okt 282013
 

Morgenen etter sto vi opp tidlig for å få mest ut av dagen. Det var 4.juli, Usa`s nasjonaldag.
Vi hadde planer om å få gjort mest mulig ut av dagen for å finne ut hvordan Los Angeleserne feiret en slik dag. Jeg hadde på meg USA bandanaen hele dagen, så jeg følte meg veldig integrert. Jeg tipper jeg lurte de fleste til å tro at jeg var en lokal patriot!
Vi kjørte til Sunset boulevard for å se på paraden der. Alle sa at parkering var helt umulig, men jeg fant ut at det var ganske lett. Det var bare å parkere 500 meter unna paradegaten. Å parkere så langt unna kan tydeligvis ikke falle de lokale inn.

Amerikanere som feirer
Amerikanere som feirer

Paraden var artig, mye som vi hadde forestilt oss det, men mye mer moderasjon enn jeg forventet. Det var liksom ikke så mye flaggveiving og slagord-roping som jeg hadde sett for meg. Jeg var faktisk en av dem som var mest oppkledd med min USA-bandana.

vi har integrert oss i USA!
vi har integrert oss i USA!

Vi var også en tur innom Venice beach. Det er definitivt et av de sprøeste stedene jeg noensinne har vært. Det er bare absurd mye rare folk der. Hvis romvesener noensinne landet på jorden så tror jeg de hadde følt seg helt hjemme på Venice beach.
Det var et freak show. Men når vi gikk langs promenaden så snublet vi over et ekte freak show i tillegg! Vi bestemte oss for å komme tilbake en annen dag for å se Freakshowet, ettersom vi var på vei til “ Mr and Mrs. Muscle beach 2013” – en bodybuilder konkurranse.

steroid mann med liten tiss
steroid mann med liten tiss

Vi fant bodybuilderne, og sto og måpte på dem i 20 minutter. De var veldig muskulære, og med noen komisk små tangatruser med veldig lite innhold. Damene så enda mer latterlige ut der de struttet rundt med sine åpenbart falske gigantpupper. De er ihvertfall underholdende om ikke annet. Typisk syn på Venice beach
Når vi traff Sarah senere fortalte hun oss at den tyske skrullingen hadde kontaktet henne på telefonen og bedt om å få bo med oss. Sarah er dessverre altfor snill til å si nei, så når vi kom tilbake til leiligheten fant vi tyskeren der. Det var første gang på mange uker vi hadde et rom for oss selv, også var han frekk nok til å presse seg inn på vår vert for å få sove på vårt rom.
Den eneste grunnen han hadde telefonummeret hennes var fordi vi hadde problemer med å finne leiligheten den første dagen og måtte låne hans telefon for å ringe Sarah. Han hadde funnet frem hennes nummer og sendt henne masse meldinger og tryglet om å få bo der uten å si ifra til oss først. Det ødela nesten hele dagen vår. Jeg tror nok han merket hvor lite ønsket han var ettersom han bestemte seg for å ikke bli med på byen senere. Vi dro til Los Angeles sentrum med Sarah for å gå på nasjonaldag- konsert og for å se fyrverkeriene. Vi var der sammen med Sarah og 2 venninner og ca 20 000 andre folk. Det var første gang de organiserte en slik feiring i Los Angeles, og det var ikke så bra planlagt. Køene til de få stedene som hadde mat, og til doene var latterlig. Seriøst; det var 30 meter med kø for å kjøpe popcorn, og 2 doer til 20 000 mennesker.

Fyrverkeri 4.juli Downtown LA
Fyrverkeri 4.juli Downtown LA

Våre nye lokale venner fortalte oss at det er veldig liten grunn til å dra til Los Angeles sentrum. Det er bare masse kontorer, og veldig liten “sentrumsfølelse”. Vi var midt i kjernen av byen og kunne ikke engang finne en kiosk eller en fast-food sjappe!
Etter fyrverkeriene dro vi til Hollywood boulevard hvor meg og Torunn fikk lov til å være litt turister. Vi tittet litt på alle kjendisstjernene og håndavtrykkene de har laget i sementen. Det viste seg at Arnold Szwartsnegger har større hender enn meg, Michael Jackson har mindre hender, og Sylvester Stallone har omtrent samme hender som meg.

