sep 182014
 

Når vi ankom til Lake Ohrid i Makedonia så var det bare en ting som falt meg i hodet når jeg så det krystallklare vannet; her må det dykkes !
Jeg har over 700 dykk i 21 forskjellige land, men aldri har jeg dykket i en innsjø før, så det måtte jo prøves.

Meg og torunn i innsjøen!

Meg og torunn i innsjøen!

Hvem organiserer dykking her?

Ohrid by

Ohrid by

Det er relativt få operatører for Dykking i Ohrid, men med litt planlegging så er det relativt lett å organisere.  Den billigste operatører er nok brødrene Koteski. De har en amatørmessig webside hvor man ihvertfall kan finne litt kontaktinformasjon – Kaneo divers Adressen var ikke oppdatert, noe som vi fant ut den på den harde måten. Når vi endelig,etter mye om og men, hadde funnet adressen så var det et tomt hus. Vi hadde ikke en fungerende telefon, så kunne heller ikke kontakte dem.

Vi endte opp med å organisere ett dykk med den betydelig mer profilerte operatøren  Amfora -Amfora divers . Det er dem som blir anbefalt hos turistoperatørene rundt om i Ohrid.

Torunn ser på dykkesjappen

Torunn ser på dykkesjappen

Det lureste er å kontakte dem selv for å diskutere et dykk som passser til ditt erfaringsnivå. Hvis du bestiller dykket gjennom en operatør så må du regne med at det er sammen med en haug med folk som ikke engang har dykkesertifikat, og som bare skal liggge og plaske på 2 meters dyp.

Amfifora holder til rett ved en av de mest populære turistattraksjonene i hele Ohrid – The bay of bones.

Bay of bones landsbyen

Bay of bones landsbyen

Det kan nåes relativ lett med offentlig transport fra Ohrid, eller enda lettere om du har leiebil slik som jeg hadde.
Et dykk koster 35€ og 10€ ekstra for å dykke i Bay of bones(absolutt anbefalt!) eller 5€ ekstra for å bli med ut i båten deres. De har dykkepakker hvor man kan få rabatt hvis man dykker over 5-6 dykk.
Amfifora er en seriøs operatør, og de som driver det har absurd mye erfaring(sjefen sjøl sa til oss at han har 5-600 dykk årlig)
Det er ikke de rimelgiste prisene, og det er ingen rabatt om man gjør 2 dykk- Til kontrast så skal det være mulig å få 2 valgfrie dykk med brødrene… for 50€.

Hvilken dykkesteder er best?
Vi dykket i Bay of Bones, som er kjent som et av de tidligste områdene hvor sivilisasjon startet rund Ohrid innsjøen. De første beboerne der var et stammefolk som bygde hus på påler i innsjøen.

Fisk mellom pålene

Fisk mellom pålene

Det var ekstra tøft for mennene som måtte sette ned 3 påler for hver kone de tok til segm Mye jobb med de kvinnfolka.

De første 5-10 minuttene av dykket så begynte jeg å lure på om dette var verdt 300 kroner. Det var stort sett bare sjøgress og mikrofisk, med lite variasjon. Når vi kom til den «arkeologiske» delen av dykket så ble det ikke så mye bedre.

Gammel kjeve

Gammel kjeve

Torunn ekstatisk lykkelig med potteskår i hånd

Torunn ekstatisk lykkelig med potteskår i hånd

De fleste artefaktene fra den tidligere kulturen ble funnet i vannet her. Det var krukker,påler,rester av bål og dyreskjelett. Det meste har de tatt opp og puttet i et museum, men noen få tarvelige krukkeskår har de latt bli liggende under vann. Dette er grunnen til at de krever 10€(!!) av dykkesenteret for å la folk dykke der. Jeg vil påstå at man må være særdeles interessert(arkelog eller noe) for å få noe glede av de få skårene og bålrestene som er igjen.

