des 152013
 

 

Til å begynne med bodde vi utenfor byen i et området som heter Sepilok. Det er rett ved Borneos nummer 1 turistattraksjon – et orangutang redningssenter og rehabiliteringsområde. Folka på Sepilok har tatt imot orangutanger som har blitt hjemløse etter at onde palmeoljeplantasje-eiere har kuttet ned hjemmene deres. Som regel har palmeoljeierne sett det å selge orangutangene som kjæledyr som enda en bra og umoralsk måte å tjene penger på, men redningssenteret har klart å redde noen av dem.

Orangutanger som leker

Orangutanger som leker

 

Folkemengde på Sepilok

Folkemengde på Sepilok

De har en liten flekk med regnskog, som er beskyttet, hvor orangutangene kan leve i fred. Hver dag legger de ut frukt 2 ganger daglig, og orangutangene kan selv velge om de vil komme eller ikke. Færre orangutanger er en bra ting ettersom det betyr at de finner mat i skogen selv, og ikke er så avhengige av mennesker.

Mennesker var det nok av den dagen vi besøkte stedet, vi forventet det egentlig med tanke på hvor mange som kommer til Borneo for å se orangutanger, et dyr som så er så godt som utryddet på grunn av palmeolje.
Vi gikk på både morgen og ettermiddagsforingen bare for å kunne stå og observere de usjenerte gigantene i semi-vill tilstand. Når man klarer å blokkere ut de 300 andre menneskene (mesteparten kinesere og skrikerunger) som står ved foringsplatformen så er det et fantastisk vakkert skue. Flere av damene hadde unger hengende på magen, noe som er et godt tegn for flokken sin del!

Torunn+Stig i Borneo

Torunn+Stig i Borneo

De hoppet frem og tilbake, slengte seg på tauene, spiste koksnøtt mens de hang opp ned, og noen gjorde istand et åpenbart show for de mange menneskene som var kommet for å se.

Orangutan på Sepilok 2

Orangutan på Sepilok 2

Rainforest discovery centre

Rainforest discovery centre

Etter foringen gikk vi noen av de få tilgjengelige stiene gjennom regnskogen i håp om å få noen orangutanger for oss selv for en liten stund. Det skjedde ikke… men det var en fin skog uansett 😉
Vi tilbragte også en dag på et regnskogsenter som var rett ved der som vi bodde. Det var et fint området hvor det var muligheter for å se mange fugler som kun finnes på Borneo. Det var en fin “canopy- walkway” som gikk over trærne og gav et fint innblikk i størrelsen på skogen. Vi så noe ganske stilige fugler, såkalte rhinocerous hawkbills med et gigantisk nebb. De ser totalt og komplett ut som noe som er dradd rett ut av forhistoriske tider.
De hadde en videovisning om konservering og om tap av habitat på Borneo senere på dagen, så vi bestemte oss for å komme tilbake for å se videoene. Det er noe av det verste mølet jeg noensinne har sett. Vi var helt sjokkerte over hvordan et så fint sted kunne vise noen så teite filmer, men det er klart at hele opplegget er finansiert av korrupte “forestry department” og oljepalmeplantasjer. Det var en video om noen lokale lærere som var på et kurs for å lære om hvor viktig det er å være snill med miljøet og slikt.P1050465 Så de fikk dra på en oljeplantasje for en grundig dose med hjernevasking som de kan gi videre til barna. Det ble endelig klart for meg hvorfor ingen av de lokale vi hadde snakket med forstod at oljepalmer var dumt- myndighetene og oljepalmefolka har hjernevasket folket for å kunne fortsette å tjene penger på å ødelegge regnskogen og alle dyrene.

Evige oljepalme-plantasjer

Evige oljepalme-plantasjer

Læreren i filmen sa; “Før trodde jeg at oljepalmer var dumt, men nå har vi lært at det er veldig miljøvennlig og bra” . Ifølge propagandaene så jobber oljepalmeplantasjene etter mantraen “de 3 P`er – Planet, people and profit” . Det viktigste for dem er at planeten har det bra, er ikke det vakkert. Etter massiv destruksjon av tusen år gammel regnskog, og etter forurensing av jordsmonnet, vannet og luften via gigantiske olje-ekstraksjons fabrikker så er de egentlig veldig glad i planeten. Det var til og med en snutt hvor en arbeider drakk en boks cola og kastet boksen i en resirkulerings-dunk, for en innsats!!
Etter komplett og total utnyttelse av billig arbeidskraft for å plukke oljenøtter under umenneskelige forhold så er de egentlig veldig glad i folka. Profitt kommer alltid sist i oljeplantasjen.
Deretter kom en film fra “Saba forestry department” som var minst like ille. Der satt de med helt seriøse ansiktsutrykk og snakket om hvor mye bra de har gjort for regnskogen i det siste. En regnskog som nesten ikke eksisterer mer. Det var også veldig mye snakk om “bærekraftig” nedkutting av regnskogen for å få tømmer. Enhver idiot vet at det ikke er noe som helst måte å kutte ned 1000 år gammel regnskog på en bærekraftig måte! Når man kutter ned regnskog så vokser det ikke opp en ny regnskog. Jordsmonnet dør med regnskogen. All næringen i jorden forsvinner. De får folk til å tro at det er greit så lenge de planter et nytt tre for hvert tre de kutter ned. Det var veldig skuffende å se slik kapitalistisk propaganda på et så fint regnskog-senter. De som har laget de filmene burde bli lobotomert.

