feb 182014
 

Etter noen dager i kaotiske Khao San road dro vi til øyen hvor vi skulle tilbringe 3 uker – Koh Lanta. Vi hadde bestemt oss for denne øyen ettersom den er litt roligere, og litt mindre turister enn Koh Phi Phi. Vi plukket denne fremfor Koh Tao og Koh Phangan ettersom dykking er litt bedre, og det er litt mindre kaotisk og litt mer chill-out enn disse øyene.
Vi kom til en kai utenfor Krabi som viste seg å være en ren inkarnasjon av masseturisme. En håndfull med Thailendere ledet hundrevis av bekymringsløse pakketurister, og vi befant oss midt i møljen. Vi snek oss unna og fant en liten sjappe hvor vi kjøpte en hjemmelaget juice til frokost. Det var da jeg lærte hvor fantastisk lite gode asiatene er på juice i forhold til Sør-amerikanerne. Et halvt kilo, litt konsentrat og minimalt med frukt ser ut til å være den gyldne standarden her.
Båten tok godt og vel 3 timer hvor vi navigerte oss mellom de klassiske karstfjellene som stiger opp av havet.

Krabi båt-tur

Krabi båt-tur

Ved Railay beach ble det litt kaotisk ettersom en haug med pakketurister hoppet av på en liten jolle midt på havet, mens en annen jolle transporterte like mange turister ombord i båten. Vi var fanget mellom barken og veden på denne fergen ettersom det regnet ute, mens inne hadde de valgt å skru temperaturen på sånn ca -5 C. Jeg kan sverge på at jeg så en frossen øgle på golvet.
Koh Lanta var ikke den øya vi hadde håpet på. Det var langt ifra et umiddelbart kjærlighetsforhold. Vi hadde ingen anelse hvor vi skulle bo, så vi ble med den første og beste fyren som snakket med oss på kaien. Han tok oss til en slags resort som lå langt unna alt annet morsomt på øya.

Vakker liten strand

Vakker liten strand

De første dagene der ble vi stort sett sittende på rommet og stirre på uendelig pøsregn og noe som lignet mest på en tropisk storm. Vi gikk en tur mot det som er regnet som den fineste stranden på øyen – Long beach. Det var et bedrøvelig syn. Alt var grått og trist og folketomt. Vannet var hvitt av bølgebrus, og vinden holdt på å rive ned de få palmene som vokste langs stranden. Jeg savnet umiddelbart de kritthvite strendene på naboøya Koh Phi Phi.
Vi flyttet tidlig ut av resorten til et litt mer backpacker-vennlig sted, et sted som hadde det passende navnet «chillout hostel» hvor det var fritt frem for alt mulig fanteri. Det lå rett ved Long beach, og veldig nærme en butikk som solgte billige gigant-øl – perfekt!
Regnet fortsatte, og vi ble stort sittende på chillout og drikke øl. Chillout er det mest sosiale stedet for en backpacker på Koh Lanta, men bungalowen vår var rustikk…VELDIG rustikk. Alle bungalowene er laget av bambus og har et relativt lite rom med en spring-madrass på gulvet. Badet var et separat rom med en enkel bambusdusj og et klosett. Rommet var faktisk så enkelt at det ikke var noe gulv på badet, bare jordgulv.  Hullene i veggen var store nok til at vi fant katter som kom inn for å drikke fra bøtta med vann til å spyle ned i doen hver eneste dag. Det ble helt normalt for oss å dele dusjen med edderkopper, frosker og øgler. En gang satt jeg på do og så en 1,5 meter stripete rød slange snirkle seg langs gulvet. Den stakk når den så meg.
Vi flyttet til et annet sted som het Coconut Home, som var større, bedre og billigere. Prisen her var knappe 50 kroner for vår egen hytte med veranda, hengekøye, bad med toalett som kunne spyles, og varmtvannsdusj. Vi leide også moped der i en uke for 200 kroner.
Etter 5 dager begynte været endelig å lysne opp litt, så vi bestemte oss for å gi Koh Lanta en ny sjanse. Vi hadde mange dager hvor vi (les; JEG) kjørte oss rundt på mopeden vår til alle de beste strendene og pubene på øya. Vi fant ut at det faktisk er en ganske behagelig øy å være på. Noen av de enkle bambus-restaurantene vi fant lå på toppen av små fjell med perfekt utsikt over havet og strendene nedenfor.

Greit lunsjsted

Greit lunsjsted

Det er veldig vanskelig å finne et bedre sted å spise lunsj, spesielt når man kan bestille en super-deilig sør-Thailandsk Massaman eller Panang chilli-curry for under 15 kroner.
Vi gjorde også en brilliant oppdagelse på veien hjem en ettermiddag – en veldig liten, anonym restaurant rett ved en nydelig vakker mini-strand. Vi stoppet der ettersom de hadde billige øl der, men når de kom med nedkjølte glass til oss så var jeg solgt. INGENTING slår en kald øl i et nedkjølt glass rett på en tropestrand mens solnedgangen jobber hardt for å underholde oss i bakgrunnen.