Under påle-landsbyen

Under påle-landsbyen

Det som derimot var veldig moro,og reddet hele opplevelsen var når vi fikk dykke under den gjenskapte påle-landsbyen.

Dykker under landsby

Dykker under landsby

Tusenvis av fisk var samlet mellom pålene,og sollyset skinte gjennom de hullete  plankene og skapte en semi-magisk effekt.
Når vi så svømte tilbake til dykkesenteret så hadde jeg brukt 50 bar av totalt 200 bar etter 45 minutter. Så jeg ba om å få fortsette å dykke litt ettersom jeg ville ha full valuta for pengene,og i tilelegg hadde blitt fortalt at det var en del slanger lenger borte!

Vi fortsatte bortover langs et mer steinete område hvor vi støtte på noe slikt som 4-5 veldig vakre og stillige undervannslanger.

Sjøslangen !

Sjøslangen !

Vi fulgte etter den største av dem, og ble veldig imponert av å se hvordan den jaktet på småfiskene. Matfatet var dekket til alle tider.

inni hulen på leit etter slanger

inni hulen på leit etter slanger

Det er mange andre steder å dykke i denne innsjøen, og man kan fint dykke på dybder fra 5 til 40 meter. På noen av dykkestedene kan man se en spesiell type anemone som kun finnes i denne innsjøen. Grunnen til at vi valgte å ikke gjøre det var kulde. De fortalte oss at på 16-20 meter er det ca 15-17C, mens på rundt 30 meter er det gjerne bare 8C. Der som vi dykket(max 12 meter) var det rundt 20 C.

Dykkere i innsjøen

Dykkere i innsjøen

Typisk Makedonsk fisk

Typisk Makedonsk fisk

Kuldedykking med våtdrakt har vi gjort en gang før – i Sør Afrika sammen i sel-kolonien – og det frister ikke til gjentagelse.
Det dykket som vi ikke fikk gjort som fristet mest var et speseillt sted hvor det kommer en elv ut, og man får dykke i vann som er betydelig mer klart enn resten av innsjøen. Det kan være så fantastisk sikt at det føles som å fly!

 Posted by at 10:48 am
des 222013
 

Malapascua var akkurat det vi trengte ettersom det var 4 måneder siden sist vi hadde kunnet bare slappe av på en øy uten noen planer. Vi har generelt hatt altfor mange planer og aktiviteter på denne turen!
Vi fikk innkvartert oss på en hytte på stranden og fikk opp en hengekøye for felles glede.. Det var gode dager i paradis. Få ting er mer digg enn å ligge halvnaken i sanden, godt brisen og med en svær kald øl i hånden, og det var akkurat det vi prøvde å gjøre mest av.

Malapascua hus

Malapascua hus

Det var relativt dyrt å kjøpe mat på Malapascua, men med engang vi gikk vekk fra restaurantene langs stranden, hvor alle de andre turistene var, så ble det betraktelig mye billigere. I midten av øyen var det veldig mange hjemmelagde strå og bambushytter hvor de lokale bodde sammen med hanene sine. Jeg har aldri sett flere haner på et sted enn på Malapascua, det var 4-5 haner for hver person. Det var ikke så veldig behagelig å høre på klokken 04.00 hver morgen, men vi ble vant til dem etterhvert.
frokost på Malapascua