 

Vår malaysiske venn – Gordon
På ettermiddagen traff vi en hyggelig Malaysier som heter Gordon. Han skulle bli vår eneste couchsurfing-vert i Malaysia. Han var snill nok til å hente oss langt uti gokk, og tok oss med til Sandakan by. På veien der tok han oss med til et veldig stilig og stort buddhist tempel på et lite fjell rett over Sandakan.

Sandakan sett fra tempel

Sandakan sett fra tempel

Det var veldig bra utsikt og mange fine drager og swaztikaer på tempelet. Det er nok et sted vi sikkert aldri hadde kommet oss til uten en vennlig lokal til å ta oss med. Etter tempelet tok han oss med til en restaurant som kun serverte satay. Satay er en av de største bidragene fra Malaysia til verdens cuisine. Det er en spesiellt type peanøtt-basert saus som man putter på kylling eller biffspyd. Gordon bor i et stort og komfortablet hus i et overklasse strøk. Han er sjef i en lokal bank.
P1050528 Han er en av de mest gavmilde og gjestefrie couchsurferne vi noensinne har bodd hos. Han tok oss med ut, kjørte oss rundt, spanderte de fleste måltidene, og vasket til og med klærne for oss. Vi satte på en vask på kvelden før vi la oss, og på morgenen hadde han hengt alle klærne opp til tørk for oss! Det var bedre service enn på de fleste hotell!

Sammen med Gordon i Sandakan

Sammen med Gordon i Sandakan

Vår ene dag i Sandakan så dro vi til en krokodillefarm. Jeg har vært i krokodillefarmer i Asia før, og hadde en viss anelse om at det kom til å være ille, men ikke så ille som det faktisk var. Hele stedet var skittent og falleferdig, og krokodillene var stappet

Verdens verste krokodille show..

Verdens verste krokodille show..

oppi noen overfylte små algegrønne basseng. De fleste krokodillene var seriøst deformerte, sannsynligvis av vitaminmangler fra en dårlig diett. En av krokodillene var minst 6-7 meter lang og på skiltet sto det; “ I am Harry. I used to live in a river close to a village, but after I ate 4 people I was caught and transported here. Now I only eat one chicken each day” .
Det var også noen andre dyr der, men de var i en enda verre tilstand. De stakkarslige apene som sto i et bur på et betongulv uten noen tau eller grener å klatre på var det verste. Malaysiske tenåringer kom forbi buret og holdt på å le seg ihel mens de gjorde sitt beste for å stresse apene mer enn de allerede var.

Stig med katter

Stig med katter

Krokodilleshowet var en total fadese. Det var kort fortalt bare 3 menn som stakk en krokodille med bambusstaver i en halvtime. Jeg tror de prøvde å få den ut av bassenget, men ikke så godt å vite ettersom de aldri sa et ord verken til publikum eller hverandre.
Vi var også innom en minnepark for australske krigsfanger fra andre verdenskrig, noe som viste seg å være betydelig mer interessant enn å se på torturering av krokodiller. Under andre verdenskrig så tok japaneserne til fange 6000 australere som hadde kjempet mot dem. Alle fangene utenom 6 menn døde i fangeleirer. I minneparken kan man lese historiene til mennene som overlevde, og det hørtes ut som de hadde hatt det ganske så kjedelig.
Vi tilbragte også en halv dag i Sandakan by. Det er virkelig ikke så mye å si om den byen….bare nok en skitten, uinspirerende og upersonlig by i Asia.
Dagen etter tok vi en veldig kjip og ufattelig frustrerende ineffektiv buss til Kota Kinabalu. Hele natten ble tilbragt på flyplasser og i diverse falleferdige fly helt til vi landet på Bohol i Filipinene!

Andre bra artikler:

 Posted by at 12:47 pm

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(required)

(required)