Artig liten pub

Artig liten pub

Etter en uke på øyen fikk vi oss venner!
Ross og Alyse fra Canada var det perfekte venneparet for oss. De var akkurat samme alder som oss, og vi hadde veldig mange felles interesser (eventyrlyst er det mest åpenbare eksemplet). De neste 2 ukene gikk det ikke en eneste dag uten at vi fant på et eller annet med dem.

Oss med canadiske venner

Oss med canadiske venner

Vi hadde aldri tilbragt så lang tid med noen andre på de 15 månedene vi reiste, simpelthen fordi vi ikke hadde vært noe sted så lenge før.
Den første dagen vi traff dem var  en av de mest perfekte dagene vi hadde på turen. Det var fint å finne noen som var likesinnede til oss, og som delte vår entusiasme for globetrotting.
Vi ble sittende i sanden i solnedgangen med ubegrenset tilgang på billige øl fra strandkiosken. Jeg var god og brisen når jeg løp ut i det mørklagte havet og lot bølgene rulle over meg og kaste meg inn og ut over sanden. Det virket som kun et øyeblikk før natten var blitt til morgen, og sengen fristet mer enn noensinne.
De 3 ukene på Koh Lanta gikk fort.

Koh Lanta middag

Koh Lanta middag

Det føltes som et blunk av et øyeblikk. Mye av tiden ble vi sittende i hengekøyen utenfor bungalowen vår og jobbe med blogging og bildesortering. Vi lå litt etter på slike praktiske ting, så det var greit å ha muligheten til å jobbe litt. Når solen tittet frem så dro vi selvsagt til stranden, men det var dessverre mest regnvær.

Vi gjorde kun 2 turistaktiviteter på Koh Lanta. Den ene var å dra på en organisert snorkle-tur sammen med våre kanadiske venner. Det var en fin dag hvor mesteparten av tiden ble tilbragt på en veldig støyete liten jolle.

Hele Kina på svømmetur

Hele Kina på svømmetur

«Guiden» vår snakket ikke engelsk, men det var ikke så veldig mye som trengtes å sies, utenom «hopp i vannet her». Å hoppe i vannet var faktisk en genuin utfordring ettersom det var tjukt med asiatiske turister i vannet overalt. De så mildt sagt ganske komiske ut der de plasket rund med full bekledning, hijab, redningsvest og dykkermasker.  Sjekk videoen som ligger i denne artikkelen!
Snorklingen på alle stedene vi stoppet på var definitivt den verste snorklingen jeg noensinne har opplevd. Møkkete vann, nesten ingen fisk, og ingen koraller, eller døde koraller.

Lite sted forbi en hule

Lite sted forbi en hule

Høydepunktet var når vi svømte gjennom en hule uten å vite hvor vi skulle (siden guiden vår ikke snakket engelsk), og vi plutselig fant ut at vi endte opp i en liten oase midt inni en øy. Det var fjell på alle sider, og en liten jungel med en liten strand. Hadde det ikke vært 500 andre turister der, så hadde det vært et paradis!

Lunsjen var på en øy med en kritthvit strand, lignende den som er på Koh Phi Phi – en god del vakrere enn de som er på Koh Lanta.

Den andre utflukten vi dro på var betydelig mye dyrere, men også betydelig mer interessant.  Til tross for ekstremt høye priser så booket vi en dykketur med en speedbåt til et av de vakreste revene i Thailand. Vi har dykket på veldig mange rev, men denne gangen ble vi fortalt at det var en rimelig god sjanse

Dykkere med thai rev

Dykkere med thai rev

for å se manta-rokker!  Det er noe vi alltid har hatt lyst til å se, så det var ikke noe vi kunne si nei til!
Vi fikk med oss Ross og Alyse også, og det viste seg at vi 4 fikk speedbåten helt for oss selv. En veldig bra måte å avslutte turen på.
Dykkene var fantastiske, og akkurat når vi ikke trodde det kunne bli noe bedre så forsvant alt dagslyset fra revet. Jeg tittet opp og så hva det var som skygget for lyset – en enorm 5 meter lang Manta som svevet grasiøst rett over hodene våre !

FANTASTISK MANTA !

FANTASTISK MANTA !

Den svevde sammen med masse små fisk og en stor hai-lignenede fisk som liksom bare hadde bestemt seg for å være en del av gjengen.
Det var et syn som det var umulig å bli lei av! Vi ble liggende på samme sted i 20 minutter å glane på det majestetiske vesenet. Mange ganger lå jeg midt i vannet og observerte den svære skapningen sveve stille rett mot meg og med veldig små bevegelser skiftet den helt retning. 