frokost på Malapascua


Vi hadde planer om å dykke, så shoppet rundt litt til vi fant det billigste dykkesenteret på hele øyen. Dans Dives var en veldig enkel liten sjappe som var eid av en eldre amerikansk mann som overraskende nok het Dan. Han så ut som en gammel sjøulk med skinnskjegg og kapteinslue. De kostet omtrent halvparten av det enkelte andre dykkeoperatører kostet, de som alle de andre turistene flokket til kun fordi de hadde satt opp en fancy webside.
På dagen vi skulle dykke måtte vi stå opp på den mest uhellige time – klokken 03.30 på morgenen. Vi gikk gjennom mørket sammen med divemasteren helt til vi kom til skuta som skulle ta oss med ut på havet. Vi trosset høye bølger og grunne skjær mens vi seilte mot det åpne hav. Idet vi kom til målet vår snek solen seg sakte men sikkert op i horisonten, helt til den gule supernovaen var oppe i sin helhet.
Det var bare en grunn til at vi hadde stått opp så uber-tidlig for å dykke – Tresher sharks.Malapascua er det eneste stedet i verden hvor du kan dykke sammen med disse sjeldne haiene. Det er selvsagt ingen garanti, men det er relativt stor sjanse for å se dem akkurat der som vi dykket den morgenen.
På båten var det kun meg og Torunn og 4 Filippinere, våre egne tjenere! De bærte alt utstyret til båten, satt det opp for oss, og puttet det til og med på oss da vi skulle i vannet. Etter dykket var det selvsagt dem som bærte utstyret tilbake og vasket det. Det var også en kaptein på den relativt store filipinobåten i tillegg til divemasteren som skulle dykke med oss. Vi betalte rundt 300 kroner samlet for hele turen!
På vei ut på morgenen

På vei ut på morgenen


Billigste dykk noensinne!
Vi hoppet i det urolige vannet når det var nok lys til å kunne orientere seg. Vi sank rett ned til 35 meters dyp, og innen et halvt minutt så vi haien. Det var et nydelig grasiøst vesen. De lever som regel på dypet, og kommer kun opp på morgenen for å bli «renset» av masse små rensefisk på et spesifikt sted – en rensestasjon. En eller annen lur filipiner har funnet denne rensestasjonen og gjort det til en av de største turistattraksjonen på Filippinene. Alt på Malapascua handler om tresher haier. Vi var vitne til haiens lille dans rundt rensestasjonen i ca 20 minutter. Vi satt på knærne og observerte haien komme nærmere og nærmere. Dess mindre bobler vi laget jo nærmere kom den, men vi måtte dessverre puste litt innimellom. Det var vel verdt å stå opp tidlig for å se et så sjeldent dyr i fri dressur.
Stig,Torunn og haien

Stig,Torunn og haien


Tresher haien

Tresher haien


Vi ventet til kvelden før vi gjorde dykk nummer 2 den dagen. Det var et nattdykk på et spesielt sted rett utenfor øyen, et av de eneste stedene i verden hvor man kan se en spesiell fisk som heter «mandarin» fisk.
Fantastiske mandarin fisk!

Fantastiske mandarin fisk!

Det var også et dykk som var vel verdt innsatsen (dog det var tjenerene våre som gjorde alt arbeidet!). Disse fiskene er kun aktive mellom 6 og 7 på kvelden, så vi hadde et ganske trangt vindu hvor vi faktisk kunne finne dem.
Mandarinfiskene er noe av det mest spesielle jeg noensinne har sett under vann. De har et fantastisk fargespekter på kroppen, og ligner ikke på noen annen fisk. Vi satt på knærne rett ved korallen der i 20 minutter. De danset rundt, og noen ganger klynget de seg inn i par og steg opp over korallen sakte og majestetisk i en slags parringslek. Det var vel og bra helt til en gruppe med rabiate kinesiske dykker presset seg bort der vi satt og jaget vekk alle fiskene. Selv under vann klarer kinesere å være en plage for alt liv.
pygme sjøhest

pygme sjøhest


Vi fortsatte dykket over det mest massive hardkorallrevet jeg har dykket på. Vi så massevis av vakre sjøhester, blekkspruter og andre nattaktive luringer.
Sjøhest

