apr 122012
 

På morgenen etter homsebrullypet sjekket vi ut fra bordellet og hoppet inn vår crappy lille leiebil klar for en lang kjøretur på den beryktede «rute 62». Til tross for at vi svært spesifikt ba om en bil med air condition hadde de hadde klart å gi meg en annen bil uten A / C, selv om jeg hadde betalt ekstra for A / C … siste gang jeg stoler på Herz .
Dette betydde at vi kjørte gjennom ørkenen med lufttemperaturer på 40 C + med intet annet enn den varme (og bråkete) vinden fra våre åpne vinduer.carousel-of-post-images imagesize=small visible=2 count=15

Det var en hyggelig rute, en smule forskjellig fra den norske eller engelske naturen som jeg er vant med. Jeg har aldri sett rettere veier enn her – 20-30 km rett vei med enorme fjellkjeder i bakgrunnen og millioner av kaktusplanter på sidene.

Det var stort sett bare ørken, ikke så altfor mye dyreliv, utenom en og annen slange(I wish..)
Etter ca 3 timers kjøring i rundt 140 km / t kom vi til strutsehovedstaden i verden – Oudtshoorn. Det er en enkel landsby med noen små butikker, kjøpesenter og en ekstremt lang hovedgate med masse gjestehus og B & B. Vi hadde plottet vår GPS rett til det Hostellet som var anbefalt i Lonely Planet.
Jeg har hatt mer enn nok ganger hvor jeg har kommet til en by med ingen anelse om hvor jeg skal bo,komplett lost. Jeg har da vandret i timevis mellom forskjellige hostel for å prøve å finne det billigste og beste verdi alternativet bare for å ende opp med de crappieste hostel som er tenkelig. Så i disse dager er det lettere å bare gå etter boken.
Det var bare dorm plass igjen, så vi sjekket inn, dumpet bagasjen og dro rett til strutsefarmen.
På strutsefarm hadde de organiserte turer for å lære mer om fuglene og hvordan praktiske oppdra dem. Det beste er at folk som tør får lov til å ri dem en kjapp tur for en ekstra avgift.

Jeg ble dødelig skuffet da jeg fant ut at vi ikke ville være i stand til å ri dem fordi det var for varmt for fuglene å ha noen passasjerer denne dagen.
Det er nemlig ikke mange steder i verden hvor jeg noen gang vil få den sjansen igjen!
Turen var interessant likevel, vi fikk holde de små strutsebabyene, og jeg fikk klemme noen av de mer føyelige strutsene. De er fantastiske dyr, de ligner ikke noe annet dyr jeg har sett, ser mer ut som dagens dinosaurer.
De er imidlertidig dummere enn et gjennomsnittlig grovbrød. Hjernestørrelsen er på størrelse med en kylling, selv om deres kropp er enorm, ofte 2.5 meter høy.

Strutser kan være ganske skremmende, de kan lett drepe en voksen mann, ettersom deres spark er rasende kjapt og hardt, og de har en skarp klo som kan åpne en persons bryst rett opp.
Guiden fortalte oss at om vi blir angrepet av en struts bør vi holde en pinne opp i luften. De vil ikke angripe så lenge staven holdes høyere enn hodet deres, sannsynligvis fordi de tror du er en større struts enn de er. Som jeg sa: de er så ikke veldig smarte.

De hadde noen fine gode store innhegninger hvor de kunne streife rundt. På strutsefarmene separer de hannene og hunnene i egne innhegninger, ellers bare fører det slosskamper for dominans og for kvinner.
I den siste innhegningen hadde de saler på noen av fuglene, og disse var de fuglene som de vanligvis ville latt folk ri for en ekstra kostnad.

Dessverre fikk jeg bare lov til å sitte på en av dem på grunn av det varme været. Å Sitte på fuglen var akkurat som å sitte på en annen stol, bortsett fra at det var litt mer fjær og attitude enn godstolen min hjemme.
Vi fikk også lov til å stå på strutse-egg ettersom de er enormt store og kan holde vekten av en voksen mann.
Så gikk vi tilbake til hostellet hvor vi hadde den mest fantastiske strutse-barbeque til middag, og noen strutse Biltong for snack.
Vi gikk til sengs i sovesalen rundt ca 23:00 og overraskende fant ut at alle de andre menneskene i sovesalen sov, enda mer overraskende å finne at luften var virkelig tett og ingen vifte var slått på.
Jeg gikk til sengs, og det varte bare ca 10 minutter før jeg måtte slå på den bråkete viften for å få litt luftsirkulasjon.

