des 202015
 

Sammen med min nye Salvadorske venn Julio og de amerikanske jentene hadde jeg laget masse planer om å kjøre rundt i resten av El Salvador og se diverse vakre steder, men det falt litt sammen når Julio ikke fikk låne bilen. Vi ble sittende halve dagen på hostellet i San Salvador før Julio kom kjørende med en annen bil han hadde lånt. Så da var det klart for roadtrip El Salvador !

Salvadorsk frokost

Salvadorsk frokost

Det var såpass sent på dagen,og siden det blir mørkt klokken fem, så måtte vi bare kjøre rett ned til kysten til en surfestrand som heter El Tunco. På El Tunco ble det nok en kveld med festing sammen med surfe-hipsterne.

Meg og Salvadorske venner

Meg og Salvadorske venner

Morgenen etter kom vi oss endelig på Roadtrip. Vi dro til en vulkansk krater innsjø som heter Lago Coatapeque.

På tur i vulkansk innsjø

På tur i vulkansk innsjø

Når vi endelig kom ned til innsjøen(etter å halveis vraket bilen på den forferdelige veien) så leide vi en båt med skipper til å ta oss en runde på sjøen. Det var veldig vakkert der, og vannet holdt sikkert 30 grader.

På veien mot innsjøen

På veien mot innsjøen

Etter det så tenkte vi oss en tur langs «ruta de flores» – blomsteruten – en av de fineste områdene i landet.Det er en rekke med små landsbyer høyt oppi fjellene, omringet av vulkaner på alle kanter,og kaffeplantasjer, og selvsagt mye blomster.

På roadtrip(jeg er Mr.crazy)

På roadtrip(jeg er Mr.crazy)

Vi kom der når mørket begynte å sige på, så fikk ikke sett så mye av området. Vi kom til en liten by som heter Jujaya. Der har de et veldig fint lokalt matmarked i helgene med mange salvadorske favoritter. Vi spiste på en veldig kjent biff-restaurant. Siden vi var i kaffedistriktet så kunne jeg ikke dy meg når jeg fant ytrefilet med kaffesaus på menyen. Det smakte fortreffelig!

Kaffe biff

Kaffe biff

Når vi satt der så gikk plutselig strømmen, og alt ble mørkt. Deretter hørte vi diverse fryktsomme skrik fra gaten. Da tenkte jeg at nå er det sikkert fullt anarki med ranere og andre skurker snikende rundt i mørket. Når man reiser i El Salvador så har man hele tiden sikkerhet i bakhodet ettersom det er rangert som et av verdens farligste land.
Lyset kom etter hvert tilbake, og jeg regner med at skrikene bare var noen tullekopper som hadde litt moro.
Det var veldig kaldt her oppi fjellene, og jeg hadde, i min sedvanlige ånd av dårlig planlegging, kun på meg en liten singlet og shorts. Til tross for dette så tok jeg en spontan avgjørelse om å finne et sted å bo for natten slik at jeg fikk sett mer av Ruta de Flores neste dag.
Baggasjen og alle tingene mine lå igjen i El Tunco, og vennene mine dro tilbake til San Salvador. Så der var jeg i en fremmed landsby i fjellene, naken(nesten) og alene.

I Ataco sammen med Canader

I Ataco sammen med Canader

Neste dag tok jeg lokalbussene mellom de forskjellige små landsbyene der, og fikk besøkt en lokal kaffeplantasje og brenneri.

Kaffe guiden min!

Kaffe guiden min!

Der hadde jeg en privat guide som tok meg gjennom alle stegene i raffinering av kaffebønner, og jeg fikk smake noen av de fantastiske nybryggede kaffene, alt til den nette pris av 40 kroner, omtrent det samme man betaler for en kopp med kaffe i Norge.

Landsbyene var veldig vakre, søvnige små steder mellom fjellene, hver med sin egen sjarm.
Når jeg kom tilbake til min egen landsby så hadde jeg egentlig planlagt å dra ut til noen fine fosser som var i skogen utenfor landsbyen sammen med en canader som jeg traff. Jeg fikk ikke tid til det ettersom jeg måtte nå en av jalla-bussene mot El Tunco.

Sinnatagg på Ruta Flores

Sinnatagg på Ruta Flores

Det var egentlig like greit at jeg ikke dro til den fossen. Canaderen fortalte meg senere at 2 andre turister fra samme hostellet hadde gått der på samme tid, og de ble ranet av en nervøs fyr med en stor machete. Jeg var egentlig hele tiden mentalt forberedt på å bli ranet, men er nok like greit at jeg unngikk det.

