apr 142013
 

San Gil – en rolig fjellandsby Ha Ha

Vi sa farvel til kysten og hoppet på en nattbuss som gikk sørover, opp på fjellene. Vi skulle til en liten landsby som heter San Gil. Det er Colombias ekstremsport hovedstad med tilbud om alt fra å rappellere ned en 100 meter høy foss til paragliding, rafting i grad 5 stryk, mountain biking og canyoing.

San gil

San gil

Vi fant det beste hostellet vi noensinne har bodd på. Det hadde en veranda rett over hoved plazaen i San Gil i tillegg til å ha svømmebasseng, sauna, blueray spiller med Hd-tv, massasje og en egen restaurant med den mest nydelige indrefilèten jeg har hatt. Indrefilèt med champinon saus, potetstappe og grønnsaker for 50 kroner (inkludert et glass med øl) er ganske så uslåelig.
Planen om en natt ble fort gjort om til 3 netter. Det er en fordel med å reise over lengre tid er at man kan alltid bli lengre på steder som viser seg å være bra.

Skall av insekter

Skall av insekter

San Gil er en fin liten by med smale gater, gamle kirker og gode mattradisjoner. En av de tingene de spiser der, som oss Europeère vanligvis ikke ser som mat, er maur. De er veldig glad i en spesiell type maur med stor rumpe som de liker å frityrsteke og spise som snacks. Dessverre så var det utenfor maur-sesongen når vi var der slik at vi ikke fant dem uansett hvor mye vi letet.

Gjeter i Villa Nuevo

Gjeter i Villa Nuevo

Den ene dagen tok vi en buss som gikk enda lenger opp i fjellet til en enda mindre landsby hvor de lokale driver med sitt, og turister er mangelvare. Fra der gikk vi en sti som gikk gjennom et uttørket fjellterreng med fantastisk utsikt over området. På enden av stien fant vi en enda mindre fjellandsby som så ut som den hadde stått stille i utviklingen for de siste 200 årene. Det var veldig fint, og veldig stille der.

Vi spaserte gjennom uasfalterte gater uten å møte noen andre enn en og annen geit eller ku.
Planen vår i San Gil var å prøve rafting ettersom vi aldri hadde gjort det. De som vi skulle rafte med mente at det skulle gå greit for oss å rafte i et stryk som var styrke 5 (max styrke) selv om vi aldri hadde vært i en flåte før.
Vi ventet i 2 dager,

Søvnig hund i Villa Nueva

Søvnig hund i Villa Nueva

første dagen var det ikke nok folk, og andre dagen var det 10 folk som alle ville være med. Vi kjørte ut til der som strykene var, og når vi kom der så sa de at vi ikke fikk lov å rafte den dagen ettersom vannet var altfor sterkt. Det var ganske skuffende ettersom vi hadde brukt mesteparten av dagen for å gjøre oss klar og for å kjøre ut til der som elven var. Resten av dagen ble det øldrikking i bassenget sammen med 1 hollender, 1 amerikaner og 2 østerrikere som vi hadde blitt kjent med.
På kvelden dro vi utenfor byen til en bar som også hadde en TEJO hall. Tejo er nasjonalsporten in Colombia. Det består i å kaste en tung blyklump ca 20 meter for å treffe en liten kasse med leire i. I midten av leiren ligger det en liten pakke med krutt. Det er om å gjøre å komme nærmest kruttet med blyballen. Hvis blyklumpen treffer kruttet så eksploderer det med masse gnister og høyt smell. Det er derfor de ligger Tejo banene langt unna sentrum av byen.

Stig spiller Tejo

Stig spiller Tejo

Etter vi hadde drukket en del øl og observert de lokale proffene i en halvtime så dristet vi oss ned på banen for å se om de lot oss slippe til litt. De tjukke middelaldrende halvfulle colombianerne ble veldig glad når vi kom ned på banen. Ikke så mye på grunn av meg, men mer for de 4 jentene som var med meg. Jentene gav fort opp på Tejo spillingen ettersom det er en ganske så enkel mannsdominert sport. Å kaste en blyball på krutt mens man styrter ned masse øl er en perfekt sport for Male-bonding.
Etter hvert kom det en gjeng med andre turister, så jeg spilte Tejo med dem i 2 timer mens Torunn og de andre jentene satt på siden og ble skjenket av de lokale luringene. Den ene ølen etter den andre dukket opp foran jentene, og innimellom også små glass med Aguardiente, som er den lokale brennevinen. De stakkars sveitsiske jentene som vi var med ville ikke si nei til ølen for å være høflig, men etterhvert begynte de å ta ølen med seg på do slik at de kunne tømme den ut.
Tejo er en fantastisk primitiv sport, men pussig nok veldig avhengighetsdannende. Jeg var besatt på å treffe kruttet, men på de fleste kastene mine klarte jeg ikke engang å treffe leirekassen!
Vi var 10 stykker som holdt på i 2 timer, og bare 2 ganger klarte noen å treffe kruttet. Det er vanskeligere enn det ser ut som!

