des 052013
 

Daintree regnskog Big Smile Vi dro til en beskyttet regnskog nord for Cairns som het; Daintree rainforest. Det tok 5 timer å kjøre dertil fra Mission beach.

Cassowary skilt

Cassowary skilt

  Etter vi tok en ferge som tok 2 minutter og kostet 150 kroner (pur svindel) var resten av kjøreturen gjennom jungelen. Det var hele tiden skilter om å ikke kjøre på alle Cassowariene, men vi visste bedre enn å ta det seriøst. Vi kom frem til teltplassen rett før det ble bekmørkt, kastet opp teltet og spiste et måltid med kald boksemat, akkurat som ekte white trash ! Det føles ikke helt ut som en genuin jungelopplevelse siden det var masse bobiler og tyskere rundt om, men ihvertfall så var jungellydene ganske ekte.

Teltet vårt !

Teltet vårt !

Jeg håpet dypt inne at det skulle komme en streifende Cassowary til teltet vårt, så vi endelig kunne fått sett en, men det var ikke ment til å skje. Vi brukte dagen etter til å gå så mange turer i jungelen som vi kunne finne. De fleste av dem var på planker over myrer. Vi sto opp grytidlig i håp om å se Cassowaries, men det var det dårlig med. Det var en veldig fin jungel, men vi så ikke så altfor mye liv utenom en og annen fugl og øgle. Egentlig synes jeg Daintree var litt for overutviklet. Langs hele veien var det bare resort etter resort, og masse dyreparker og lignende. Det var en fin jungel, men jeg begynner kanskje å bli litt for godt vant ettersom jeg har vært i rimelig mange regnskoger på dette tidspunktet. Vi var og badet i en jungelkulp med krystallklart vann og masse småfisk. Vi ble fortalt at det var veldig sjelden at de store, aggressive ferskvannskrokodillene kom så langt opp i elven.         Senere på kvelden så gikk vi langs stranden, og opp et stykke langs elven i håp om å treffe på en av krokodillene. Den største krokodillen jeg noensinne har sett var fra her. Den var 7-8 meter lang og hadde et hode som var like stort som en moped (men det var i dyreparken i Sydney).  Til tross for at jeg prøvde å lokke dem bort til oss med å vasse litt i elven og spille offer, så var de tydeligvis ikke sultne den dagen. På kvelden lå vi bare på luftmadrassen i teltet og så på episoder av Dexter. Kanskje ikke helt i ett med naturen, men vi er moderne mennesker og trenger å bli underholdt.

Stig i Jungelen i Daintree

Stig i Jungelen i Daintree

Cairns Baffle Vi kjørte tidlig av gårde til Cairns og sa farvel til bilen vår der. Torunn glemte at hun hadde hengt en truse til tørk på hodestøtten på setet. Lurer på hva leiefolka tenkte når de fant den! I Cairns klarte vi ikke finne noen couchsurfere, så det ble andre gang på en måned at vi måtte bo på hostell. Vi tok det billigste alternativet, som var å leie et 2-manns telt (de hadde ikke plass til teltet vårt). Det var komfortabelt og privat. Det eneste som var veldig irriterende var at alle teltene sto på samme sted, og ikke alle i de andre teltene hadde intelligens nok til å forstå at en teltvegg ikke blokkerer lyd. Det er få ting som er mer irriterende en å høre en hvinete tysk damestemme bable i vei i full speed klokken 01.00 på natten. I så måte er en dorm bedre…for der klarer ihvertfall de aller fleste å holde kjeft når folk sover. Cairns er en backpacker-hub deluxe. Det er backpackere overalt hvor man snur seg. I tillegg er de fleste som jobber på restaurantene og pubene også backpackere som har valgt å bli der lengre og jobbe. Det er faktisk så mange ryggsekkturister der at pubene har funnet på en helt ny måte å få folk til å komme der. De tilbyr gratis middag hver dag, også har de masse tilbud på alkohol og slikt også. De trekker til seg alle budsjettreisende i hele området i et håp om at alle skal bli værende etter middag for å drikke og for å se showene (wet t-shirt o.l.) og drikkelekene de arrangerer. Vi var jo på et budsjett, så vi endte opp med å gå der nesten daglig for gratis mat. Det var tjukt med backpackere der,lange køer. Jeg følte meg litt utenfor ettersom alle så ut som de var i slutten av tenårene, mens meg og Torunn er av en litt annen generasjon. Cairns har også en veldig fin kunstig strand og basseng. Det var det samme i alle kystbyene vi besøkte. Ingen badet i havet der, mest fordi vannet var brunt og den naturlige stranden var stygg. Den kunstige stranden var veldig bra. Det er liksom det Cairns har å by på – fin kunstig strand, gratis mat, masse backpackere i tenårene og en haug med strippeklubber. Det ene hostellet der var en gigantisk svær hostel/klubb/restaurant. De hadde “girl mud wrestling”,”wet T-shirt competition” og “chippendales” kvelder. Umoral i bøtter og spann!