Reisen min mot stranden var nok enda farligere enn det hadde vært å bli ranet. Sjåføren av den eldgamle skolebussen gasset på i nedoverbakke som om det ikke var en morgendag. Det var ikke snakk om å slakke ned ved en sving, da var det pedalen i bånn. Hadde det kommet noe rundt svingene, så hadde vi vært kake. Ironisk nok så hadde han mer enn god nok tid når han stoppet i landsbyer langs veien, da var det om gjøre å snakke lengst mulig med diverse kompiser, og gjerne stoppe for litt mat her og der.
Jeg kom meg trygt frem til stranden etter 5 timer i skjærsilden. Jeg var dum nok til å kjøpe en avis dagen etterpå. Der fant jeg ut at en annen buss hadde krasjet i samme området samme dagen.

Standard transport El Salvador

Standard transport El Salvador

Totalt 8 døde. Jeg leste også at det hadde vært en massakre av 4 ungdommer i byen som lå rett ved stranden hvor jeg bodde. Det er jo ikke uvanlig i et land hvor det er over 50 drap daglig, men jeg følte meg aldri utrygg. De fleste av disse drapene er gjengmedlemmer, eller forretningseiere som ikke betaler «skatt» til gjengene.

El Tunco var et greit og trygt sted å bo. Der var en salig mix av Salvadorere og backpackere. Mesteparten av backpackerne der var klassiske surfebomser fra Australia og USA.
Jeg måtte selvsagt surfe litt når jeg var der. Fra tidligere erfaring så vet jeg at jeg ikke akkurat er noen kløpper, så bestemte meg for å ta noen leksjoner.
Leksjonene var ikke mye å skryte av. Jeg var innom 3 sjapper hvor jeg spesifikt ba om en som snakket engelsk. Jeg endte opp med en som kunne si «hello» og «goodbye».
Men det gikk greit ettersom leksjonen ikke involverte mye snakking. Det var bare meg på brettet, og ham som dyttet meg inn i diverse bølger.
Det gikk ikke veldig bra, klarte ikke å fange en eneste bølge, eller å stå oppreist. Problemet var egentlig at man må hoppe opp på brettet i en rykkende bevegelse uten å bruke knærne til å støtte. Det ble et problem for meg ettersom jeg fikk veldig ondt i korsryggen når jeg prøvde det. Kanskje jeg er for gammel for dette, de fleste der var tross alt 10 år yngre enn meg!

Jeg leide brettet dagen etter også, men hadde samme problemet.

Surfer(1 1sekund)

Surfer(1 1sekund)

I tillegg så er bølgene i El Tunco veldig uforutsigbare. Ene øyeblikket er det knapt noen ting, neste øyeblikk kommer det en 3 meter høy bølge rett mot meg. Det ble faktisk ganske skummelt noen ganger. Det skjedde at jeg så at bølgen kom, men det var for sent å svømme mot den, og for sent å svømme vekk fra den, så jeg ble bare sittende å vente på å få heftig juling. Jeg var egentlig mest redd for at Goproen på surfebrettet skulle falle av, de koster en formue!.

Denne videoen førte til denne artikkelen; http://latincorrespondent.com/2016/01/salvadoran-media-mistakes-norwegian-traveler-for-jason-statham/

Når jeg leverte tilbake brettet påstod de at jeg hadde laget noen bulker i det, og ville ha 30$,en gjennomsnittlig ukelønn, for å fikse det. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke var borti noen steiner, men måtte bare betale. Anbefaling; Ta bilde, og video av brettet før du leier !

Post-surf chill

Post-surf chill

De neste dagene ble jeg bare sittende å spise puposaer og drikke øl ved bassenget, noe som også er en ganske givende aktivitet når det er sol.

Puposa er det nærmeste man kommer nasjonalrett i El Salvador. Det er veldig enkelt bare en tortilla som er innbakt med frijoles(bønnestuing) og ost, og kan også inneholde kylling, hvitløk, sopp, fisk, etc. Det er veldig godt og billig. De selger det overalt langs gaten,og på såkalte «puposerias».

Damer som lager pupusaer

Damer som lager pupusaer

Ettr noen dager så måtte jeg komme meg videre ettersom jeg hadde et trangt skjema. Jeg måtte ta bussen klokken 04.40 til San Salvador, og deretter en ny bus helt til San Pedro Sula I Honduras, og deretter enda en buss siste stykket mot La Ceiba hvor jeg planla å ta en båt til en av øyene Utila eller Roatan.
Det var litt skremmende å tusle rundt i El Tunco med alle tingene mine midt på natten, spesielt siden jeg hadde hørt noe høye smell rett før jeg forlot hotellet.
Jeg traff en enslig politimann på gaten. Han hadde en ladd pistol i hånden. Han forsikret meg at det var ikke noen skurker i nærheten, så jeg tuslet videre.
17 Timer og en grensekryssing senere så befant jeg meg i en skitten og stygg havneby ved navnet «La Ceiba».

Andre bra artikler:

 Posted by at 12:38 am

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(required)

(required)