Its Britney bitch!
Its Britney bitch!

Jentene fortalte oss også at selv om området rundt Hollywood boulevard er regnet som en turistattraksjon så er det et ganske tvilsomt sted. Det er visstnok der de prostituerte og alle skurkene liker å henge.
Vi gikk til middag på Hard Rock cafe, der er det veldig få skurker som går. Meg og Torunn hadde en BBQ ribbe på deling, men kjøpte ikke noen Hard rock effekter. Overpriset…
Da vi kom tilbake, vel etter midnatt, så satt den skallede skrullingen og ventet på oss ved bassenget. Ingen var glad for å se ham. Han skulle sove på en sofa bare en knapp meter unna meg og Torunn sin seng. Det var pinlig, selv for ham, ettersom han visste at han var uønsket der.
Morgenen etter forsvant han heldigvis, og vi skulle dra videre til vår tredje couchsurfer vert i Los Angeles. Han bodde i en annen del av Hollywood. Da vi kom ut til bilen hadde vi fått parkeringsbot. Jeg så den forbaskede brannhydranten og parkerte et godt stykke unna, men tydeligvis ikke langt nok. Vi var 5 fot unna hydranten, men ifølge lokale lover så må man stå 15 fot unna. Det var det selvsagt ingen som hadde forklart til oss. Det var heller ingen som hadde forklart at man ikke kan stå ved et fortau som er malt rødt på kanten. Jeg har aldri tenkt et sekund på hvilken farge fortauet er malt, så det kunne bilutleierne ha nevnt…
Vi traff paret Adam og Eva (nei det er ikke en spøk) i leiligheten deres i West-Hollywood. Vi traff også deres geriatriske kattedyr “Sequel”. Han var en senil 15 år gammel katt med lever og nyresvikt som fant det for godt å vekke oss hver morgen klokken 05.00 med intens kattejamring.

Oss med Adam og Eva
Oss med Adam og Eva

Adam og Eva er et veldig hyggelig par som fortalte oss at de har vært verter for folk i over 10 år. Faktisk så traff de hverandre gjennom couchsurfing. Eva, som er fra Taiwan, var på reisefot gjennom Los Angeles da hun bodde med Adam, og kjemien stemte så godt at hun ble værende der!
Adam er en gastronom,som meg, og elsker god mat fra alle verdens hjørner. Den første kvelden vår sammen dro vi på en koreansk restaurant, og delte et konge-måltid. Den neste middagen vår var på en japansk restaurant. Vårt første koreanske og første skikkelig japanske måltid, og det var i USA…litt surrealistisk.
Den første morgenen våknet vi til nylagede blåbær-pannekaker med sirup på, og en fantastisk god nykvernet kaffe. Det var en ekte amerikansk frokost!

Stig med "the wolf"
Stig med «the wolf»

Deretter kjørte vi på langtur. Vi dro til Santa Monica, og tilbake til Venice beach. Denne gangen skulle vi få sett det ekte freakshowet! . Vi betalte for å komme inn, og fikk hilse på alle freakene. Det var en stor dame med tiara,prinsessekjole og helskjegg, en mann med hår over hele ansiktet, en svart mann med hundrevis av piercinger i ansiktet, en dverg med morsomme klær, og diverse andre raringer. De hadde også en del rare dyr der – flere skilpadder med 2 hoder, en slange med 2 hoder, en siamesisk skjeggagam, og en hund med 5 bein.

Skjeggdamene koser seg
Skjeggdamene koser seg

Vi ble værende for å se showet deres, som var litt mildt forstyrrende. En av folka hadde bare et hull der som det ene øyet skulle være. På et tidspunkt tok han ut hele ganen sin og stakk fingen inn i munnen slik at den kom ut i øyesokkelen. Han hadde også et elektrisk lys inni sokkelen som han kunne tenne ved å trykke på en knapp.
Den andre mannen så ut som en gother;hvit i ansiktet og svarte klør. Han kjørte et borr dypt inn i nesen og slikket på den etter han dro den ut igjen. Deretter stakk han en svær metallkrok inn nesen slik at den kom ut gjennom munnen….vakkert.