Villa De Leyva- Den fineste byen i Colombia Feeling Good

Etter 3 dager der dro vi videre til en landsby som heter Villa De Leyva. Det var definitivt den fineste byen vi var innom i hele Colombia. Det er den eneste originale kolonianske byen i landet. At den er koloniansk betyr egentlig bare at orginalarkitekturen til spanjolene som bygde byen er velbeholdt. Det er ingen høye hus der, og alle gatene er laget av brostein. Villa de Leyva har også den største plazaen i landet; en gigantisk brosteinbelagt plass med en liten ønskebrønn i midten.
Villa De leyva ligger bare 3 timer fra hovedstaden Bogota, noe som gjør at byen er blitt et yndet sted å dra i helgene for mange av de rike Bogotaerne. Det i seg selv har gjort at prisene i byen er ganske høye, spesielt i helgene. Vi gikk ut den ene kvelden og spiste noe som jeg bare kan beskrive som det verste måltidet jeg har hatt på hele turen (kanskje til og med i hele livet) til en relativt høy pris. Jeg betalte 80 kroner for en tørr, brent, seig og relativt uspiselig bankebiff av ukjent oprinnelse. Det var kvalmt. Huskatten fikk 80% av måltidet mitt, så han var fornøyd.
Høyt på et fjell over byen står det en Jesus statue, akkurat som den i Rio De Janeiro, bare ikke fullt like stor. Det var verdt en liten klatretur for en fantastisk utsikt over hele Villa De Leyva dalen. Vi var godt og vel 3000 meter høyt når vi kom opp der. Vi tok noen bilder sammen med godeste Jesus, og gikk ned igjen akkurat idet det begynte å høljregne.
Vel nede i byen traff vi tilfeldigvis amerikaneren Nick igjen, samme fyren som vi hadde truffet i San Gil noen dager før… veldig tilfeldig.

Torunn i stilige kolonianske gater

Torunn i stilige kolonianske gater

Vi gikk på en pub med Nick og fikk høre alt om hans reise og liv. Nick jobbet som kampanjeleder for en av de mange Barack Obama kampanje kontorene, så etter at Obama vant valget så var det ikke så mye å gjøre der lenger. Han bestemte seg da for å heller dra rundt Sør Amerika, noe som for oss virker som den mest logiske tingen å gjøre.
Den andre dagen vår i Villa de Leyva så leide vi sykler og syklet rundt halve dalen. Det var et fint område, men veldig varmt og tørt. Litt sånn ørkenterreng. Vi var innom en penis-park.

Stig klemmer feit kuk

Stig klemmer feit kuk

Der var det mye kuk, i alle størrelser.
De innfødte bygget alle de store steinkukene for over 2000 år siden i fruktbarhetens navn. Når de kristne begynte å komme til området så ble det selvsagt bråk. De ødelagte en del av disse statuene, og ironisk nok bygget de et kloster med samme steinen.
Heldigvis så hadde de ikke revet alle statuene, så det var fremdeles massevis av kuk der når vi besøkte stedet.. Det var ihvertfall et par hundre statuer der, noen var sikkert over 5 meter høye, mens andre var veldig tjukke. Alle størrelser og tykkelser på et sted. Det var ingen baller der da, men det ville muligens blitt litt mer utfordrende å lage.

Gigantisk Kronosaur

Gigantisk Kronosaur

Vi var også innom et fossilmuseum som ligger midt i ingenmannsland. Det er lokalisert der fordi hele huset var bygget rundt et gigantisk dinosaurfossil som ikke var flyttet på siden det ble gravd frem. Dinosauren var veldig stilig, og var over 10 meter lang. Det er det best bevarte fossilet av den type dinosaur -Kronosaurus- i hele verden. Det var en svømmende dinosaur som lignet mest på en gigantisk hai, bare med svære finner som lignet på armer og bein. Når vi sto rett ved hodet dens og så på de gigantiske 30-40 cm lange hjørnetennene så var det veldig lett å forestille seg at dette monsteret terroriserte de forhistoriske havene. Den var ca 200 millioner år gammel. Veldig stilig.
Resten av museet hadde diverse andre fossiler, mest ammonitter, men også en og annen forhistorisk fisk. Det er umulig å forestille seg at noen som helst kan tro at jorden er 5000 år gammel når det finnes så konkrete bevis som disse fantastiske fossilene. Det er vel bare slik at folk tror det de har blitt fortalt av andre, selv om det er beviselig feil.
Neste stopp på turen var hovedstaden i Colombia – Bogota.