Sjøhest


Resten av uken vår på Malapascua gikk med på generell latsabbing på stranden, noe som var veldig nødvendig for opprettholdt moral for de neste 3 måneders loffing rundt i sør-øst Asia.
Den siste dagen vår på øyen hadde jeg et lite illebefinnende. Jeg var på rommet vårt og holdt på å pakke sekken min da jeg plutselig merket at rommet svingte frem og tilbake. Det var litt kvalmende. Jeg tenkte at jeg sikkert hadde et illebefinnende og skulle til å besvime da Torunn nevnte at hun så rommet bevege seg. Vi gikk ut av rommet og fant at alt ute også beveget på seg. Det var på det punktet vi innså at vi var midt i et jordskjelv, litt surrealistisk. For å si det mildt.
Vi tak fatt på den lange reisen mot Cebu by, noe som innebefattet 1 time på båt og 6 timer på en skranglebuss. I Cebu fant vi ut at jordskjelvet hadde forårsaket mye skader. Det var glass overalt, og de fleste butikkene var stengt. Nesten 200 mennesker døde i jordskjelvet.
Vi ble sittende på flyplassen der i 5 timer mens vi ventet på flyet vårt til Vietnam. På den tiden opplevde vi over 7 nye jordskjelv. Folk løp rundt i terminalen i panikk, mens vi satt på en stol og ventet på at skjelvene skulle gi seg. Det var liksom ikke så mange steder å løpe ettersom vi var forbi sikkerhetskontrollen inne i selve terminalbygget.
På vei på båten

På vei på båten


På vår tid i Filippinene opplevde vi en naturkatastrofe, men vi unngikk mange flere! Uken før vi kom til Filippinene hadde det vært en tyfon som drepte hundrevis av mennesker, mens vi var på Malapascua var det en annen dødelig tyfon som traff andre deler av landet. Det som var enda verre var det som skjedde kun 3 uker etter vi hadde forlatt landet. Da traff tyfonen Haian Filippinene og tok over 10 000 menneskeliv. Pussig nok så er det ingen klimaskeptikere i Filippinene. Det er de som lider av det ekstremværet som global oppvarming har medført, og det er de som kjemper hardest for at drivhusgassene må stoppes. Klimarepresentanten til Filippinene var ironisk nok på et møte om global oppvarming den uken tyfonen traff. Han mistet både venner og familie og holdt en tårevåt tale for klimatologene, men til liten nytte, ingen forandringrer ble gjort. Global oppvarming er noe som påvirker oss alle, og ingen burde stå på sidelinjen i denne debatten. Skeptikere og fornektere har tapt, forskningen har vunnet.

 Posted by at 9:50 am
des 052013
 

Daintree regnskog Big Smile Vi dro til en beskyttet regnskog nord for Cairns som het; Daintree rainforest. Det tok 5 timer å kjøre dertil fra Mission beach.

Cassowary skilt

Cassowary skilt

  Etter vi tok en ferge som tok 2 minutter og kostet 150 kroner (pur svindel) var resten av kjøreturen gjennom jungelen. Det var hele tiden skilter om å ikke kjøre på alle Cassowariene, men vi visste bedre enn å ta det seriøst. Vi kom frem til teltplassen rett før det ble bekmørkt, kastet opp teltet og spiste et måltid med kald boksemat, akkurat som ekte white trash ! Det føles ikke helt ut som en genuin jungelopplevelse siden det var masse bobiler og tyskere rundt om, men ihvertfall så var jungellydene ganske ekte.

Teltet vårt !

Teltet vårt !

Jeg håpet dypt inne at det skulle komme en streifende Cassowary til teltet vårt, så vi endelig kunne fått sett en, men det var ikke ment til å skje. Vi brukte dagen etter til å gå så mange turer i jungelen som vi kunne finne. De fleste av dem var på planker over myrer. Vi sto opp grytidlig i håp om å se Cassowaries, men det var det dårlig med. Det var en veldig fin jungel, men vi så ikke så altfor mye liv utenom en og annen fugl og øgle. Egentlig synes jeg Daintree var litt for overutviklet. Langs hele veien var det bare resort etter resort, og masse dyreparker og lignende. Det var en fin jungel, men jeg begynner kanskje å bli litt for godt vant ettersom jeg har vært i rimelig mange regnskoger på dette tidspunktet. Vi var og badet i en jungelkulp med krystallklart vann og masse småfisk. Vi ble fortalt at det var veldig sjelden at de store, aggressive ferskvannskrokodillene kom så langt opp i elven.         Senere på kvelden så gikk vi langs stranden, og opp et stykke langs elven i håp om å treffe på en av krokodillene. Den største krokodillen jeg noensinne har sett var fra her. Den var 7-8 meter lang og hadde et hode som var like stort som en moped (men det var i dyreparken i Sydney).  Til tross for at jeg prøvde å lokke dem bort til oss med å vasse litt i elven og spille offer, så var de tydeligvis ikke sultne den dagen. På kvelden lå vi bare på luftmadrassen i teltet og så på episoder av Dexter. Kanskje ikke helt i ett med naturen, men vi er moderne mennesker og trenger å bli underholdt.