 

Dykking på utrolige Great Barrier reef…Ha Ha

Vi slappet av i Cairns i noen dager før vi dro på en 3 dager lang “Liveaboard”. Det er en dykketur hvor man bor på dykkebåten, og gjør alle dykkene fra båten. Det kostet en del, men å dykke på Great barrier reef var den ene tingen jeg virkelig hadde lyst til å gjøre i Australia. Vi møtte resten av gjengen på en minibuss klokken 5 på morgenen. Båten tok 3 timer ut til det ytterste revet. Vi ble kjent med noen joviale amerikanere. Cool dudes fra California. Typisk California dudes. Det var også et amerikansk par i 40-årene der. Det var også en gruppe på 10 japanesere, og ca 6-7 andre folk som ikke gjorde så mye ut av seg. Meg og Torunn var heldige som fikk den beste lugaren i båten, stor seng, masse plass og vindu rett ut mot havet. De neste 2,5 dagene gjorde vi 11 dykk! Meg og torunn dykket for oss selv, og hadde 60 minutter i vannet på hvert dykk. Mellom dykkene ble vi servert gastronomiske delikatesser av kokken, og det ble også masse tid til å slappe av på dekk i solen. Dykkene var veldig bra, vi så myriader av fisk og fantastiske rev som strekte så langt øyet kunne se. På mange dykk var vi omringet av skilpadder, barracudaer og masse andre fine fisk.  

  

 

 

freaky fisk med bein

freaky fisk med bein

 

Fisk i korall

Fisk i korall

Barrier reef dykking

Barrier reef dykking

Torunn med napoleonsfisk

Torunn med napoleonsfisk

På et dykk kom vi over en gruppe med svære bulkhead-parrotfish som bare sto og sov rundt en stein. De var 1 meter lange, og ingen av dem brydde seg om vi var der, selv ikke når jeg svømte rett inn i flokken. De fleste skilpaddene var green turtles,

Briefing før dykk

Briefing før dykk

men vi så en loggerhead turtle som var minst 2 meter lang. Den ble redd når den så oss og svømte rett inn i et fjell hvor den ble stående med hodet i sanden. På nattdykket var vi omringet av masse svære røde fisk som fulgte etter oss langs hele dykket. Først så lurte jeg på hva de ville, men forsto fort hva som var deres mål… På et tidspunkt så jeg en fin middels stor hvit fisk som jeg lyste på. Med engang jeg lyste på den kom 3 svære røde fisk og rev den i fillebiter før de konsumerte de sprellende levningene. Noen skikkelige skurker. Vi traff også en del haier, men de var relativt harmløse. Det var dog litt skummelt på det ene nattdykket når vi lot oss synke ned i mørket og så haier som sirkulerte overalt rundt oss. Ganske store haier også. Vel tilbake i Cairns fikk vi sjansen til å være med på en real “Aussie-barbeque” på hostellet vårt. Eieren hadde grillet emu, krokodiller og kenguru for oss, og hadde til og med funnet frem didgeridooen sin.

Australsk BBQ !

Australsk BBQ !

Det er et typisk aborignersk blåseinstrument. De aborginerne som vi så i Australia var alle enten fulle, eller på vei til å bli fulle. Det virker som de har blitt en slags underklasse. Flere kvelder i Cairns høre vi noe infernalsk skriking. Det viste seg som regel å være overvektige fulle aborginer damer i 40-årene. Vi forlot Cairns og fløy sørover igjen til Gold Coast der vi bodde i sus og dus luksus med couchsurferen Andrew og hans veloppdragne sønn i Burleigh Heads. Andrew tok oss rundt og viste oss “the best of Burleigh heads og surfers paradise”. Vi bodde i et fint overklasse-område rett ved stranden de to siste dagene våre i Australia, og trivdes med det. Det var godt å slappe av litt før den lange flyturen til Singapore!

<a href=»http://www.dykkesiden.com/topsites/»><img src=»http://www.dykkesiden.com/topsites/button.php?u=Stigen» alt=»Dykkesidens Topp 50″ border=»0″ /></a>

 Posted by at 4:41 am
des 032013
 

Etter å ha besøkt Kelly og hennes sjarmerende familie så dro vi videre nordover.

Vi overnattet på en campingplass ved en nasjonalpark en time nord for Townsville. Der hadde de en grill, så vi grillet oss litt kenguru. Det var første gangen vi spiste rent kengurukjøtt, vi hadde kun hatt kenguruburgere tidligere. Kjøttet er fantastisk mørt og godt, vi burde virkelig selge mer slikt i Europa. Kenguru- oppdrett er mye bedre for miljøet enn å holde kyr.

