jul 182013
 

Arequipa og møtet med en aksjemegler og en jente med blått hår

Dagen etter Macchu Picchu klatringen så orket vi knapt å gå ut av hostellet. Det ble en ren hviledag, totalt blottet for sightseeing i Cusco. På kvelden hoppet vi på en nattbus til Arequipa, en by som ligger 10 timer sør for Cusco.
I Arequipa bodde vi hos en hyggelig couchsurfer som heter Percy.  Han har en veldig fin leilighet i et av de fineste strøkene i byen.Vi hadde perfekt utsikt over hele byen, og over den snøkledde vulkanen som troner over dalen.
Percy er en aksjemegler, så han jobber hjemme på computerene sine.  Han tok seg derfor tid til å vise oss litt rundt i byen samme dagen som vi kom. Han tok oss med til en liten lokal restaurant for søndagsfrokost. 

arequipa katedralen

arequipa katedralen

Frokosten bestod av en suppe med et gigantisk, uspiselig stykke med kjøtt, som egentlig bare var bein og fett. For det og en kaffe måtte vi betale over 80 kroner, noe som virket latterlig dyrt med tanke på hvor lav standard dette stedet var. Percy viste oss rundt noen av de vakreste husene i byen. De er laget av en spesiell type hvit vulkanstein, noe som er en spesiell Arequipa-greie. Vi var også innom noen puber og fikk smakt på den lokale Arequipa-ølen.
Vi hadde egentlig dratt der for å se en fantastisk fin dal som ligger noen timers busstur fra byen. Colca Canyon er 3600 meter dyp, og er verdens dypeste dal, 3 ganger så dyp som Grand Canyon i Usa.  Når vi fikk høre at de lokale styresmaktene tok over 200 kroner i INNGANGSPENGER!! For å få lov til å se dalen, så bestemte vi oss for å droppe det. Inngangspenger i en dal….det er så fantastisk idiotisk, og intet annet enn en måte å tyne turistene for hver siste krone. Jeg er totalt og komplett imot å ta inngangspenger til noe som naturen har laget.
Percy fortalte oss i tillegg at disse pengene ble brukt på bare tull. Mesteparten av pengene går til å kjøpe alkohol til folkene i landsbyene rundt dalen.
Lama farrmen

Lama farrmen

Alle de 20 landsbyene har en uke i året hvor de lokale myndighetene arrangerer en fest hvor all alkoholen er betalt for. Det er derfor nesten alltid en fest i minst en av landsbyene, på turistenes regning. Percy fortalte oss masse om hvor håpløse de lokale styresmaktene i Peru er. En by brukte 20 millioner dollar på å bygge et fotballstadium med plass til 70 000 mennesker, noe som var langt forbi idiotisk med tanke på at det bare var 15 000 mennesker i byen. Og når da i tillegg skolene, sykehusene og veiene er i en total forfallstilstand så kan man begynne å lure på hva som skjer i hodene til de som styrer. Peru er faktisk et ganske rikt land, men det er bare veldig få av de i myndighetene som vet hvordan de skal forvalte pengene. Prioriteringene er nesten alltid helt på trynet.

Hos Percy så bodde det også en ung fransk jente når vi var der. Hun hadde blått hår og var ganske naiv. Den ene dagen så dro vi sammen med henne til et utkikkspunkt for å se byen og fjellene rundt.
Lama ull fabrikken

Lama ull fabrikken

Det er utrolig hvor mye oppmerksomhet man får når man er sammen med en jente med blått hår. Det er ille nok  at vi er «gringos», men når vi i tillegg har en slik kuriositet med oss, så blir det mange nysgjerrige blikk.

Arequipa er en fin liten by, med en veldig vakker koloniansk plaza. Det er litt for mye trafikk der etter min smak. Vi var ute med Percy og den blåhårede jenten for å spise sushi, og deretter dra på pub og drikke Pisco sour (som er Perus` nasjonaldrikk). Det var en morsom kveld, spesielt når den naive blåhårede jenten begynte å komme med sine meninger om hvordan verden burde være…

Arica, Chile – Endelig et sted med utepils


Etter 3 dager i Arequipa dro vi videre til Arica i Chile. Der hadde vi også en couchsurfer å bo med. Det var egentlig veldig greit ettersom vi fort fant ut at Chile var det dyreste landet vi har vært i sålangt i Sør Amerika.
Det beste med Arica var gågaten i sentrum.

Utsikt fra byfjellet i Arica

Utsikt fra byfjellet i Arica

Det var en gågate hvor de hadde utendørsbord med ølservering! Noe vi ikke hadde sett noen andre steder i Sør Amerika! De hadde til og med øl fra kran , en annen ting vi ikke har sett i Sør Amerika. Chile ble plutselig veldig mye mer fornøyelig. Vi kjøpte oss en girafføl  og satt ute i solen og hadde en bra ettermiddag. Det var ikke så veldig mye å se i sentrum av byen, men vi klatret opp på byfjellet og fikk utsikt over hele byen og ørkenen rundt.
Arica byfjellet

Arica byfjellet

Hele nord-delen av Chile består av Atacama-ørkenen; verdens tørreste ørken. Det regner 4 mm per tusen år, noe som er det samme som en gjennomsnittslig halvtime i Bergen.
Dagen etter var vi på en liten ekskursjon
Oss og gjengen vi traff i Chile

Oss og gjengen vi traff i Chile

til Lauca nasjonalpark som lå helt opp mot grensen til Bolivia.
Vicuna på tur

Vicuna på tur

Det var mange stopp på veien hvor vi fikk sett vakre fjellandskaper, små landsbyer og massevis av lokalt dyreliv. På den lille dagsturen fikk vi sett all de 4 typene med Camelider som eksisterer; guanaco, vicuna, lama og alpakka. De ser alle ganske like ut, med noen små forskjeller. Vi så også haugevis av små,søte pelsdyr som hoppet rundt mellom steinene.
Chinchilla på fjellet

Chinchilla på fjellet

Jeg matet en av chinchillaene med kjeks, det falt i smak. Gruppen vår bestod nesten bare av lokale Chilenere. Den eneste utenlendingen utenom oss var en israeler som heter Gil.

Gil var den yngste i gruppen vår, men likevel var han den eneste som faktisk fikk høydesyke på turen.
Arica parken fjellet

Arica parken fjellet

På en dag kjørte vi fra havnivå til 4800 meters høyde, ganske sprøtt. Gil fikk vondt i hodet og måtte stoppe bussen for å kaste opp.

Den siste attraksjonen vi fikk sett i nasjonalparken var Chungai innsjøen på 4800 meter. Det er verdens høyeste sjø. Det var et ganske idyllisk sted med en snøkledd vulkan i bakgrunnen, og flokker med lamaer og flamingoer foran sjøen.
På kvelden dro vi tilbake til couchsurferen Patricio og familien hans. Vi satt i mange timer og snakket med dem, på spansk!  Ingen av dem kunne noe særlig engelsk. Patricio er en politimann fra Santiago som har flyttet til Arica pga. jobben. Han fortalte oss at han likte seg mye bedre i Santiago, for der fikk han skyte folk innimellom. Litt mer action er greit.
Rommet som Patricio gav oss var egentlig akkurat som et hotellrom, det eneste som manglet var en liten mint på puten.
På morgenen dro vi videre mot kystbyen Iquique. 

Andre bra artikler:

 Posted by at 11:38 am

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(required)

(required)