Jeg forstår ikke hvordan de andre kunne gå i dvale uten skikkelig luft.
Det var en fyr i senga ved siden av meg som lagde de mest forferdelige strupelyder. Det hørtes ut som paringsropet til en kåt hvalross.
Snorkingen plaget flere personer i rommet … Jeg hørte en av jentene bannet og hvisket «hold kjeft Drittsekk!», Men til ingen nytte.
Jeg prøvde å gå bort for å sparke fyren, men det var veldig mørkt.. jeg tror faktisk at jeg sparket feil person..
Viften hadde stoppet etter ca 10 minutter, og det var ikke mulig å starte den igjen, den bare sluttet å fungere.
Jeg måtte sette på Mp3`en min med høy musikk for å utjevne snorke lydene.
Så der lå jeg i en steinhard seng med ørene fylt med høy techno musikk (alt som var på min Mp3) og luft som var så tykk og ekkel at du kan skjære gjennom den med en kniv.

Jeg sov ikke et minutt den natten, verste dorm erfaring noensinne, og jeg har vært på hundrevis av dorms.
Ironisk nok så har Jeg prøvd å overbevise Torunn å bo i dorms med meg på grunn av overlegen sosial opplevelse i forhold til dobbel rom … og dette var den første dormen vi bodde i sammen. Det er trygt å si at hun ikke var overbevist.

Vår planlegging for denne turen har vært svært sporadisk, liksom gjort underveis. Etter litt diskusjon hadde vi besluttet å gå for en svært lang ekstra 400 km for å få til en nasjonal safari park. Addo Elephant Park er den tredje største parken i Sør Afrika og et meget verdig mål for enhver roadtrip i området.
Vi tilbrakte mange dager i bilen, men det var likevel ganske fornøyelig bare for å oppleve landet fra bilen.

Fra Oudsthoorn dro vi for å se Cango Caves – et enorm system av grotter som strekker 5 kilometer inn i fjellet. Torunn kjørte for fort og vi endte opp med en trafikkbot som skal sendes til vår soon-to-be ikke-eksisterende adresse i England; good luck med det Sør Afrikanere !
I grottene hadde de alternativ mellom standard Tour og opplevelsestur. Opplevelsesturen tar folk flere kilometer inn i hulene gjennom noen svært trange tunneler. Tunnelene er så smale at folk jevnlig seg fast i dem, men de lar åpenbart ikke tjukkaser bli med på disse turene.

Cango caves
Vi gikk for standard turen på grunn av tidspress, og et mildt innslag av klaustrofobi.
Dette er uten tvil de mest spektakulære grotter jeg noensinne har vært inni. Kamrene at de tok oss gjennom var helt enorme, og stalaktitter og stalagmitter var like vakre som de er gamle. Stalaktitter vokser med rundt 3 mm per hundre år. Utrolig nok i en av kamrene er det ingen stalaktitter igjen fordi turistene har plukket dem ut som suvenirer. Hvordan dum kan folk blitt….my god..?
Tenk å ha en Stalakitt på hyllen og stolt kunngjøre at dette ble stjålet fra et sørafrikansk nasjonal monument.
Grottene var virkelig et verdig besøk.

Etter grottene kjørte vi på noen grove veier inn i Schwarskopf pass, som er et utrolig stilig fjellpass i ørkenen. På veien så vi beitende strutser og bavianer, ikke et typisk syn når jeg kjører i Bergen.

Det er ett av de mest naturskjønne områdene i Sør-Afrika, og uten tvil det fineste passet. Vår bil var en crappy lite Fiat Punto, så ikke akkurat en terreng bil, men den overlevde. superbilen på roadtrip
Vi holdt på å kjøre i timevis gjennom ørken topografien langs rute 62. Veiene er utrolig, vanligvis 10-20 kilometer rett vei, deretter en liten sving og nye 10 kilometer med rett vei. I Bergen kan man ikke engang kjøre 50 meter med rett vei. Med disse veiene kan du ganske mye kjøre så fort bilen går, og det var akkurat det vi gjorde. Derav fartsboten som vi endte opp med…som vi sannsynligvis aldri kommer til å betale.
Mest spektakulært var forskjellen mellom Western Cape og Eastern Cape. Plutselig var ørkenen borte, og området var frodig grønt og full av vegetasjon. Topografien forandret seg drastisk sammen med den lokale faunaen. Plutselig ble så vi grupper av aper langs veien, fugler vi ikke hadde sett før, og på et tidspunkt måtte jeg bremse for å la en enorm leopard skilpadde krysse veien.
Vær endringen var like drastisk – fra brennende sol til tåkete regn og litt kjølige temperaturer.
Slik skulle det også være på den store safaridagen vår.

