mai 052013
 

Vi kom til Quito klare for å oppleve hva enn Quito måtte ha å by på. Vi sjekket inn på hostellet vårt som viste seg å ligge i en skikkelig tvilsom del av byen. Heldigvis var det relativt nærme gamlebyen (som er et ganske tvilsomt område i seg selv).

Soldaten med flagget

Soldaten med flagget

Vi brukte den første dagen til å bli kjent med gamlebyen. Det var en søndag, så alle gatene var stengt for bilene, noe som var ganske greit ettersom det var altfor mange biler der på hverdagene. På den sentrale plazaen var det masse folkeliv, både skrullinger og normale Ecuadorere. Den ene skrullingen vi så var en middelaldrende dame som satt på en benk, og plutselig fant ut at hun skulle ta av seg på overkroppen. Så der satt damen med de svære hengepuppene ned på knærne i den kalde fjelluften. En lokal politimann gikk forbi og så ut som han ikke helt visste hva han skulle si til henne. Han gikk bort til en politigjeng og fortalte dem om benkdamen, og alle holdt på å le seg ihjel. Etterhvert tok hun på seg skjorten igjen, og showet var offisielt over.
Noen andre skrullinger vi kom over var en gjeng med ordentlige middelaldrende damer som sang religiøse sanger på gaten. Det var falskt nok til å knuse glass. De gjør ikke Gud noen tjenester akkurat.
Vi var heldige nok til å komme på plassen utenfor presidentpalasset akkurat når de hadde vaktskifte. Det er en typisk tradisjonall greie som man kan finne i de fleste land, inkludert Norge. De Ecuadorske vaktene hadde blå drakter, men masse fine små pyntedusker, i tilegg til lange spyd. Jeg tror strengt tatt ikke de spydene kommer til å hjelpe mye hvid det kommer en revulosjon. De marsjerte litt frem og tilbake, ridde litt på noen veldig dekorerte hester og heiste et gigantisk Ecuador flagg.
Etter hvert så dukket også den høyt elskede Ecuadorske presidenten opp og vinket litt.
De hadde også et band som spilte litt nasjonalistisk musikk. Helt grei underholdning, og fint for Torunn også ettersom Ecuadorerne er så små at selv hun kunne se over hodene deres.

Presidentpalasset oppvisning

Presidentpalasset oppvisning

Vi prøvde å finne en katedral hvor de har et bilde av Jesus og disiplene som har det siste måltid. Det som er spessielt med det maleriet er at de spiser marsvin til middag! Det er en Sør Amerikansk tolkning av det siste måltid.

Stig langt oppi katedralen

Stig langt oppi katedralen

Det er hundrevis av kirker, og vi var innom en haug av dem, men fant ikke den riktige, selv om vi var innom den som var listet i turistinformasjonen. Vi klatret isteden opp på toppen av tårnet på en katedral som sto høyt over gamlebyen. Det var ganske svimlende utsikt der oppe, og vel verdt de 3 kronene vi måtte ut med.
Etter sightseeingen hadde vi middag med øl for 15 kroner. Det er massevis av små restauranter overalt i Ecuador, og alle serverer såkalt set menu. Det er som regel suppe til forrett og ris med bønner, kylling og salat til hovedrett og inkludert brus for 2,5$. Det er super billig, men det er begrenset hvor mange dager på rad man orker å spise det samme greiene (ihvertfall for oss, men ikke for Ecuadorianerne).

kvart marsvin med tilbehør

kvart marsvin med tilbehør

På kvelden hadde vi vårt første marsvin måltid. Det var faktisk ganske vanskelig å finne en restaurant med marsvin, måtte gjøre et google søk. Et helt marsvin var altfor dyrt, så vi bestilte et kvart marsvin hver. Det er ikke mye kjøtt på dem, men det var ganske godt, mye godt tilbehør. Marsving med chilli-peanøtt saus er ikke dumt. Restauranten lå i en liten artig gågate hvor det var masse folk, og masse lokale spill på gaten. Unger spilte Fussball midt i gaten, og butikkene solgte kaker overalt.Unger som spiller fussball i gaten Vi var i utkanten av gamlebyen og måtte gå i 40 minutter for å komme tilbake til hostellet. Alle guidebøkene advarte om å ikke gå rundt i gatene i Quito etter mørkets fall. Alle gatene var ekstremt vel opplyst, og det var folk, og politimenn overalt, så det var ikke mye problem å gå rundt der på kvelden.
Dagen etter hadde vi massevis av planer. Vi skulle opp på toppen av byfjellet med taubane, og deretter gå helt til toppen på 4700 meter. Deretter skulle vi innom diverse museum og ting hvis vi hadde mer tid. Alle planene falt i grus når vi ble frastjålet pengene våre på en buss. Torunn hadde lommeboken i en sidelomme, men klarte ikke beskytte lommene ettersom bussen var ekstremt ustabil og det var nødvendig å holde seg fast hele tiden. Når vi gikk av bussen la vi merke til at lommeboken var borte, og en annen damer pekte på bussen og sa ¨la Chica¨ som betyr en jente. Bussen lukket døren rett i trynet på oss akkurat når vi prøvde å komme tilbake inn i bussen. Snilt av damen å si ifra om at hun hadde sett en jente som stjal fra lommen til Torunn ETTER at bussen hadde kjørt…
Resten av dagen var en fadese. Vi var innom 4 forskjellige ¨politistasjoner¨ før vi fant den riktige hvor vi kun få en politirapport for forsikringselskapet. Heldigvis var det bare penger vi mistet, ingen kort.
Vi prøvde å få noe mer ut av dagen ved å dra til et museum vi ville se, og et vivarium med reptiler. Etter 3 timer med leting fant vi museet, og det var stengt for oppussing. Etter 2 timer til med leting fant vi vivariumet, og det var også stengt. Også ble det mørkt. Den mest tragiske dagen på reisen var endelig over, og vi unnet oss masse øl den kvelden.
Vi tok en buss sent på kvelden for å komme oss vekk fra alle de vonde minnene fra Quito.
Vi hadde booket en 5 dagers tur til jungelen i Ecuador. Planen var å bo i en hytte rett ved en av de mange elvene som danner Amazonas. Der skulle vi leve i ett med naturen og jungeldyrene, det var planen ihvertfall.

På toppen av katedralen

På toppen av katedralen

Bussen tok oss til en liten møkkaby som het Lago Agrio. Det er en skitten liten by som er full av oljearbeidere som jobber på oljeraffineriene som Ecuador har bygget i jungelen. Mye av regnskogen har blitt ødelagt og forurenset for at griske mennesker skal få fatt i det svarte gullet som ligger dypt i jorden under skogen. Lago Agrio var et bedrøvelig syn; når vi kom der pøsregnet det, og det var grytidlig, mørkt og tomt i gatene. Tomt med unntak av flokker med ville gatehunder. Vi ble sittende i 5 timer å vente på folka som skulle kjøre oss ut til jungel-lodgen som vi hadde bestilt. Det var 20 ville hunder rundt oss til alle tider. 19 av hundene var hanner og alle prøvde å pare seg med den ene tispen som var i flokken. Ikke et lett liv.

Andre bra artikler:

 Posted by at 3:37 pm

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(required)

(required)