 Posted by at 9:36 pm
des 302012
 

El Morro Fortet i gamlebyen

El Morro Fortet i gamlebyen

Utsikt over gamlebyen

Utsikt over gamlebyen

Puerto Rico er en interessant øy. De er i teorien 100% amerikanske, men de snakker spansk og de identifiserer seg ikke som amerikanere, men som Puerto Ricanere. Amerikanerne derimot identifiserer seg med et tilfeldig land som en tipp-oldefar kom fra (vi har møtt mange ¨nordmenn som aldri har vært i Norge¨).
Couchsurfer-verten vår het Rosa Lie og er en veldig trivelig dame i tredveårene som bor sammen med sin tenåringsønn Ganesh. De bor i en liten leilighet i utkanten av San Juan. Meg og Torunn fikk dele en sovesofa i stuen. Rosa er en veldig kul dame som laget alskens lokale søtsaker til oss. Hun lever et veldig hektisk liv; avgårde på jobb klokken 7, ferdig klokken fem og deretter hjem til couchsurfere eller ut med venner hver kveld.
Oss og Rosa Lie - vår nye Puerto Ricanske venn

Oss og Rosa Lie – vår nye Puerto Ricanske venn

Vi brukte første dagen til å utforske San Juan gamlebyen. Det er der alt det interessante har skjedd. Spanjolene holdt Puerto Rico i 400 år uten at brittene, hollenderne eller franskmennene klarte å ta det fra dem. Det var mest fordi de bygde to ganske heftige fort fulle av kanoner som dekket hver centimeter av havnen hvor skip kunne komme inn.
Det hadde selvsagt vært noen innfødte der før spanjolene, men de ble bare slaktet ned. Akkurat det er likt på alle de karibiske øyene vi besøker. Det var alltid masse innfødte karibere på de diverse øyene, og de ble alltid slaktet av europeerne som hadde lyst å hogge ned alle skogene for å starte sukkerplantasjer. Det har vel alltid vært slik i historien til de fleste land; de som har mer avansert teknologi (pistoler) slakter de innfødte som er mer primitive (kun spyd).
Vi var innom begge fortene og 2 museer og etter det følte vi at vi hadde sett nok kanoner og fort på en stund. Gamlebyen er ganske stilig i seg selv; trange brosteinbelagte gater og ruiner og fort rundt hvert hjørne.
Neste dag hadde vi leid bil og var litt for ambisiøse. Planen var å dra til Arecibo antennen, som er verdens største radioteleskop, i tillegg til Bacardi fabrikken og iskremsjappen i Lares.

Baren på Bacardi fabrikken

Baren på Bacardi fabrikken


Bacardi fabrikken var ganske digg. Det var et av disse sjeldne stedene som faktisk ikke tok seg betalt. Vi fikk en full omvisning av hvordan Bacardi ble laget, og alt om historien. Deretter hadde vi en bartender som snakket om drinker man kan lage med Bacardi. Det hele ble avsluttet med at vi fikk 2 gratis cocktails med bacardi drinker. Det var digg. Vi endte selvsagt opp med å kjøpe en liter Bacardi.
Stig og bacardi

Stig og bacardi


Det var et godt stykke å kjøre til den gigantiske radioantennen, mesteparten på små sideveier. Forventningene var høye når vi kom der ettersom vi hadde sett
Areceibo observatory

Areceibo observatory

antennen i «contact» og i «James Bond» og var veldig imponert. De som bygde antennen hadde bare funnet en dal som var passe stor også bare satt sammen antenne over all skogen som var der. De bygde 3 gigantiske tårn for å holde hele greien opp. På senteret der har de et lite planetarium hvor det er masse informasjon om diverse planeter og andre vitenskapsting. Det var egentlig litt for mye ettersom vi hadde egentlig bare kommet der for å ta et bilde av antennen. Vi kom relativt sent på dagen så vi hadde under en time på å se hele stedet, som ikke var helt nok. Antennen var veldig imponerende, men det virket som en utrolig kjedelig jobb å analysere all dataen som kom fra den. Vitenskapsmennene sitter i månedsvis og setter sammen utallige data fra antennen slik at de kan finne ut at Pluto er 0,5% mindre enn det som tidligere var trodd eller andre observasjoner.
Stig og Torunn på obsevatory