 Posted by at 8:11 pm
apr 122012
 

Så vi dro ut på et nytt eventyr … ferie nummer fem (eller er det 6?) I fjor. Dette var en tur vi gledet oss spesielt mye til ettersom det var mer enn bare en ferie. Dette var en reise til motsatt side av planeten for å delta i bryllupet til min sjef, Det første bryllupet jeg noen gang hadde vært i. Det som gjorde det ti ganger mer moro er at dette faktisk var et skikkelig ekte HOMO bryllup …. enda bedre; følgende gay pool party!
Torunn nektet å la saken gå … vi var på vei til det homofile bryllupet uansett hvor mye penger det ville koste … Det tok ikke så veldig lang tid å overbevise meg, og noen måneder senere befant jeg meg på en overbefolket 14 timers flytur fra London til Cape Town. ..
Vi dro fra en regnfull, vindfull og tåkete deprimerende England og ankom i vakre solfylte Cape town dagen etter.

Alle som hadde vært i Sør Afrika hadde fortalt meg på forhånd hvor utrolig varmt og tørt Cape Town ville være, men da jeg kom dit selv fant jeg at det var ganske temperert. Tidlig på ettermiddagen var temperaturen rundt 18 C, midt på dagen rundt 24 C, og kvelden var det vindfullt og rundt 16-18 C … så ikke akkurat tropisk.
Selv om jeg ikke hadde hatt et minutt søvn på flyet (jeg er en av dem som rett og slett ikke kan sove i et fly sete) var Jeg fast bestemt på å gjøre noe ut av den første dagen i Cape Town.
Vi plukket opp leiebilen på flyplassen og dro rett til hostellet i utkanten av Cape Town (takk Gud for GPS).
Etter å ha sittet stille i 14 timer følte jeg egentlig bare for å bevege meg, så det var det vi gjorde… vi brukte 10 timer på å vandre gjennom byen, å suge inn alle inntrykkene fra et nytt land, et nytt kontinent.

Vandrerhjemmet var i den delen av byen som kalles «Observatory», og når vi gikk rundt i det området fikk jeg inntrykk at vi var de eneste hvite folkene i byen. Jo nærmere sentrum av byen vi kom jo mer multi etnisk ble det.
Vi så noen plakater på veien som jeg ikke tror ville vært så populære i Norge – » Få en abort på dagen! , Ekstra billig i vår klinikk, og inkludert er en livmor rensing! «. Og selvsagt så vi masse kondom kampanjer. Det var også gratis kondomer på badet.

Dagen var en fin introduksjon til Cape Town, litt shopping og smaking av lokale spesialiteter på et lokal mat markedet, deretter ned til vannkanten for en velsmakende lunsj og noen fine lokale ølsorter. Vi har falt i kjærlighet med «Castle øl», den er minst like bra som noe øl du finner i Europa, med unntak av Hansa såklart.

Utsikten over byen og Table Mountain fra havnen er ganske utrolig spesielt og det er i tillegg en monster stor coca-cola mann der nede.
Det var også ganske fornøyelig å se selene som leker i vannet rundt fiskebåtene … Jeg visste at vi har ganske mye sel i kalde Norge, men hadde ikke hørt om sørafrikanske sel før.
Da mørket kom over Cape town startet vi den lange spaserturen tilbake til suburbia.
Vi har aldri på noe tidspunkt følt oss utrygg, selv når vi ruslet rundt i mørket, selv om det er mange som sier Cape town er en av verdens farligste byer. Det er tilsynelatende verdens voldtektshovedstad.

Kjøreturen til Montagu var en fin måte å se de vakre fjellkjedene øst for Cape Town, en av frynsegodene ved å ha vår egen bil. Vi stoppet ved noen av rasteplassene underveis for å nyte utsikten. I en dyp tom søppelkasse fant jeg en 10 cm øgle som kjempet for livet sitt. Han var dømt til å dø i denne oppvarmede lukkede dødsfellen, men der var jeg; en sertifisert helt som har sverget en ed som veterinær for å hjelpe alle dyr som lider . Jeg Risikerte mitt eget liv – uten å vite om dette var en svært giftige reptil tok jeg et raskt og kyndig grep rundt dyret og redded den fra dødsfellen sin. .
Jeg så den dypt i øynene mens den ondskapsfullt prøvde å bite meg med sine sylskarpe tenner, og jeg hvisket «Ro deg ned venn, hvorfor kan ikke alle bare komme sammen og vise kjærlighet? >
piknikkurven var full av strutse pølser, lokal postei, ost og altmulig av andre dekadente matvarer. Båtturen på elven var den perfekte mulighet til å bli kjent med noen av de menneskene vi skulle tilbringe bryllupet med, samt en flott start på turen.