MAnn som svelger et sverd
MAnn som svelger et sverd

De hadde også en jente som satt i den elektriske stolen og tente fakler bare ved å berøre dem med tungen. Det mest forstyrrende var når hun begynte å vrikke armene sine ut av ledd. Hun hadde tydeligvis veldig løse ledd ettersom hun faktisk vridde armen 480 grader rundt i ring, og deretter bøyde den ned. Urgh.
Vel vi hadde sett freakene, så vi gikk ut til de vanlige freakene og fortsatte turen gjennom Venice beach. På promenaden et det massevis av folk i grønne kostymer som selger legeattester for å få kjøpe hasj. Hasj er lovlig så lenge man har en resept, og det kan hvem som helst få…så i praksis er Marihuana lovlig i California.

Freakshow mann uten øye
Freakshow mann uten øye

Adam tok oss med til en fin amerikansk bar hvor de hadde mange forskjellige typer øl, og mye forskjellig mat, men kun en hamburger. Det var en såkalt luksus-hamburger. Vi bestilte en burger hver, og det var en burger jeg aldri kommer til å glemme. Beste burgeren jeg noensinne har spist,men også den dyreste. Det var en tjukk 100% Angus kjøtt burger dekket med karamellisert løk og smeltet stilton ost. Den var stekt utenpå og rød inni, og for hvert bitt man tok sprutet juicen ut av burgeren som seg hør og bør. Det er slik jeg hadde forestilt meg en burger i Amerika skulle være!
Vi kjørte videre oppover kysten forbi Santa Monica beach og opp til Malibu. Så badet vi litt på en strand og fant ut at selv om LA er varmt så er vannet kaldt. Torunn så en delfin. Vi kjørte tilbake gjennom et fjellpass og en nasjonalpark. Området virket litt kjent, så Adam fortalte oss at det var der de spilte inn den klassiske Tv-serien MASH.
På kvelden spiste vi på en japansk restaurant med Adam og Eva, nok en ny gastronomisk opplevelse.
Dagen etter var vår siste dag i Los angeles. Vi tilbrakte formiddagen på Santa Monica beach, hvor vi fikk anledningen til å se livaktene i action. Det var på denne stranden Baywatch ble spilt inn. På kvelden var vi på grillfest sammen med et vennepar av Adam og Eva.

Brilliant ;)
Brilliant 😉

De bodde i et fint hus rett ved Venice beach. Maten var fantastisk god, og selskapet var fortreffelig. Adam hadde laget en jordbærkake til dessert, og fikk med det overbevist Torunn om at det ikke kun er Norge som har gode jordbær.
Adam kjørte oss til flyplassen hvor vi takket og bukket for fremstående vertskap og gastronomiske talent før vi hoppet på et 9 timer langt nattfly til Cook Island.

 Posted by at 4:56 am
okt 252013
 

Det ble en veldig lang reise den dagen. Vi måtte ta 3 forskjellige fly Fra Rio til Lima til El Salvador og deretter til Los angeles. Vi kom ikke frem til couchsurferen i Los Angeles før klokken 11 på kvelden. Da hadde vi vært på reisefot i 20 timer, og vært våkne i nærmere 40 timer. Vi var totalt utslitte og overtrøtte da vi kom frem, og fikk en overraskelse da vi fant ut at vår nye Californiske venn Sam hadde 3 andre overnattingsgjester og hadde lyst å ha en liten fest med øl og vin. Det er ulempen med å couchsurfe- man må alltid være sosial, selv når man egentlig bare har lyst å sove.
Sam var en ganske original karakter, han hadde militær disiplin på couchsurferene sine. Den første morgenen ble vi vekket klokken 08.00 med dundrende musikk fra stereoen. Før jeg fikk tid til å åpne øynene hørte jeg Sam rope “lets get this matress out of here, and make this into a kitchen again. You guys can get up and clean the bathroom!” .