Stig og Torunn på obsevatory


Etter antennen var planen å dra til en liten landsby som heter Lares. Den store attraksjonen der er en iskremsjappe som selger iskrem med rare smaker. De har iskrem som smaker hvitløk, fisk, biff, øl(!) og diverse andre ting. Jeg gledet meg som en liten unge til å smake øl iskremen og fiske iskremen. Etter 1 times kjøring fra antennen kom vi til Lares, og til min enorme skuffelse var vi utenfor iskremsjappen 3 minutter over fem, og sjappen hadde stengt klokken fem. Jeg tror de lokale tenkte «den skrullingen må virkelig være glad i iskrem» når de så meg banne og steike utenfor den låste butikken. Det var 1 time kjøring for iskrem som vi aldri fikk….det får bli til neste gang vi er på Puerto Rico.
Når vi kom tilbake til San Juan var det allerede mørkt og vi hadde ikke noe kart eller GPS. Det var et ganske stort problem ettersom vi ikke hadde noe anelse om hvor vi bodde. Heldigvis ble vi reddet av tableten vår som hadde GPS og hjalp oss å finne frem til en del av byen hvor vi var bedre kjent og kunne finne huset.
Rosa Lie var kul og hadde en liten fest på kvelden. En god sjanse for oss å få drukket opp flasken med Bacardi. Vi orket ikke å bli med henne ut på salsadansing. Vi var altfor trøtte, og altfor dårlige til å danse salsa!
Dagen etter kjørte vi til den siste resten av regnskogen på øyen; El Yunque.
Torunn i El Yunque

Torunn i El Yunque


Vi hadde selvsagt planlagt å gå opp til toppen av det høyeste fjellet der, en rute som få andre turister våger seg ut på. Det tok en del innsats å komme seg opp der, men regnskogen var veldig vakker og stillferdig. Det var ikke så mange dyr der, men likevel fint. Typisk vår uflaks så begynte det å regne og det kom masse tåke slik at vi knapt kunne se vår egen hånd, flashback fra Jamaica og Panama.
Vi tok også turen til diverse fosser som var ganske stilige. Etter regnskogen dro vi til en by som er kjent for å ha masse lokal gatemat. Noe av det som er morsomt med å reise rundt verden er å smake på alle de forskjellige landenes lokale matradisjoner. Puerto rico-maten var faktisk veldg god, og ingen av oss ble syke – dobbel bonus !
På vei tilbake til San Juan gjorde vi den store tabben å kjøre til sentrum av byen midt i rushtrafikken. Det var en fantastisk dårlig ide, og vi vet enda ikke hva som var galt oppi hodene våre for å finne på noe slikt. Det verste var at vi gjorde det kun for å få et ølbilde med fortet i gamlebyen. Hvert land vi drar til så finner vi den lokale ølen og tar bilde av flasken foran et nasjonalmonument.
etter noen timer i en trafikkork kom vi frem til gamlebyen etter mørkets fall. Gamlebyen var ganske stilig i mørket ettersom alle monumentene og fortene er opplyst med lyskastere. Ølbildet ble relativt dårlig. På vei tilbake til huset vårt kjørte vi oss vill i sentrum av millionbyen San Juan. Torunn kjørte og det holdt på å klikke for henne når vi endelig fant veien ut av labyrinten. Vi var rimelig trøtte i hodet når vi endelig kom hjem.

Dagen etter sa vi farvel til Rosa Lie og dro avgårde for å møte vår neste couchsurfer som bodde på en liten øy utenfor østkysten av Puerto Rico.
Øyen Vieques er definitivt et sted som alle turister til Puerto Rico burde besøke. Den største attraksjonen der er en vik hvor det er verdens høyeste konsentrasjon av selvlysende alger.

