jun 152014
 
Gater i Pnomh Penh

Gater i Pnomh Penh

Pnom Penh var en av de siste store byene på vår lange reise. Etter 15mnd på reisefot og hundrevis av byer så var ikke vår gnist for sightseeing helt den samme som før. Vi var rett og slett blitt late. Vi tilbragte et par dager i Kambodsjas hovedstad men vi gjorde ikke så mye ut av oss. Vi hadde tenkt å dra på «killing fields» men droppet det siden det regnet og vi var litt for late. Vi traff et hyggelig amerikansk/australsk ektepar (Ashlee og Locke)

Royal palace inngangen

Royal palace inngangen

og endte opp med å tilbringe mye av tiden vår i Pnom Penh med å drikke margaritaer og øl sammen med dem. Vi angret litt seinere på at vi ikke dro på «killing fields» i og med at vi traff flere seinere på turen vår som sa at det var en bra og emosjonell opplevelse. Kambodsja har en traumatisk fortid med Khmer Rouge som massakerte folk i hopetall på 70-tallet. Ved «killing fields» får man se masse hodeskaller, graver og minnemonumenter til alle de som ble drept.

Pnom Penh er sannsynligvis den byen i verden med flest «Wat»-er. Man kan ikke gå 100 meter uten å snuble på en Wat. Mange av disse var ganske stilige, og mye mer dekorative enn en gjennomsnittlig kirke. I Pnom Penh er det også en fin liten promenade langs elven, men generelt så syns vi at det var altfor mye forurensing og trafikk. Vi var innom et marked der vi fikk smake diverse Kambodsjanske delikatesser rett fra lokale kjøpmenn. Jeg fikk gleden av å prøve min først kylling-anus-suppe.

pnom penh stort marked

pnom penh stort marked

Markedet i Kambodsja var generelt mer behagelig enn i Vietnam eller Thailand i og med at de færreste prøvde å lure oss. Det meste de solgte var latterlig billig. En t-skjorte kostet lett under 15Kr.
Det ble en del suvenir shopping der ja.

Torunn på markedet

Torunn på markedet

MAt og øl prisene i Kambodsja er bedre enn noe annet land vi har reist til. Man kommer ufattelig langt med 50 kroner. Det ble mye fråtsing på våre få dager i Pnomh Penh, men relativt lite sightseeing. Vi gikk ikke engang inn på Royal Palace fordi det kostet 6$ per person. Ettersom vi var akklimatisert til de lokale prisene så synes vi selvsagt at det var uhørt. 6$ (35 kroner) er jo tross alt 12 halvlitere med øl !

Tidsfordriv i Pnomh Penh

Tidsfordriv i Pnomh Penh

Etter Pnomh Penh fortsatte vi turen med buss til Siam Reap. Vi skulle egentlig til en av byene ved den store innsjøen i Kambodsja, men droppet det da vi ikke fant den rette bussen på verdens mest forvirrende busstasjon. Siam Reap bussen var der, så vi hoppet på den…og den brukte selvsagt betraktelig mye mer tid enn det den skulle.

 Posted by at 5:58 pm
jan 142014
 

Vi kom frem til Pakse på morgenen og måtte ta en minibuss og en falleferdig båt før vi kom frem til den lille øyen Don Det, som er en del av de sagnomsuste 4000 islands. Don Det var akkurat som vi håpet, et ypperlig sted for å lade opp batteriene etter mange ukers intens reising. Vi fant en liten bungalow med toalett og veranda som kostet under 30 kroner. Den var rett ved elven, og var et ypperlig sted å slappe av med en øl i hånden.

Avslapping i Don Det

Avslapping i Don Det

Og akkurat det endte vi opp med å gjøre veldig mye av. Vi var der i 4 dager men kun en av dagene gjorde vi noe som helst. Det eneste vi gjorde den dagen var å gå en liten tur til en annen øy (Don Kon). Det viste seg at man måtte betale for å «komme inn» på Don Kon, så da snudde vi og gikk tilbake over broen igjen. Alle restaurantene i Don Det er såkalt «chill-out»-steder der man kan sitte på golvet, drikke en øl og lese en god bok. Eller sosialisere, alt ettersom. Tiden gikk fort i naturskjønne Don Det. Etter 4 dager måtte vi dessverre komme oss videre for å kunne holde oss på skjema.