Stig i Jungelen i Daintree

Stig i Jungelen i Daintree

Cairns Baffle Vi kjørte tidlig av gårde til Cairns og sa farvel til bilen vår der. Torunn glemte at hun hadde hengt en truse til tørk på hodestøtten på setet. Lurer på hva leiefolka tenkte når de fant den! I Cairns klarte vi ikke finne noen couchsurfere, så det ble andre gang på en måned at vi måtte bo på hostell. Vi tok det billigste alternativet, som var å leie et 2-manns telt (de hadde ikke plass til teltet vårt). Det var komfortabelt og privat. Det eneste som var veldig irriterende var at alle teltene sto på samme sted, og ikke alle i de andre teltene hadde intelligens nok til å forstå at en teltvegg ikke blokkerer lyd. Det er få ting som er mer irriterende en å høre en hvinete tysk damestemme bable i vei i full speed klokken 01.00 på natten. I så måte er en dorm bedre…for der klarer ihvertfall de aller fleste å holde kjeft når folk sover. Cairns er en backpacker-hub deluxe. Det er backpackere overalt hvor man snur seg. I tillegg er de fleste som jobber på restaurantene og pubene også backpackere som har valgt å bli der lengre og jobbe. Det er faktisk så mange ryggsekkturister der at pubene har funnet på en helt ny måte å få folk til å komme der. De tilbyr gratis middag hver dag, også har de masse tilbud på alkohol og slikt også. De trekker til seg alle budsjettreisende i hele området i et håp om at alle skal bli værende etter middag for å drikke og for å se showene (wet t-shirt o.l.) og drikkelekene de arrangerer. Vi var jo på et budsjett, så vi endte opp med å gå der nesten daglig for gratis mat. Det var tjukt med backpackere der,lange køer. Jeg følte meg litt utenfor ettersom alle så ut som de var i slutten av tenårene, mens meg og Torunn er av en litt annen generasjon. Cairns har også en veldig fin kunstig strand og basseng. Det var det samme i alle kystbyene vi besøkte. Ingen badet i havet der, mest fordi vannet var brunt og den naturlige stranden var stygg. Den kunstige stranden var veldig bra. Det er liksom det Cairns har å by på – fin kunstig strand, gratis mat, masse backpackere i tenårene og en haug med strippeklubber. Det ene hostellet der var en gigantisk svær hostel/klubb/restaurant. De hadde “girl mud wrestling”,”wet T-shirt competition” og “chippendales” kvelder. Umoral i bøtter og spann!

 