Alexi - vår rastavenn

Alexi – vår rastavenn


Vi tok en taxi fra båten og dro til landsbyen Esperanza hvor rastamannen vi skulle bo med skulle møte oss. Når jeg hadde spurt ham om adressen sa han at jeg måtte bare nevne navnet hans til hvem som helst siden alle på øyen kjenner ham. De første folka vi spurte visste ikke hvem han var, men så spurte vi noen skjeggete amerikanere i en lokal pub. De var veldig forsiktig med å gi oss noe informasjon, sånn i tilfelle vi var FBI liksom. De ringte rundt til folk, og etter vi hadde hatt en del øl på puben så dukket rastamannen Alexi opp og dyttet oss inn i trucken sin. 2 minutter senere var vi innkvartert i det fine lille rosa huset hans. En time etter det satt vi i yachten til den rike vennen hans og drakk rom i solnedgangen, mens burgerne stekte på grillen.
Meg og Alexi i vannet med litt rum

Meg og Alexi i vannet med litt rum

Det var nok en av de situasjonene hvor vi følte oss uendelig takknemlig for couchsurfing og alle de kule folka vi treffer.
Vieques solnedgang

Vieques solnedgang


Det var en veldig fin yacht og artige folk som eide den. Vi kjørte en liten tur med båten og deretter inn til landsbyen for å gå på pubvandring. Alexi var et skikkelig nattmenneske, når vi begynte å bli trøtte i 2-tiden hadde han knapt nok begynt kvelden. Vi dro hjem og han kom hjem i 6-tiden, tilsynelatende sammen med en høylytt dame.
Alexi sin jobb var turistguide til den selvlysende sjøen, noe som vi hadde tenkt å gjøre uansett. Den andre kvelden vår på øyen dro vi der sammen med ham og noen amerikanske damer.
Meg og Torunn fikk en kano på deling og begynte padlingen. For hvert padletak ble sjøen rundt kanoen opplyst som et gigantisk neonlys. Vi så fiskene i vannet ettersom de lagde selvlysende spor der hvor de svømte, sikkert greit å være en predator fisk i denne sjøen.
Meg og Torunn på padletur

Meg og Torunn på padletur


Det var kun noen få måneder siden en amerikansk dame hadde svømt i sjøen og en hai hadde tygd av en stor bit av beinet hennes. Det gikk visstnok greit etter noen måneder på sykehuset, men det var ulovlig å bade i denne sjøen, delvis grunnet dårlig PR når turister blir spist av haier, men mest for å unngå å forstyrre algene for mye.
Det var utrolig moro å stikke hånden i vannet, så jeg klarte selvsagt ikke å dy meg når det gjaldt å bade. Jeg hadde en liten ulykke og «falt» ut av kanoen midt i senteret av sjøen. Det var utrolig kult, jeg sprelte rundt så mye jeg klarte for å laget masse lys rundt meg. Jeg følte meg litt som «Tron». Jeg laget en engel, akkurat som en snøengel, bare mer moro.
Jeg var den eneste som badet av gjengen, og plutselig begynte guiden og de andre å rope at jeg måtte gå ut av vannet, så jeg hoppet opp i kanoen igjen etter hvert.
Det viste seg at instuktøren hadde sett de selvlysende konturene av en veldig stor fisk som kom fort i min retning, mest sannsynlig en hai. Det kan hende jeg fikk feil type oppmerksomhet ved all sprellingen. Den stakkars sultne haien tenkte nok det var en syk fisk som han kunne ha til middag.
I det fluoriscerende vannet

I det fluoriscerende vannet


Senere på kvelden grillet vi på stranden med kompisene til rastavennen vår. Stemningen var på topp.
Dagen etter skulle vi fly til St.Croix, som er en av øyene i de amerikanske jomfurøyene. Vi dro til flyplassen i Vieques (som er den minste flyplassen jeg noensinne har sett) og ventet på at flyet vårt skulle gå. Det var bare en håndfull andre passasjerer ettersom flyet vårt var et lite 8 seters Cessna fly. Piloten var veldig ung, sikkert bare rundt 20, og Torunn fikk æren av å være co-pilot. Litt bekymringsfullt, men heldigvis var det bare en halvtimes flytur og Torunn skulle vise seg å være en uhyre kompetent co-pilot.

 Posted by at 2:05 pm
aug 072012
 

De siste månedene har jeg siklet litt over den neste generasjonen med ultrabooks som kommer til markedet. Ultrabooks er som kjent definert av Intel som en bærbar pc som er under 2.1 cm tjukk, under 1.5 kg og uten kompromisser på batteritid eller grafikkort. Batteritiden er faktisk mye bedre enn de fleste vanlige laptopper ettersom de kjører med optimale strømsparingsfunksjoner, SSD disker og strømgjerrig prosessor.
De er egentlig som en kraftplugg versjon av de gamle mini-pc`ene eller netbooks som de ble kalt.