Stig og Manta

Stig og Manta

På et tidspunkt fikk den hastverk og fløy opp mot overflaten før den kom ned igjen. Det er absolutt avskyelig å tenke på at disse dyrene nesten er utryddet fordi kineserne tror at gjellene deres er et slags potensmiddel. Mennesker som kjøper slike ting er definitivt ikke noen som burde få lov til å spre genene sine. Andre steder er populasjonen nesten borte grunnet forsuring og oppvarming av havene. Mantaene rundt Maldivene har sluttet å reprodusere seg grunnet alt stresset de er utsatt for med alle de unaturlige, menneskeskapte forandringene.
Vi så en manta på det neste dykket også, i tillegg til nærmest perfekte rev med masse fisk og koraller. Til tross for den ekstremt høye prisen for dykking på Koh Lanta, så var vi glade for at vi gjorde det.
Vår tid på Koh Lanta begynte å gå mot enden, men det var 3 veldig deilige uker, tross mye dårlig vær.

Bangkok   Surprised

Vel tilbake i Bangkok hadde vi noen dager med julegave handling og sightseeing før vi skulle slappe av i noen dager. Vi tuslet rundt en del i det kommersielle sentrum, og det var akkurat slik som jeg husket det – sinnsykt mange fancy kjøpesentre og veldig lite av andre ting. På et tidspunkt var vi på jakt etter en restaurant og en pub. Alt vi ville var å ha litt mat, og en god kald øl. Vi tuslet sikkert rundt i en og en halv time uten å finne noe som lignet på en øl. Veldig deprimerende. Vi endte opp med å gå på 7-eleven for å kjøpe hver vår store og kalde øl. Vi ble sittende på fortauet utenfor butikken sammen med en uteligger (som også drakk øl).

Manga jente

Manga jente

Han virket som en hyggelig type. Vi traff en finsk jente som også satt seg ned der. Uteliggeren ble litt forelsket i den finske jenta ettersom han hele tiden skulle ta bilder med henne med den gamle mobilen han hadde. Etter øla gikk vi bort til det store MBK kjøpesenteret hvor det var en eller annen slags fest på gang. Det var tusenvis av tenåringer som hadde kledd seg opp i manga-kostymer og gjorde diverse positurer for fotografer. Det var rene lekeplassen for manga-fetisjer.

Manga tenåringer

Manga tenåringer

Det var også en haug med småjenter med «sexy» skolepike-uniform som drev og danset og sang.  Litt sånn pedo-magnet følelse rundt hele opplegget.
Det siste vi gjorde av turistgreier på hele reisen var å sjekke ut noen Buddhaer. Vi var innom den store stående buddhaen, den hellige buddhaen og den liggende buddhaen.

Svær Buddha...hurra...

Svær Buddha…hurra…

 

Tuk-Tuk sjåføren kjørte oss rundt for en lav pris fordi han påsto at det var en eller annen helligdag, og at myndighetene derfor betalte for transport for turistene. Jeg kan ikke tro at vi var naive nok til å tro på den historien etter så mye reising som vi har gjort.  Det var selvsagt det samme gamle kjøre-oss-til-en-skredder-for-å-få-bensin-betaling trikset. Vi gikk svært motvillig inn i dress-butikken i 2 minutter uten å snakke med noen der, men det var han ikke fornøyd med. Til tross for våre klare intensjoner om å ikke kjøpe en dress så måtte vi da altså tilbringe minst 10 minutter i denne butikken. Det nektet vi, så det ble heller til at vi betalte 20 kroner ekstra..noe som var det vi hadde ønsket å gjøre i utgangspunktet.
Vi hadde 3 dager på et «luksus»-hotell i Bangkok før vi måtte avslutte vår lange reise rundt verden. Hotellet vårt lå midt i den sagnomsuste Khao San Road, og dagene ble tilbragt ved bassenget på taket med en stor mugge med øl i hånden.
Vi fikk oss også en tatovering hver for å minnes turen på. Det var planen fra begynnelsen å få meg en tatovering på denne turen, så det gjorde jeg på den siste dagen, etter 15 måneder og 10 dager. Jeg var veldig fornøyd med min tatovering av et resirkulerings-symbol.

Moro med tattis og øl :)

Moro med tattis og øl 🙂

Tattisen min

Tattisen min

Torunn`s Tattis

Torunn`s Tattis

Jeg er nå 100% resirkulerbar. Torunn fikk en tatovering av en skilpadde fra filmen «finding Nemo» på foten sin. Den ble fantastisk stilig. Kunstneren brukte veldig mange forskjellige farger og nyanser for å få den helt perfekt.

Reisen tilbake til Bergen gikk silkefritt, og vipps så var 15 måneder på reisefot over. Melankolsk og rart å måtte begynne et vanlig liv igjen…hvordan vil det gå!?

Videre artikler kommer til å fokusere mer på oppsummeringer og informative artikler fra rundt om i verden….følg med videre 🙂

 Posted by at 9:02 pm