Oss med Sam og tysker

Oss med Sam og tysker

Så jeg tørket søvnen ut av øynene og satte igang med klut og kost for å rengjøre et bad jeg ikke engang hadde brukt. Når man bor i andre sine hjem så må man være ganske fleksibel og prøve å følge deres regler. Sam er en ganske renslig kar, noe som er fullt forståelig med tanke på hvor mange folk som bodde hos ham. Kvelden før vi kom hadde han 8 couchsurfere på besøk, og hjemmet hans er bare en 60kvm leilighet med hage. Jeg var ganske glad vi slapp å oppleve det. Da vi var der så var det også et fransk par der. De var ganske patetiske i og med at de tryglet etter mat hele tiden, akkurat som om det var Sam sin jobb å mate dem. Den første kvelden de var der hadde de spurt om å få middag, så Sam hadde laget en grønnsaksgryte til dem. Når han serverte maten så sa de ikke takk, de spurte om han hadde noe brød!
Den ene kvelden vi var der med dem så serverte Sam oss noe grønnsaksgreier, også begynte franskmannen å trygle ; “Can I pleeaze have some food, I`m really hungry…” .
Så Sam gikk på kjøkkenet og kom tilbake med en rå seleristikke. Utrykket i ansiktet på franskmannen var ubetalelig; en mix av skuffelse, sjokk og desperasjon. Det endte med at de måtte gå ut klokken 12 på kvelden for å lete etter fastfood.
Vi hadde leid en bil på flyplassen, så det var ikke noe problem å komme seg rundt. Sam bor ikke i Los Angeles, men i Long Beach, som er en by rett sør for Los Angeles. Hvis man ser på et kart så ser det ut som alt bare er en stor by. I hele Los Angeles-området er det mange byer; Long Beach, Santa Monica, Hollywood, San Pedro etc. Men det er kontinuerlig bebyggelse med gigantiske motorveier og industri overalt, så det er veldig vanskelig å vite hvor en by slutter og den neste begynner. Det bor over 6 millioner mennesker i Los Angeles-området. Det var samme opplevelsen som når vi var i Miami- alt er laget for biler- gigantiske veier, og masse drive-in sjapper. Heldigvis hadde vi bil denne gangen.

Cruisin the USA

Cruisin the USA

Vi kjørte rundt Long beach og San Pedro for å nyte sjøutsikten og se hva amerikanerne driver med på en solskinnsdag (de fleste dagene der er solskinnsdager). Først var vi innom en baguette-sjappe og kjøpte det som meget mulig er den mest kaloririke sandwichen jeg noensinne har spist – En ekte amerikansk-italiensk BBQ chicken sandwich.
Vi fant en fin liten park i San Pedro, rett på klippene med utsikt over stillehavet. Det var et ganske idyllisk sted å spise kaloribombe-lunsjen. Det var veldig mange spansktalende folk der.
Vi kjørte et stykke langs kysten og besøkte en stilig kirke laget av glass.
På kvelden gikk vi ut i Long beach for å se på folkelivet. Det var ganske livat og masse fine neonlys. Vi spiste ute på en meksikansk-amerikansk restaurant hvor vi ble servert de mest latterlig enorme porsjonene vi har fått på hele turen. Man har liksom ikke lyst å kaste mat heller, så det blir til at man presser i seg betydelig mye mer mat enn man trenger for å dekke sulten. Det er egentlig helt uforståelig at ikke alle amerikanerne er smellfeite. Fast food er absolutt OVERALT.
Verten vår Sam derimot er en veldig sunn kar. Han spiste nesten bare rå grønnsaker, og begynte morgenen med trim, og avsluttet kvelden med øl og yoga.