Torunn drikker øl i Don Det

Torunn drikker øl i Don Det

Vi bestemte oss for å dra til en by nord i Kambodsja, som heter Kratie. Dette fordi vi ikke hadde lyst til å tilbringe en hel dag på bussen, og komme frem til et sted sent. Kratie er en relativ kort distanse fra 4000 islands, så vi tenkte at det kom til å gå fort.

Munker på tur

Munker på tur

Det vi ikke hadde regnet med var hvor fantastisk ubrukelig reiseselskapet vårt kom til å være og hvor falleferdig transporten vår var. Vi tok båten fra Don Det til kaien, og deretter ble vi sittende i 1,5 time uten at noe som helst skjedde. Deretter prøvde bussfolka å ta seg betalt for å gi passene våre til passkontrollørene, noe som alle andre i gruppen utenom oss takket ja til. Vi følte at vi var fullt kapable til å få et stempel på grensen selv, og gadd ikke betale noen for det. Det er bare lureri. Etter langt og lenge kom vi oss avgårde og kjørte i ca 15 min før vi kom fram til grensestasjonen til Kambodsja. På grensen var det mange tullete avgifter å betale. Først skulle grensevakten i Laos ha $2 hver for et såkalt “stamp-fee”, som kun er en ulovlig bestikkelse. Vi prøvde å spørre dem om kvittering, men de nektet å gi det til oss, og til den effekt tvinget oss til å betale bestikkelsen. Det var akkurat det samme på andre siden av grensen, hvor vi også måtte betale $2 siden vi ikke hadde passbilder med oss (som de ikke trengte..) I tillegg måtte vi betale $1 for den teiteste helsesjekken jeg noensinne har hatt. Helsesjekken besto i at vi skrev under på at vi ikke hadde hodepine eller diare, og deretter kom en dame med et øretermometer som hun holdt 10cm fra nakken min.

Skranglebuss til Kambodsja

Skranglebuss til Kambodsja

Den målte 35.5C, noe som var det samme som temperaturen i luften. Det mente hun var en helt grei kroppstemperatur. $7 i bestikkelser virker kanskje ikke så mye men når man reiser over lenger tid så har alt noe å si. Og i Kambodsja så er faktisk de pengene nok til 5 netter på et anstendig gjestgiveri!! Da vi hadde kommet gjennom grensen så ble vi sittende i stekende varme uten skygge i 3 timer uten noen åpenbar grunn. På det tidspunktet bussen kom hadde vi allerede vært på reisefot i 5,5 timer men kun 20min av det hadde vært faktisk reise. Vi havnet på den mest skranglete bussen jeg noensinne har sittet på i mitt liv, noe som faktisk ikke sier så rent lite! I tillegg var Kambodsja-veien mer hullete enn en gjennomsnittlig sveitserost. Det tok ikke mer enn en halvtime før vi fikk opplevd akkurat hvor dårlig tilstand denne bussen faktisk var i, da dekket som var rett under føttene våre eksploderte og bussen holdt på å kjøre av veien. Det var skremmende til å begynne med, men vi fant fort ut at det var en god anledning til å kjøpe vår først Kambodsja-øl i et nærliggende butikk-skur.

Punktering i ingenmannsland

Punktering i ingenmannsland

Bussen fortsatte å kjøre med et punktert dekk (!) og gummien slo opp i det tynne tregulvet under føttene våre hver halvmeter bussen kjørte. De fikk skiftet dekket etter mye om og men, til et «nytt» dekk som så like gammelt ut som det forrige. Skranglebussen fortsatte sørover, men vi var nå ca 6 timer etter skjema. Vi var veldig lystne på å komme frem til Kratie, der bussen tilsynelatende skulle stoppe for lunsj. Bussen stoppet 7km før Kratie på et stusselig establissement for å spise «lunsj» kl 18, og vi hadde ikke engang Kambodsja-penger. Vi var ganske utkjørte da vi kom frem til Kratie.

bensinstasjon

bensinstasjon

Kratie er en liten Kambodsjansk elveby rett ved Mekong-elven. Det eneste av interesse rundt Kratie er de sjeldne Irrawaddy-delfinene som lever i elven ikke langt fra Kratie. Vi hadde lyst til å dra for å se på delfinene men droppet det av en prinsippsak da vi fant ut at vi faktisk måtte betale 50kr bare for å få lov til å spasere langs elvebredden der hvor delfinene bodde. Vi gidder ikke å la oss svindle på den måten. Allerede dagen etter dro vi videre til Sen Monoron, en landsby helt Øst i Kambodsja, et steinkast fra grensen til Vietnam.

 Posted by at 1:44 pm