Dykking på utrolige Great Barrier reef…Ha Ha

Vi slappet av i Cairns i noen dager før vi dro på en 3 dager lang “Liveaboard”. Det er en dykketur hvor man bor på dykkebåten, og gjør alle dykkene fra båten. Det kostet en del, men å dykke på Great barrier reef var den ene tingen jeg virkelig hadde lyst til å gjøre i Australia. Vi møtte resten av gjengen på en minibuss klokken 5 på morgenen. Båten tok 3 timer ut til det ytterste revet. Vi ble kjent med noen joviale amerikanere. Cool dudes fra California. Typisk California dudes. Det var også et amerikansk par i 40-årene der. Det var også en gruppe på 10 japanesere, og ca 6-7 andre folk som ikke gjorde så mye ut av seg. Meg og Torunn var heldige som fikk den beste lugaren i båten, stor seng, masse plass og vindu rett ut mot havet. De neste 2,5 dagene gjorde vi 11 dykk! Meg og torunn dykket for oss selv, og hadde 60 minutter i vannet på hvert dykk. Mellom dykkene ble vi servert gastronomiske delikatesser av kokken, og det ble også masse tid til å slappe av på dekk i solen. Dykkene var veldig bra, vi så myriader av fisk og fantastiske rev som strekte så langt øyet kunne se. På mange dykk var vi omringet av skilpadder, barracudaer og masse andre fine fisk.  

  

 

 

freaky fisk med bein

freaky fisk med bein

 

Fisk i korall

Fisk i korall

Barrier reef dykking

Barrier reef dykking

Torunn med napoleonsfisk

Torunn med napoleonsfisk

På et dykk kom vi over en gruppe med svære bulkhead-parrotfish som bare sto og sov rundt en stein. De var 1 meter lange, og ingen av dem brydde seg om vi var der, selv ikke når jeg svømte rett inn i flokken. De fleste skilpaddene var green turtles,

Briefing før dykk

Briefing før dykk

men vi så en loggerhead turtle som var minst 2 meter lang. Den ble redd når den så oss og svømte rett inn i et fjell hvor den ble stående med hodet i sanden. På nattdykket var vi omringet av masse svære røde fisk som fulgte etter oss langs hele dykket. Først så lurte jeg på hva de ville, men forsto fort hva som var deres mål… På et tidspunkt så jeg en fin middels stor hvit fisk som jeg lyste på. Med engang jeg lyste på den kom 3 svære røde fisk og rev den i fillebiter før de konsumerte de sprellende levningene. Noen skikkelige skurker. Vi traff også en del haier, men de var relativt harmløse. Det var dog litt skummelt på det ene nattdykket når vi lot oss synke ned i mørket og så haier som sirkulerte overalt rundt oss. Ganske store haier også. Vel tilbake i Cairns fikk vi sjansen til å være med på en real “Aussie-barbeque” på hostellet vårt. Eieren hadde grillet emu, krokodiller og kenguru for oss, og hadde til og med funnet frem didgeridooen sin.

Australsk BBQ !

Australsk BBQ !

Det er et typisk aborignersk blåseinstrument. De aborginerne som vi så i Australia var alle enten fulle, eller på vei til å bli fulle. Det virker som de har blitt en slags underklasse. Flere kvelder i Cairns høre vi noe infernalsk skriking. Det viste seg som regel å være overvektige fulle aborginer damer i 40-årene. Vi forlot Cairns og fløy sørover igjen til Gold Coast der vi bodde i sus og dus luksus med couchsurferen Andrew og hans veloppdragne sønn i Burleigh Heads. Andrew tok oss rundt og viste oss “the best of Burleigh heads og surfers paradise”. Vi bodde i et fint overklasse-område rett ved stranden de to siste dagene våre i Australia, og trivdes med det. Det var godt å slappe av litt før den lange flyturen til Singapore!

<a href=»http://www.dykkesiden.com/topsites/»><img src=»http://www.dykkesiden.com/topsites/button.php?u=Stigen» alt=»Dykkesidens Topp 50″ border=»0″ /></a>

 Posted by at 4:41 am
apr 062013
 

Taganga  Big Boss

Taganga var deilig for 2 uker med etterlengt hvile. Det er tøft å være langtids-reisende, ikke noen dans på roser slik som alle tror. Etter 4 måneder med utallige øyer, og enda flere strender i Karibien så var det endelig på tide med litt ro og hvile.