Når vi kom tilbake på kvelden var franskmennene borte, men 3 tyskere hadde ankommet.
Det var 2 tyske jenter og en veldig rar skalla tysk mann som reiste alene. Det første Sam sa til de tyske jentene når de ankom var at de sikkert var skitne etter all den reisingen, og at de burde ta en dusj før de satte seg i møblene.
Neste morgen ble vi vekket tidlig av fanfaren nok engang, men det var greit siden vi hadde planlagt å dra til Disneyland den dagen!
Det er 2 Disney parker, en hvor det er masse Disney figurer og enkle karuseller. I den andre parken er det litt mer action-karuseller. Vi tenkte oss til den parken hvor vi kunne få treffe Donald Duck og Mikke mus. Endelig en sjanse til å diskutere visse aspekter med livet i Andeby med en autoritet på temaet. Det har alltid vært enkelte elementer som har virket urealistisk.
Ettersom det var 2 juli, 2 dager før nasjonaldagen til USA, så sjekket jeg på nettet for å se om det var mye folk der. Det viste seg at det var den mest folksomme dagen i året å dra til Disneyland, ingen kø var under en time. Vi bestemte oss for å droppe hele Disneyland, og leide heller sykler og syklet langs stranden i Long Beach. Det var en fin dag hvor vi fikk en sjanse til å henge litt på stranden, og se litt mer av lokalområdet. Vi kjøpte inn diverse effekter til 4.juli (USA flagg bandana, USA flagg-sløyfer etc).
Morgenen etter sto vi opp tidlig for å dra til vår neste Couchsurfer som bodde i Nord-Hollywod, midt i bygryten. Det var da vi gjorde den grove feilen å tillate den skrullete tyskeren til å sitte på med oss til Hollywood. Han var en raring som hadde med seg en kollapsbar sykkel på tur. Hver dag syklet han fra Long Beach til Los Angeles, 45 kilometer totalt.

Sunset boulevard

Sunset boulevard

Han sa stort sett bare rare ting, og passet ikke noe særlig inn med Sam og resten av folka. Av en eller annen grunn så hadde han en besettelse av å få være med på en kjøretur. Det var nesten det samme hvor vi kjørte, så lenge han fikk sitte på.
Så jeg tok han med når jeg kjørte til vår neste vert i Hollywood. Da vi kom frem til leilighetskomplekset hennes så visste vi ikke hvilken leilighet hun bodde i, og måtte dessverre låne telefonen til skrullingen for å få kontakt. Da hun dukket opp, så diltet han etter oss opp i leiligheten, uten invitasjon. Der traff vi vår neste vert, en utrolig hyggelig dame som het Sarah. Hun jobber som en producer i Hollywood. Hun jobber stort sett med realityshow, men jobber seg oppover mot filmer. Hun hadde akkurat kommet hjem fra jobb når vi traff henne, og hadde tatt med seg ca 10 kg med burritoer, salat, ris og nachos fra filmsettet. Det var mat som var til overs etter resten av filmsettet hadde spist lunsj.
Det funket veldig greit for oss ettersom vi var klare for en kjapp lunsj før vi skulle dra til Universal studios for å få en tour der. Jeg var litt flau for at vi hadde drasset en skalla tysker opp i leiligheten hennes, spesielt siden han faktisk inviterte seg selv til å spise lunsj med oss. Som en erketypisk tysker så var han selvsagt veldig veldig forsiktig med pengene. Så han fortsatte å spise lenge etter han var mett slik at han ikke skulle risikere å måtte kjøpe sin egen mat den dagen. Det vet jeg kun fordi vi hadde denne dialogen mot slutten av måltidet;
Skrulling: “Should I eat some more?”
Meg(gir ham et rart blikk..): “if you are hungry… although I do think they might sell food in Hollywood too…”
Skrulling: “ I am not hungry…but I should probably stock up on energy now while I can” …går for å hente seg en ny burrito.
Det var mange lignende dialoger med denne fyren:
Scene: meg og Torunn på vei ut døren, mens skrulling sitter foran Tv`en..
Skrulling: Before you leave, can you tell me how to turn off the television.
Meg: maybe you should push the big red button that says on/off…

Etter lunsjen dumpet vi tyskeren I Hollywood, og var veldig glade for å ha sett ham for siste gang… noe som dessverre ikke var tilfelle…. les videre…

På Universal studios!

På Universal studios!

Vi kom til Universal studios og fant ut at det var mye mer enn bare en guidet tur av studioet. Det var faktisk en hel fornøyelsespark!
Det var absurd dyrt å komme inn, og enda mer absurd mye folk. 4.Juli-uken er en nasjonal ferieuke for alle ungene, så fleste foreldre tar seg fri den uken for å dra til Disneyland og Universal Studios….bad timing..
Det var uansett morsomt å være der. Vi ble værende der i 8 timer og fikk tatt turen innom alle de attraksjonene vi hadde tenkt å se. De fleste køene var mellom 30-60 minutter venting, men det var faktisk ikke så ille som det høres ut som. Ihvertfall så hadde de satt opp Tv-skjermer som viste diverse underholdende greier. De beste var på “The Simpsons” attraksjonen hvor de bare viste Simpsons-episoder gjennom hele køen..