De siste modellene som er avslørt no kommer også med touchscreen for å kunne konkurrere med tablet markedet. De kommer desverre ikke ut før i slutten av oktober(i USA) samtidig med den nye versjonen av Windows – Windows 8. Windows 8 er et operativsystem som er optimalisert for touch screen i et forsøk på å ta markedsandeler fra Android og Ipad.

Jeg har sett på noen av de mest innovative nye maskinene som kommer i et forsøk på å finne det perfekte laptop/tablet substitutt. Jeg har selv hatt en av de beste tabletene/nettbrettene som er laget i 3 måneder no, Asus TF300T med Tegra 3 prosessor. Den var det perfekte leketøyet, og faktisk utrolig praktisk også. Jeg kunne ta den med overalt, og når jeg skulle bruke den så boota DEN PÅ UNDER 1 SEKUND. Den hadde 10 timer batteritid, og kunne til og med brukes ute i solen. Det eneste som jeg egentlig ikke kunne gjøre så lett var video og bilderedigering, og det er noe som er viktig for meg når jeg skal ut og reise i et år. Men jeg har likevel falt pladask for ultrabook-som-også-er-en-tablet konseptet. Det som er felles for alle disse maskinene er at de kommer med HD skjermer, siste prosessor fra Intel – Ivy bridge og som regel også det nye Intel 4000 skjermkortet(som da er veldig mye bedre enn intel 3000 skjermkortet). De kommer alle med det nye Windows 8 operativsystemet, som desverre betyr at ingen av dem kommer ut før i slutten av oktober (ettersom Windows 8 kommer ut 26 Oktober)
Her er de maskinene jeg for tiden sikler mest over :

 

Asus Taichi – Utrolig orginalt konsept som forsterker Asus sin posisjon som markedsleder i dette segmentet. Det er noe så kult som en laptop med 2 super IPS LCD HD 1920*1080 pixel skjermer ! Den ene skjermen er over tastaturen som i alle andre pc`er og den andre skjermen er på utsiden. Skjermen på utsiden er i tillegg en full capacity touchscreen slik at maskinen kan brukes som en tablet når den er kollapset. De to skjermene kan vise samme innhold, eller jobbe separat fra hverandre slik at to personer kan jobbe med forskjellige ting på hver sin side. Det er jo kult på så mange nivå! Hvis man skal vise frem bilder er det ingen vits at alle samler seg foran pc`en ettersom de på andre siden av bordet kan se akkurat samme skjermen.
I tilegg hvis den som sitter ovenfor deg er skikkelig kjedelig så er det bare å kjøre på med noen morsomme videoer slik at de lar deg være i fred.
Det jeg synes er mest digg med dette konseptet er at når man sitter i et trangt sete på en lang buss,tog eller flytur så slipper man å dra frem en klumpete laptop som man ikke får plass til på fanget, kan bare ha den i tablet-mode og se en film eller spille kabal eller noe annet moro.
Skjermene er krystallklare LCD panel med veldig sterkt lys som fint kan brukes ute i solen, gjerne til å se en film mens man ligger i en hengekøye under 2 palmer.
Denne kraftpluggen kommer selvsagt med den nye topmodellen til Intel – Ivy bridge I7 prosessor, og 4Gb RAM, SSD disk og 2 HD kameraer på begge sider av maskinen. Det er også nok av porter til å holde en Nerd gående i et år – USB 3.0 , HDMI, DVI, volumkontroll etc. Denne burde ha nok juice til å kjøre det meste av både spill og nyeste programmer, inkludert videoredigering. Største bekymringen er vel egentlig at det er mye større sjangse for å få sprekker i skjermen når man har 2 skjermer..
Asus Taichi kommer i 11.6 og 13.3 tommer versjoner. Prisen er ikke bestemt enda, men blir nok 12-1500$ i USA..

 