Torunn på jakt etter bolig

Torunn på jakt etter bolig

Første natten bodde vi dypt inni fiskerlandsbyen i et ombygd privathus. Dagen etter flyttet vi til et hotell som lå rett over stranden og hadde utsikt over hele landsbyen, et bedre sted å tilbringe våre deilige hviledager.
Taganga er en rolig liten fiskelandsby med en liten promenade gate med diverse restauranter og myriader av dykkebutikker. Mesteparten av landsbyen er bare gamle privathus langs hullete grusveier.

Taganga bukten

Taganga bukten

I de siste årene har det kommet en storm av backpackere og invadert den lille byen. Det har medført en hel turistindustri med drøssevis av hosteller og flere klubber og barer, alt takket være Lonely planet som har promotert det som et fint sted for et beach-party.
Det er også promotert som et av verdens billigste steder for dykking og for å ta dykkekurs; en av grunnene til at vi dro der. Torunn begynte på redningsdykker kurs, mens jeg som allerede er Divemaster hadde bare lyst å dykke masse.
Det ble 4 dager med masse dykking og kursing, som var mye moro, men kom litt i veien for planene om avslapping.

Liten boks fisk

Liten boks fisk

Dykkesenteret var veldig bra, de hadde sin egen lille strand i nasjonalparken hvor alle dykkene ble gjort. Der fikk vi sitte å spise lunsj i mellom dykkene. Det var greit for meg som kunne sitte og se på Torunn slite og styre med å redde diverse paniske folk i overflaten på redningsdykker kurset. Dykkene var ikke av de beste jeg har hatt, men likevel ganske mye moro. Mye forskjellig fiskeliv og koraller, men dårlig sikt.
På dykkesenteret hadde de en svær Arapapegøye som var utrolig sosial og full av fanteri. Han sto på en rist rett over der alle dykkerne gikk forbi, og han synes det var toppen å snu seg opp ned og bite folk i hodet. Noen ganger lot de ham løpe rundt på gulvet, og da var hans største kilde til underholdning å bite tærne mine og tygge på sandalene.
Det er ikke en type pappegøye som noen burde ha som kjæledyr ettersom de faktisk lever vilt i naturen i både Venezuela og Colombia, og de er nesten utryddet grunnet folk som fanger dem og selger dem som kjæledyr.

Stig med en ny venn

Stig med en ny venn

Etter dykkingen så hadde vi 10 late dager i hengekøyen med utsikt over Taganga. En dag begynte jeg å kjede meg så jeg fant en utfordring til meg selv; å svømme over hele Taganga fjorden og tilbake igjen. Jeg er ikke den beste svømmeren, men utrolig nok overlevde jeg utfordringen. Det var sikkert nærmere 2 kilometer, og hele tiden var jeg i fare for å bli kjørt over av båter, bli spist av haier, eller drept av giftige maneter.
Det verste som skjedde var egentlig den dagen jeg hadde bestemt meg for å svømme over fjorden for andre gang. 1/3 av turen over kjente jeg at kroppen min ble angrepet av diverse slimklumper. De angrep fra alle kanter. Jeg prøvde å svømme fortere, men de små svina fulgte etter meg. Det var litt freaky, så jeg svømte inn til stranden og kom meg tilbake på land, hvor jeg hører hjemme.
Skapningene som hadde angrepet meg er en spesiell type nakensnegler som vi så veldig mye av i Taganga. De var annerledes enn noe jeg har sett før, men ganske stilige. De er ca 10 cm lange og svømmer i de fri vannmassene med 2 svære vinger slik at de ser ut som en liten rokke. Det var sesong for dem når vi var i Taganga, noe som var åpenbart når vi så at det var tusenvis av døde og halvdøde snegl langs stranden. Lokal ungene rullet dem sammen i en ball og kastet dem på hverandre. I et tilfelle satt meg og Torunn og leste når vi plutselig ble truffet av en ball med sjøsnegler. Noen av drittungene synes det var morsomt å kaste levende vesener som en snøball på oss. De skulle fått juling hvis jeg hadde fått tak i dem!

Øgle på svømmetur

Øgle på svømmetur

Den ene dagen når jeg var på stranden så jeg at det var full brann i åsen der hvor hotellet vårt var.