Shrek og damen på tur

Shrek og damen på tur

Jeg endte til og med opp med en “Duff”-caps. Vi var innom “Shrek”, “Simpsons”, “Jurassic Park”, “The Mummy”, “Transformers”, “King Kong”“House of horror” og “Waterworld” før vi gikk tom for tid.
Jeg har ikke vært i en fornøyelsespark på 15 år… og fant ut at veldig mye har forandret seg siden den gang!

Homer og konen

Homer og konen

Nesten alle attraksjonene var 3D basert, men tatt til det neste nivået (4D). I både Simpsons, King Kong og transformers- attraksjonene satt vi i en vogn som beveget seg rundt i diverse rom hvor hele rommet var en 3d-skjerm. Alt som skjedde på skjermen ble reflektert i bevegelser i vognen vår, og når robotene hoppet rundt i byen og skjøt lasere på hverandre så føltes det 100% som om vi var midt inni det hele. Det var helt sprøtt… sykt kult. De 5 minuttene var verdt de 60 minuttene vi sto i kø.
Mummien var også en attraksjon med masse skjermer og diverse handlinger, men den ble etterhvert til en innendørs berg-og-dalbane i totalt mørke. Veldig kult. Andre gangen vi gikk på mummien så gikk vi i “Single-lane”. Det var en egen kø hvor man går forbi 99% av folka i kø så lenge man er villig til å gå alene på karusellen. De har nemlig ofte plasser som trengs å fylles opp.
Et av høydepunktene i parken var selvsagt den guidete turen av selve filmstudioet. Vi kjørte med et tog rundt om kulissene hvor mange av våre favorittfilmer har blitt spilt inn.

Stig i Wisteria Lane

Stig i Wisteria Lane

Vi fikk til og med besøke “Wisteria Lane” fra serien “Desperate housewives”. Vi så dessverre verken Julie eller Bree den dagen.
Waterworld var også ganske fantastisk. Det er et show hvor de har samlet en haug med Hollywood B-skuespillere til å lage et stort show basert på filmen “Waterworld”. Det skuffet ikke – masse skyting, eksplosjoner, brennende skurker og spretne helter i ekte Hollywood-tradisjon.
Vi burde virkelig hatt 2 dager til denne parken!

løpende flamme-mann

løpende flamme-mann

Når man kommer ut av parken så ender man opp i “Studio city”, som er en attraksjon i seg selv. Det er en neonopplyst gate med masse Hollywood butikker, klatrende neonaper, plastikkdrager og gigantiske gitarer. Det er Amerika slik som man forestiller seg at det skal være.
Etter en lang dag dro vi tilbake til Sarah og fikk lære litt mer om hennes liv bak kulissene. Både hun og ektemannen hennes jobber som produsenter, og begge er lidenskapelige når det gjelder film. De hadde en prosjektor i stuen og en anstendig samling med filmer. Siden jeg fikk velge, og siden Sarah også var veldig glad i dårlige B-filmer, så endte vi opp med å se en tidløs klassiker som het “ The attack of the 50 foot cheerleader”. Det er virkelig en film jeg kan anbefale til alle og enhver. Den handler om en ung pike som ønsker å bli en cheerleader fordi moren nekter å betale skolepengene hvis ikke hun gjør det. Hun viser seg å være dårlig på cheerleading, men heldigvis driver hun tilfeldigvis å forsker på eksperimentelle medisiner, sånn etter skoletid liksom. Så hun tar en medisin som gjør at hun blir veldig pen, får stor pupper og blir flink til å danse. Den eneste bi-effekten er at hun vokser til å bli 25 meter høy, og det fører til diverse komplikasjoner.
Sluttscenen er en av mine favorittscener gjennom alle tider, men kan ikke avsløre hele filmen her. Løp å se!

 Posted by at 1:10 pm