Lenovo Yoga – denne er minst like kul som Asus Taichi, men et helt annet konsept. Istedenfore 2 skjermer så har Lenovo utviklet en ny type hengsel mellom skjermen og tastaturet som gjør at skjermen kan dreies 360 grader rundt tastaturet.
Det er også snakk om en 10 capacity point touch skjerm, som er omtrent dobbelt så sensitiv som de beste tabletene på markedet.
Denne har også bra potesiale for å bli det beste leketøyet noensinne, i tilegg til å ha drøssevis med praktiske applikasjoner. Den er ikke fult så sleek og pen som de andre ultrabookene, men den har uansett ufattelig høy siklefaktor.
Skjermen kan vries rundt akkurat som man vil, den kan gå helt rundt slik at den kan brukes som en tablet, eller den kan settes på et bord som et telt og brukes som en Tv. Man kan selvsagt også bruke den som en vanlig laptop hvis man skal skrive dokumenter eller arbeide. Tastaturet blir heldigvis deaktivert når skjermen snues 360 grader, og det har også en behagelig overflate av lær slik at den er grei å ha på fanget.
Den kommer med 1600*900 pixel IPS panel og 13.3 tommer. Den er 16.9 mm tjukk, som er litt mer enn de fleste andre ultrabooks, men helt forståelig med tanke på alt de har klart å presse inn i denne maskinen.
Som de andre maskinene kommer den også med Ivy bridge prosessor, SSD hardisk , 8 gb RAM og en myriade med tilkoblinger som USB 3.0 og HDMI. Batteritid er satt til 8 timer. Det største minuset med Lenovo Yoga er egentlig vekten som er 1.45 kg, litt i drøyeste laget. En annen ting er at med enhver ny teknologi så kommer komplikasjoner, så det er vanskelig å si hvordan de super hengslene kommer til å fungere i praksis.

 

Acer Aspire S7 – dette er definitivt den mest sexy maskinen jeg har sett, muligens den vakreste laptop noensinne laget. Den har en aluminimumsramme med et blankt glassdeksel på utsiden av skjermen. Det gir den et utrolig classy look. Den er utrolig tynn, tror den er blandt den tynneste laptopen noensinne laget med sine 12mm !
Den ser rett og slett dyr ut (og det blir den sikkert også). Det er jo kanskje ikke en bra ting når man reiser rundt verden og sitter i et eller annet utviklingsland og leker med den fancy nye ultraportable mens tvilsomme innfødte er på alle kanter.
Den kommer i 11.6 og 13 tommer som de andre maskinene og med HD touch skjerm. Batteritiden er spektakulært bra med 9 timer for 11.6 tommeren og 12 timer for 13 tommeren.
Av andre fancy attributter kan nevnes baklys LED chicklet tastatur som vil tilpasse seg til lyset i miljøet. I tilegg kan den legges ut 180 grader på bordet, så litt som Lenovo Yoga, men ikke på langt nær like praktisk. Jeg kan egentlig ikke se så mange grunner til hvorfor jeg skulle ha lyst til å ligge maskinen 180 grader med tastaturen og skjermen…kanskje på et kontor hvor man skal ha en touchskjerm fremvisning eller noe..

 

 

Asus UX21a Zenbook – denne er litt av et enigma enda. Det er ikke all informasjonen om den som er utgitt enda, men tilsynelatende så skal den utgies med en vanlig versjon og muligens en en touch versjon. Touch versjonen blir selvsagt en del dyrere.
Det er en veldig stylish og utrolig lett maskin med sine 1.1 kg. Den vil komme i 11.6 tommer med en 1080P full HD IPS skjerm. Den har også 3(!) USB 3.0 porter i tilegg til HDMI og VGA uttak. Som de andre nye ultrabooksene så har den siste prossesoren fra Intel i tilegg til Intel HD 4000 skjermkort. Den har 2 uker standby tid og kan startes på 2 sekunder fra standby. Det er en utrolig praktisk funksjon, og en av grunnen til at jeg ble så glad i tableten min.
Den har høy formfaktor, men ikke helt på linje med Acer Aspire S7. Fordelen med denne i forhold til S7 er at denne blir mindre,lettere og sikkert litt billigere. Det er også bra at den er litt mer anonym ettersom Acer S7 er så pen at den kommer til å få alle skurker i mils omkrets til å begynne å legge planer.
Ifølge Asus så er dette uansett den vakreste maskinen i verden, ihvertfall hvis man ser produktpromoen til Asus ux21a 🙂

 

 