Senere på kvelden sjekket vi inn på herberget hvor vi skulle bo i 3 netter. Det var litt av en merkelig opplevelse ettersom kvinnen der spurte oss hvor mye vi hadde betalt på forhånd, og hvor mye vi burde betale for resten av oppholdet. Jeg hadde ikke en anelse om det siden hostellet ble bestilt gjennom en online hostel Booker, og ærlig talt begynte jeg å bli litt bekymret for hvor clueless de folka som jobbet der faktisk var.
Lokalbefolkningen i Montague gav oss et veldig stygt blikk når vi fortalte dem hvor vi bodde ettersom dette stedet tydeligvis var kjent som den lokale «pleasure house» som betydde bordell.
I våre 3 netter der så vi ikke noen mistenkelige aktiviteter, men vi følte likevel at vi bodde i noen sitt private hjem ettersom det var lokale familier med mange barn som bodde der og okkuperte alle fellesarealene
Jeg tror ikke vi kommer til å bo der neste gang vi drar til Montagu.

Neste dag var den store dagen for den fantastiske homofile bryllupet med et tilhørende homofilt pool party – selve grunnen til at vi hadde reist 10000 kilometer for å komme hit. Det er trygt å si at våre forhåpninger og brennevin var høye.
Brudgommen Ivan hadde booket en del av det mest luksuriøse hotellet i Montague for sitt bryllup med den andre brudgommen (eller brud) Brent. .
Seremonien ble holdt i en vakker hage med et mineral basseng og omgitt av fjellandskap på alle sider. Vi var ca 50 gjester, så akkurat passe stor gjeng. Seremonien var kort, søt og forfriskende blottet for religiøse referanser. Pastoren var en noe kontroversiell homofil prest fra Cape Town som hadde medbrakt sin egen kjæreste til bryllupet.

Ivan og Brent bekreftet sin kjærlighet og forpliktelse til hverandre, og deretter et stort kyss å forsegle avtalen.
Det var også en spesiell skikk hvor ringene ble vedtatt på et langt tau og presentert til alle slik at alle kunne meddele sine ønsker om en lykkelig fremtid for paret til ringene. Ringene var massive konstruksjoner av edelt metall oversådd med diamanter. Jeg synes de så mye ut som ringen fra Ringenes Herre, omtrent på størrelsen som den var da den var på hånden til Sauron.

Serveringen i bryllupet var ganske utrolig. Jeg har aldri vært i bryllup før, men det var så bra som jeg noensinne kunne forvente.
Foredragene fra brudgommen og den andre brudgommen var helt fantastisk. De hadde virkelig forberedt seg godt, men begge gledet seg til å bli ferdig med talene … ettersom å snakke i offentlighet er aldri gøy.

Vi hadde fantastiske apertisere med brød, rødbete-suppe og fantastiske lokale patèr av forskjellige slag. Jeg kunne bare ikke stoppe meg fra å overspise fra Snook patèen som var ganske guddommelig. Snook er den lokale Cape Town fisken.
Så i stolt sørafrikansk tradisjon var det grilling (eller BRAII som de kaller det i SA) til hovedrett. Det var et valg mellom grillmiddag med strutsebiff eller biff sirloin. Som de fleste tilstede gikk jeg for strutsen og feilaktig så ba jeg etter medium-rare (som jeg trodde det var det samme som medium… jeg er IKKE en biff connoisseur). Derfor endte jeg opp med å få en strutsebiff tartar!
Strutsekjøtt er det mest saftig, møre og velsmakende kjøtt jeg noensinne har spist, hvis du ikke har prøvd det ennå bønnfaller Jeg dere å prøve det!
Min biff var litt mer rå enn jeg håpet på, egentlig bare en tynn stekt ytre overflate, og rå hele veien gjennom, men det var likevel fantastisk.

De neste dagene spiste jeg og Torunn nesten bare struts hver dag, spesielt siden vår neste destinasjon var Oudsthoorn – strutse- hovedstaden i verden.
Dette var enda en av de gangene hvor magevolumet mitt simpelthen ikke klarte å møte min voksende appetitt. Jeg lengtet etter mer struts, men jeg visste at jeg var full og at magen min ikke kunne holde noe mer. Jeg klarte imidlertidig å stappe inn ganske mye dessert og senere kaker inn i meg selv, for ikke å nevne de store mengdene av alkoholholdige drikkevarer.
Det var en god tilgang på lokale viner, øl, sidere, frukt punch, og champagne. Dette gjorde det til en flott fest, vi spiste og drakk så mye vårt hjerte ønsket i 14 timer i strekk, 13.30 til 4 am
Dagen etter følte jeg meg som et tog vrak, men det var verdt det, beste festen jeg noensinne har vært en del av, flotte mennesker, flott sted, god mat.

Vi spiste lunsj på hotellet med Ivan og noen av gjengen fra bryllupet, så de fleste av dem så like slitne ut med blodskutte øyne ..

Så tok vi en tur rundt noen av de mer naturskjønne stedene i Montague. Først er det et sted som heter «fugle-treet», som er et par trær med hundrevis av merkelige fugler som heter Ibis som driver med sine daglige gjøremål.