Torunn reddet en iguana

Torunn reddet en iguana

Brannen var ganske svær, og nærmet seg hotellet, så jeg gikk tilbake for å se om alt var greit. Folka i resepsjonen virket ikke så veldig bekymret selv om det var røyk overalt…så jeg tenkte at det her må være greit. Jeg satte meg i en hengekøye for å følge med på brannen, og etter 5 minutter dukket en antikk brannbil opp. De heroiske lokale brannmennene satte igang med å pumpe vann på hele området. De var alle dekket i røyk, og ingen hadde på maske. Det kan umulig være sunt.
Taganga var et fint sted, og det var ikke på langt nær så mange turister som jeg hadde forventet etter å ha lest om stedet. Det er ihvertfall ingenting i forhold til Cartagena. Etter 4,5 måneder med øyhopping skulle det bli den siste karibiske stranden av en veldig lang rekke.

Karneval i Barranquilla   Hell Boy

Siden det var februar og karneval tider så kunne vi nesten ikke gå glipp av verdens nest største karneval som var i en by som heter Barranquilla, kun 3 timer fra Taganga. Vi dro der første dagen av karnevallet. Det var ingen hoteller ledig i byen, så vi måtte legge sekkene våre igjen på busstasjonen mens vi dro for å se karnevallet. Et annet alternativ ville vært å ta inn på et av byens mange sleazy times-hoteller. De leier som regel ut rommene med timespris til horekunder, men er ofte villig til å leie ut rommet over natten til desperate turister.

fargefull parade

fargefull parade

Vi tenkte at det er like greit å bare bli der en dag, oppleve litt av moroa, og ta nattbussen videre sørover på kvelden.
Gatene var fulle av festkledde dansende mennesker og partystemningen var høy. Vi hadde desverre ikke funnet noen kostymer ettersom vi bestemte oss for å dra der litt Last-minute. Vi var uansett en attraksjon for de lokale som sto i kø for å ta bilde av oss. En haug med tenåringsjenter synes det var kjempegøy å posere for bildet sammen med to vaskekte «gringos» med blå øyne(Stig) og blondt hår(Torunn). Litt rart med tanke på alle de folka der som hadde på seg de sykeste kostymene som var mye mer interessante å ta bilde av.
Hele stedet var totalt kaotisk, og smellvarmt. Det var ikke mange turister utenom oss der, noe som var litt dumt ettersom veldig mange lokale hadde spraybokser med skum, og ingenting er mer morsomt enn å dynke en «gringo».

Stig med karnevalmann

Stig med karnevalmann

Gatemat var OVERALT, kjøtt på pinne, stekte pølser med yucca, ferskpresset juice, ugjenkjennelige stekte organer og andre delikatesser. Det er ingen som skal gå sulten på karneval ihvertfall!
Det var tjukt med folk rundt prosesjonsgaten, så jeg hadde hele tiden hånden over lommen hvor kameraet lå ettersom det er det ideèlle stedet for tyver. Folk vil ta bildet med utlendingene. Folk vil ta bildet med utlendingene.Det var helt umulig å se prosesjonen uansett hvor vi plasserte oss, men vi la merke til at det var mye færre folk på andre siden av gaten. Vi gikk rundt hele prosesjonen til andre siden av gaten hvor vi fort fant et sted hvor vi kunne se alt sammen. Grunnen til at det var færre folk der er at solen sto rett mot den siden av gaten, og det var ingen skygge. Det var litt tortur, men vi fikk sett en del artige karnevalfolk.
På kvelden etter prosesjonen var over satt tusenvis av folk på plastoler rundt diverse puber som spilte høy salsamusikk. Alle koste seg med Aguardiente (lokal billig sprit) eller øl, og hele familien var på dansegolvet.Vi sa farvel til kysten og hoppet på en nattbuss som gikk sørover, opp på fjellene.

 Posted by at 3:13 am