Toshiba U925t- Toshiba har valgt en tradisjonell,men likevel spennende måte å bli med i konkurransen om den beste tablet-ultraportabel hybriden. U925t er en såkalt «slider», noe som vi sist så i Asus sin ikoniske Asus EEE pad slider SL101.
Dette er den første Slider som kommer ut som ikke er en tablet, men en fullverdig laptop/ultrapotabel. Man kan bruke den som enhver vanlig laptop, men når man vil bruke touch skjermen som en tablet kan man bare skyve den lett over tastaturet og la den klikke i posisjon. Dette er utrolig praktisk hvis man for eksempel sitter i et trangt flysete og bare har lyst å se en film eller spille litt. I en slik situasjon slipper man å prøve å slå opp laptopen på et bitte lite brett som er festet i stolen foran, slik at man ofte ikke engang kan åpne den opp nok til å se skjermen skikkelig.
Den er forsåvidt også en del tyngre og tjukkere enn en tablet convertible med sine 1.45kg og 1.8cm tykkelse.
Det som er et stort pluss er at dette er en 12.5 tommer maskin, så egentlig helt perfekt. De andre nye ultraportable som kommer er enten 11.6 tommer (som kan bli en smule lite) eller 13.3 tommer(som er en smule stort), så egentlig ser jeg på 12.5 tommer som perfekt størrelse reisemaskin. Den har selvsagt en 1920*1080 full HD skjerm dekket med gorilla glass, så definitivt ypperlig for å titte på filmer. Kommer ellers med 128GB SSD hardisk, core I5 eller I7 proscessor og standard USB 3.0 og HDMI porter.
Den har også Wireless display teknologi som er ganske kult ettersom det gjør at man kan koble direkte til en skjerm/tv uten kabler.
Akkurat som resten av maskinene kommer den ut I USA etter windows 8 lanseringen 26.oktober. Den kommer til å koste rett i overkant av 1000$.

 

 

Asus transformer book er veldig sleek. Den ser dyr ut, og blir nok også ganske så dyr…men ikke verre enn resten av samlingen her 🙂
Den ligner mye på den nåværende toppmodellen fra Asus – Ux31a. Men dette er da altså en transformer – en tablet-type touchskjerm som kan kobles av tastaturet.
I motsetning til de andre transformerene som er utgitt er dette en windows 8 basert kraftmaskin med det beste og nyeste av interne komponenter.
Den kommer i 11.6, 13 og 14 tommer versjoner med intel core I5 eller I7 prosessor med dedikert Nvidia grafikkort.
Den har gorilla glass og full HD 1920*1080 touchskjerm. Jeg håper og tror den er bedre enn min forrige Asus tablet – Tf300 ,som fikk knekk i glasset uten noen spesiell grunn etter 2 måneders forsiktig bruk.
Ellers så har den 4GB DDR3 RAM, USb 3.0, HDMI, og 2 HD kamera på hver side. Det er ingenting nytt med transformer konseptet, men dette er faktisk verdens første Convertible notebook/tablet som switcher til table i det øyeblikket den fjernes fra tastaturen.
Det er unektelig en enorm fordel å kunne ta med kun den tynne tablet skjermen ut hvis man ikke trenger tastaturen. Det er da altså ikke et alternativ med alle de andre hybrid løsningene. Jeg kjenner meg veldig veldig fristet mot denne. Eneste tvilen jeg har er at de 2 siste maskinene mine har vært Asus, og de har begge vært fulle av feil. På den positive siden så har Asus verkstedet alltid tatt imot dem og fikset dem igjen.
Det er desverre ingen informasjon om tilgjengelighet eller pris, men man kan jo bare håpe at den kommer ut rundt Windows 8 launchen og i 1000$ klassen.
Jeg holder en knapp på denne, en stor rutete knapp med grønne striper.

 

Dell XPS duo 12– er nok en innovativ tablet hybrid løsning som ble prøvd i en tidligere versjon i 2010 uten noe særlig hell. Denne er nok av en helt annen kaliber dog. Den har en skjerm som kan roteres innad en ekstern ramme helt rundt og over tastaturet.
Dell kommer samtidig ut med en mer tradisjonell convertible transformer-lignende hybrid.
Av hardware så har den stort sett de samme specs som resten av gruppen.

 

 

 

Konklusjonen er vel at jeg enda sliter med å bestemme meg for hvilken av disse jeg skal kjøpe.
Jeg heller litt mot Asus taichi siden den har en slik utrolig praktisk tablet funksjon, men det er klart at Lenovo Yoga også virker som det blir en maskin. S7 er veldig veldig fin, men selv om den har touch skjerm så er den ikke like praktisk som de to foregående med tanke på at den ikke har noen tablet mode.
Asus Transformer book har en kjempefordel med tanke på at man kan ta skjermen fysisk vekk på tastaturen slik at man slipper å drasse på mer enn nødvendig om man skal på en kort tur og bare vil ha med en tablet til underholdning.
Må nok vente til de kommer ut på markedet i november og da kan jeg lettere sammenligne de ferdige produktene, og ikke minst prisene på de forskjellige.
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

 Posted by at 12:34 pm