfor vanlig der, spesielt i hovedstaden Caracas. Vi fant ut at vi sannsynligvis ikke kommer til å føle oss trygge der, så da er det ikke mye grunn til å dra der heller. En dame som vi snakket med hadde bodd i Caracas i 10 år, men aldri dratt inn til sentrum fordi det var for farlig. Det sier jo litt. I tillegg til at det er generelt farlig, så var det enda verre akkurat når vi skulle dra der ettersom presidenten Hugo Chavez ligger for døden.
Vi dro heller til Curacao, selv om det ble ca dobbelt så dyrt. På flyturen fra Trinidad til Curacao, da vi fløy over Venezuela, så så vi flere øde arkipelagoer som så ut som perfekte paradis. En god grunn til å kjøpe en seilbåt en dag.

Willemstad utsikt

Willemstad utsikt

På flyplassen kom Jan Driesprong for å hente oss og kjørte oss til huset sitt i utkanten av Willemstad (hovedstaden).

Jan Driesprong er en couchsurfer vert som heldigvis åpnet huset sitt for oss de 5 dagene vi skulle være på øyen hans. Han er en veldig artig type; en nederlender i 60-årene som har brukt store deler av livet sitt på å reise rundt verden før han slo seg ned på Curacao for 25 år siden.

Curacao skiltet

Curacao skiltet

Han tok oss med til hovedstaden Willemstad og kjøpte store mengder med øl til oss, noe som var helt greit for oss.
Willemstad er en av de fineste byene i Karibien. Husene er utrolig fargerike, og av en helt spesiell arkitektur. Nederlenderne bygget byen på 1600-tallet rett etter at de hadde tatt over øyen fra spanjolene. Broene har mange fantasifulle

Torunn og Jan på broen

Torunn og Jan på broen

måter for å slippe båter forbi, inspirert av amsterdam. Den største broen der har en motor som kjører den inn til en side hver gang en stor båt kommer forbi. Det er ganske ofte ettersom Curacao er et populært mål for cruiseturister, og i tillegg er det mye trafikk til oljeraffineriet som ligger nær byen.
På Curacao snakker de Pamiento, som er en blanding mellom nederlansk og kreolsk. Noen folk på Curacao snakker kun Pamiento, noe som betyr at hvis de drar til noe som helst annet sted enn Curacao kommer de til å bli «lost in translation».
Det ene museet som er verdt å få med seg i Willemsted er slavemuseet. Curacao var nemlig den øyen hvor alle slavene ble transportert til, direkte fra Afrika. På markeded i Willemsted ble slavene solgt til høyestbydende fra en av de andre karibiske øyene. Deretter ble de transportert der for å jobbe på sukkerplantasjene til rike europeere.
Museet var interresant og viste hvor fælt slavene hadde det under transporten, og i arbeidet. Det var vanlig at slavehandlerne tok altfor mange slaver i båten slik at 1/3 av dem døde under frakten(150 mennesker). Det var også mye fokus på all rasismen som de svarte ble utsatt for etter at slaveriet ble forbudt.Livet ble ikke så veldig mye bedre for dem akkurat.

Jan var en perfekt vert; ikke bare gav han oss husly, men han kjørte oss også rundt hele øyen for å se alt som var verdt å se, vår egen private guide! .

Øl med Jan Driesprong

Øl med Jan Driesprong

Han tok oss med nord på øyen til en liten innsjø med tusenvis av vakre rosa flamingoer. Deretter gikk turen videre til østkysten hvor terrenget er en mix av ørken og vulkansk stein. Havet slår inn mot klippene og danner noen utrolige fjellformasjoner og huler der. Det var verdt et besøk.

Curacao flamingoer

Curacao flamingoer

Når det var tid for lunsj kjørte han til andre siden av øyen, hvor havet er litt roligere, og det er mange strender.

Vi hadde lunsj rett ved en strand der, og det tok ikke lang tid før vi var omringet av 15-20 gigantiske øgler. De lokale iguanene har lært seg at det finnes lettere måter å finne mat på enn å lete rundt i ørkenterrenget etter grønt gress.
Turistene er som regel mer enn villige til å mate de søte innpåslitne øglene, og vi var ikke noe unntak. Når skaden først er gjort så er det ikke lenger noe vits å prøve å overbevise restuaranteierne at de ikke burde la folk mate ville dyr. De er noen fantastiske interressante vesener å observere. Det er noe ganske spesielt med å ha 3 små dinosaurer klatrende på beinet ditt mens du prøver å spise lunsjen din. Det var mange som fôret dem med pommes frites, noe som kanskje ikke er helt ideelt for fordøyelsesystemet deres.
Det er ganske mange som spiser iguanaer på Curacao, selv om det egentlig ikke er lov nå til dags.
Det ble selvsagt litt dykking på oss på denne øyen også! Ingen karibisk øy uten dykking!

Dykking fra stranden !

Dykking fra stranden !

Denne gangen var det litt spesielt ettersom vi bare betalte for utsyret og hoppet rett i sjøen fra stranden. Jan var grei nok til å kjøre oss ut til den fineste stranden på øyen; Cas Abao.
Der fikk vi utstyret og gjorde 2 dykk på korallene, og slappet av på stranden innimellom dykkingen. En fantastisk fin strand med kritthvit sand, bar med øl, og masse fine småpalmer til skygge.

murene på svømmetur

murene på svømmetur

Hjernekorall og Torunn

Hjernekorall og Torunn

Curacao føles som en øy hvor alle de lokale bare driver med sitt, og ikke er så altfor brydd med turistene, med unntak av enkelte selgere i nærheten av cruiseterminalen. Det er ikke den fineste øyen vi besøkte, men den har sin sjarm, spesielt Willemsted. Jeg ble seriøst irritert på myndighetene her når de tok 40$ av oss på flyplassen i «departure tax». Det er ganske mye penger å betale for ingenting, og ganske dårlig gjort mot turister som allerede har lagt masse penger igjen i kassen deres. Curacao er i tillegg den rikeste øyen i Karibien siden de har såpass mye oljevelstand der.
Etter 4 måneder med øyhopping i Karibien var det nesten litt melankolsk å forlate den siste øyen, øy nummer 22 og land nummer 12 på reisen. På den andre siden gledet jeg meg som en liten unge til å komme til Sør Amerika, hvor prisene er lave, ølene er store, og man slipper å ta svindyre fly overalt.

 Posted by at 9:09 pm