Kenguru burgere på grillen

Kenguru-spyd på grillen

Det var litt sært, men det var en enorm temperaturforskjell fra Townsville. Vi holdt på å fryse oss halvt ihjel over natten. Ingen av oss hadde soveposer, eller tepper, kun noen tynne silke-soveposer. På ett tidspunkt på natten måtte jeg sette meg inn i bilen og skru på varmen bare for å varme opp kroppen litt. Vi var glade for å komme oss videre neste morgen.

 

 

 

 

Møtet med nebbdyr i Eungella
I en liten landsby som het Marion nær Mackay bodde vi hos en filipinsk dame som heter Rebecca. Hun snakket ikke så mye med oss, men hun gav oss et fint rom å bo på og hadde klar middag hver kveld. Kan ikke klage på det!
Vi hadde planlagt å finne enda et erketypisk australsk dyr. Nå som vi hadde sett koalaer, masse kenguruer, pungdyr, papegøyer og slanger så manglet vi bare Cassowary, wombat og selvsagt nebbdyr (eller platypussen som vi liker å kalle den). Nebbdyret er ikke så lett å finne ettersom det ikke er så altfor mange av dem igjen, men vi hadde hørt at Eungella-parken var en av de beste stedene å lete på, så det var der vi dro.

endelig nebbdyr !!

endelig nebbdyr !!

Etter bare 10 minutter med leting i den lokale elven fant vi det snodige lille eggleggende pattedyret. Det var så opptatt med å svømme rundt og dykke etter plankton og småreker at den ikke engang merket oss. Den var mye mindre enn jeg hadde forestilt meg, men jeg ville likevel ikke gå noe særlig nær den ettersom de har en veldig giftig klo. Smerten av å bli klort har av mange blitt beskrevet som den mest uutholdelige smerte i verden som varer i en uke og ikke blir bedre selv med sterke smertestillende.
Vi så flere nebbdyr i samme elven, men da vi kom tibake litt senere var det ingen der. Bare en gruppe med skuffede turister. Siden vi først var i nasjonalparken så gikk vi på tur for å utforske jungelen litt. Vi gikk langs en elv til et stort fossefall hvor vi badet i iskaldt vann mens vi håpet at det ikke skulle dukke opp noen skumle små giftige nebbdyr.

Lunsj i skogen

Lunsj i skogen

Vi hadde medbragt lunsj på et lite nisteområdet langs veien. Der traff vi en veldig søt, men relativt stor fugl- en Kookaburra. De er hvite, har litt oppblåste fjær og et gigantisk stort og langt nebb. Den kom veldig nær oss og virket ganske sosial, så vi gav den litt brød, noe som det virket som den satte pris på. Etterhvert forsvant den inn i jungelen.

Mater djevelfuglen

Mater djevelfuglen

Etterpå da jeg hadde smurt meg en deilig skive med sjokoladepålegg og akkurat skulle til å putte den i munnen kom det et beist flygende og forsøkte å rive skiven ut av hånden på meg!
På dette tidspunktet la jeg merke til at den ikke var alene, jeg var omringet av 4 Kookaburraer med dårlige intensjoner. Hver gang jeg snudde hodet til en fugl så kom det et luftangrep fra en annen kant av skogen. Det er de frekkeste fuglene jeg har møtt. Selv da jeg gikk bort til treet for å prøve å jage de vekk valgte de å angripe hodet mitt istedenfor å stikke. Vi måtte etterhvert ta skivene våre og flykte til tryggere lunsjområder.

djevelske Coocaburraer

djevelske Kookaburraer

Dagen etter Eungella fortsatte vi turen nordover innom et lite backpackerparadis som het Airlie beach hvor vi koste oss på gresset før vi fortsatte til Mission beach. Der slo vi opp teltet vår utenfor et fint hostel, og laget en slagplan for hvordan vi skulle finne det neste dyret på listen; Cassowarien. Mission beach har tilsynelatende verdens høyeste konsentrasjon av cassowarier. Cassowary er en svær fugl som er i familie med struts og emu. De kan ikke fly, og de har en svær lilla knott på hodet. Da vi kjørte rundt Mission beach så var det ca 3 skilt hver kilometer hvor det sto at vi ikke måtte kjøre på cassowariene. Jeg fikk litt inntrykk av at det måtte være rimelig tjukt med cassowarier der.

Cassowary skilt

Cassowary skilt

Vi gikk på turer på alle de stedene hvor cassowariene mest nylig var blitt sett, men hadde ikke noe hell. Vi var der på den perfekte tiden; rett før solnedgang, og rett etter soloppgang på morgenen, men uten noe hell. Da vi kom til den ene skogen ved soloppgang fant vi masse cassowary-spor og cassowary-bæsj som var rykende fersk, men ikke noe tegn til den snikete fuglen. Det var ihvertfall ikke av mangel på innsats.
Vi gav ikke opp, men bestemte oss for å dra fra mission beach etter 2 dager. Vi dro til en beskyttet regnskog nord for Cairns som het Daintree rainforest.

 Posted by at 12:54 pm