des 312013
 

Morgenen etter var vi igang tidlig da minibussen kom og hentet oss for å ta oss med til Halong Bay. Halong Bay er Vietnams topp turistattraksjon, og er på UNESCO-listen over fantastiske naturområder.

Trøbbel-gruppen

Trøbbel-gruppen

Vi visste at Halong Bay kom til å bli fryktelig turistete men følte at det var et «must» i Vietnam. Vi hadde booket en 3-dagers tur dit. Bussen var full av håpefulle ungdommer med glimt i øynene. Det glimtet skulle fort bli slukket. Bussen var like ukomfortabel som den så ut som, og etter 3 timer kom vi til nok en turistfelle. Dette stedet var nok et sted hvor tusenvis av turister blir droppet av for å kjøpe seriøst overprisede suvenirer. 1,5 time seinere ankom vi til en kaotisk fergekai der det var 10 hvite mennesker pr Vietnameser.

Etter å ha surret rundt som hodeløse høns i en halvtime ble vi geleidet til båten vår, som senere skulle få tilnavnet «dramabåten». Det var ca 20 mennesker i gruppen vår, de fleste av dem i slutten av tenårene eller tidlig 20-årene. Blant dem var det 5 unge briter på guttetur, et britisk par på fylla, et skotsk/nedelandsk par og noen hyggelige amerikanske jenter. Fra tidlig av på turen ble det klart at det var sterke negative krefter på gang. Allerede da vi kom frem til vårt første stopp begynte klagingen. Den var basert på at alle måtte legge fra seg sekkene i båten før vi fikk sjekket inn på rommene, og noen av oss, spesielt det britiske paret, var paranoide og ville ikke legge dem der i frykt av kriminelle lokale på båten. Dette virket for oss ganske irrasjonelt ettersom vi var på en båt og vi skulle tilbake dit. Men de klarte å få med seg flere andre i klagesymfonien. På dette tidspunkt bestemte vi oss for å distansere oss fra resten av gruppen ettersom vi hadde lyst til å gjøre det meste ut av turen. Vi ble ikke med i klagekoret.

På båten i Halong bay

På båten i Halong bay

Det første stoppet var på en liten øy med en svær hule. Denne hulen hadde blitt funnet et par år tidligere av en lokal som hadde skadeskutt en ape og fulgte etter den, og snublet borti denne hulen. Vi måtte gå et stykke opp i fjellet før vi kom til den glorete hulen. Det paranoide britiske paret hadde begge tatt med seg de gigantiske ryggsekkene opp til hulen mens alle de andre sekkene lå på båten. De så ganske idiotiske ut der de vagget opp langs fjellkanten. Hulen var bare middelmådig, ihvertfall i forhold til andre huler vi har sett andre steder i verden.

fargefull hule

fargefull hule

Kanskje vi er litt for godt vant når det kommer til huler. Vi er hulemennesker kan du si! Denne hulen var inni et kalksteinsfjell og hele greien var opplyst med blå, røde og grønne lys for å få den til å se mer attraktiv ut for turisthordene. Vi hadde med oss en guide, men i kjent Vietnam-stil var det knull umulig å forstå et ord av hva han sa. Det lille jeg fikk med meg var relativt uinteressant ettersom det var kun subjektive tolkninger av huleformasjoner som ligner på geiter eller pupper. Vi var uimponerte men vi klaget ikke, noe som er mer enn kan sies om resten av gruppen. Da vi kom tilbake til båten ville guiden registrere oss og ba alle om å få låne passene. Det var starten på det neste dramaet ettersom det britiske paret nektet plent å gi dem fra seg. De var overbeviste om at guiden kom til å stjele passene deres og selge dem, og de fikk med seg flere andre passasjerer i denne konspirasjonsteorien. Guiden (Mr.Fly) så ut som han ville ta sitt eget liv på dette tidspunktet. Vi satt på utedekket mens båten kjørte videre til neste stopp hvor vi skulle padle i kajakk..

Torunn i Halong bay

Torunn i Halong bay

Imens jeg og Torunn prøvde å nyte synet av de fantastiske kalksteinsklippene som omringet oss, var mange andre i gruppen vår opptatte med å være negative. Å kjøre rundt i Halong Bay i båt er som å kjøre i en fjord omringet av naturskjønne klipper som gir et dramatisk preg på omgivelsene. Det ser ut som de har poppet rett opp av havet i løpet av en dag! Noen kommer her kun for å drive med fjellklatring på disse bratte klippene. Det er ekstrem fjellklatring hvor de ikke bruker tau så de faller rett ned i vannet hvis ting går galt. Vi hoppet i en kajakk og padlet vekk fra resten av gruppen, noe som på det tidspunktet var en lettelse.

Torunn på padletur

Torunn på padletur

Det var moro å padle mellom klippene i trange pass og gjennom huler i fjellet. Vi så til og med en stor rød rumpe, som tilhørte en bavian.
Etter den opplevelsen ble vi sittende på båten resten av kvelden. På et tidspunkt kom guiden bort til oss og gjorde et halvhjertet forsøk på å engasjere oss i en «matlaging-time» som var på et utrolig grunnleggende nivå. Vi ble godt kjent med resten av gruppen og fant ut at de fleste var ganske hyggelige. Mesteparten av bråket var det det britiske paret som sto for. Og verre skulle det bli. Vi bestemte oss for å ikke drikke alkohol på båten ettersom prisene var latterlig høye, og det ikke var lov å ta med medbrakt uten å betale.

Da jeg kom i snakk med det negative britiske paret (la oss kalle dem Cher & Sony heretter) ble det klart for oss at de var både alkoholikere og glade i utagerende festing (inkl dop). Faktisk så var det første de gjorde på morgenen før bussen kom kl 7 å drikke en halvliter med ren vodka. Dette var nødvendig fordi de hadde kjøpt en 2-liters flaske med vodka som de skulle smugle om bord i en 1,5 liter vannflaske. Begge var lite intelligente så det var ganske åpenbart for alle, inkludert mannskapet, at det var mer enn bare sprite i glassene de sippet på konstant. De stinket vodka og glassene luktet vodka. Og de var sørpefulle.

Fulle jenter

Fulle jenter (thanks google)

Mannskapet prøvde å ta betalt men de nektet plent og lagde nok en stor krangel. Jo mer jeg snakket med dem, desto mer klart ble det hvor forstyrret de var. «Sony» informerte meg at det første han hadde gjort da han kom inn på rommet sitt var å rive opp plankene for å skjule verdisakene der. Han var overbevist om at noen skulle bryte seg inn på rommet hans og stjele alt dopet hans (jeg antar at det var dop)
«Cher» var så sørpefull at hun ikke klarte å bevege seg uten å falle over. Ved middagstider skapte de et intenst drama da de fant ut at noen hadde tatt kameraet deres. Alle på båten prøvde å hjelp og støtte dem, men de fortsatte å oppføre seg hysterisk. «Cher» satte seg ned ved middagsbordet og slevet/grein så mye at hele tallerkenen med pommes frites ble som en liten innsjø.

Etter mye om og men fant de ut at kameraet faktisk lå trygt på rommet deres (en edru person måtte bli med for å finne det).

Knust vindu i lugaren..

Knust vindu i lugaren..

Etter en sosial kveld gikk vi ned og la oss i lugaren vår ved 23-tiden. Rundt kl 1 hørte vi intens banking på døren vår. Sekunder seinere kom det en knytteneve gjennom vinduet vårt og glasset sprutet over alle tingene våre og utover gulvet! .Vi var totalt sjokkerte! Utenfor vinduet sto «Sony» med et uttrykksløs ansikt. Torunn skjelte han ut men han snudde seg og gikk uten å si et ord. Et minutt seinere kom Mr Flue løpende med tårer i øynene. Han sa: “This is the wost day in my life, this is the wost group I ever guide, horrible people”. Han hadde en opphovnet, blodig leppe, etter at han tilsynelatende hadde blitt slått i ansiktet. Morgenen etter snakket vi med den engelske guttegjengen ved frokostbordet, og fikk høre hva som hadde skjedd. «Sony» hadde dyttet «Cher» rundt som en filledukke i armene på en gorilla. En av guttene hadde bedt han slutte med det siden hun allerede knapt kunne stå oppreist. «Sony» hadde deretter prøvd å slå han, men bommet.

Du skulle sett han andre fyren!

Du skulle sett han andre fyren!

Da hadde den engelske tenåringen fått et adrenalin-kick som drev han til å slå «Sony» i trynet ca 8 ganger. Fluemannen kom imellom dem og fikk seg en på leppa. Hvorfor fylliken knuste vinduet vårt vet vi enda ikke til denne dag, men han sa aldri unnskyld.
Etter denne episoden hadde vi forståelig nok ikke noe ønske å ha noe kontakt med disse skrullingene. Heldigvis så forsvant de da vi kom til neste øy, og vi så dem ikke igjen etter det. Vi fikk høre senere at de skyldte på alle de andre i gruppen for alle problemene som hadde skjedd. Etter den første natten på båten skulle vi overnatte på øya «Cat Ba» den neste natten.

Torunn på fjelltur

Torunn på fjelltur

Der hadde vi en liten tur i skogen (med altfor mange turister) før vi dro til et av de billigste og mest falleferdige hotellene på hele øya. Vi ble gode venner med det skotske/nederlandske paret , og vi fikk opp stemningen ved å drikke en øl på en liten strand i solnedgangen. Cat Ba var helt OK, men vi hadde virkelig foretrukket å kunne være på båten en natt til, ettersom det ble altfor lite tid på båten i løpet av de 3 dagene våre i Halong Bay.

nye venner på stranden

nye venner på stranden

På turen tilbake til fastlandet fikk vi nok en sjanse til å nyte det vakre UNESCO-beskyttede området. Denne gang, sammen med en ny gruppe som var full av positive mennesker. Turen tilbake til Hanoi ble en ganske lang affære hvor vi nok en gang ble tvunget til å stoppe på en suvenir-sjappe i 3 kvarter! Tragisk nok så har det ingenting å si at ingen i gruppen ønsker å kjøpe suvenirer, de stopper der uansett for at guiden skal få sin provisjon. Da vi endelig kom fram til Hanoi, ble vi sittende fast i en trafikk-kø i 1 time, men vi rakk heldigvis det viktigste: Happy Hour med gratis øl!

Andre bra artikler:

 Posted by at 5:52 pm

  2 Responses to “Del 68 – Nightmare in Halong bay..”

  1.  

    Jeg ler, eller griner, eller ler så jeg griner, eller griner så jeg ler. Et eller annet. Sånn går det når folk leser feil turinfo. Fobiske reisende – hvorfor er de på tur?

    •  

      De er på tur fordi det er mye billigere for hash,opium og sprit i Vietnam enn i England…men kultur eller natur er av underordnet betydning…

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(required)

(required)