apr 242013
 

Etter noen dager i Bogota hadde vi fått nok av storbyen og hoppet på en nattbuss til nok en fjellandsby som heter Salento. Salento er i en fjellkjede sørvest for Bogota, og er best kjent som det eneste stedet i verden hvor en spesiell type fjellpalme vokser.

Pusekatt med et godt liv

Pusekatt med et godt liv

Det er en by som er verdt et besøk i seg selv ettersom det er veldig rolig og omringet av fine fjell.
Den første dagen der leide vi hester. Heldigvis kom hestene med en guide som visste hvordan man styrer dem. Jeg har aldri ridd hest før, så var ikke helt klar for
Stig og Torunn på hest

Stig og Torunn på hest

å temme beistet på egen hånd. Det viste seg at det var relativt enkelt, bare sparke litt med foten så føk den avgårde som et olja lyn. Første stykket ut av byen var langs veien, så der tok vi det ganske rolig. Vi gikk rett ned fra fjellet der Salento lå og ned i en veldig vakker grønn dal med en gjennomgående elv.
Det var der moroa begynte. Vi tok av veien inn på en smal sti som gikk langs elven innover i dalen. Der var vår første mulighet til å teste ut hestene våre. Min løp som om livet sto på spill, og Torunn sin fulgte et stykke etter. Jeg hoppet opp og ned i salen som en nikkedukke, og holdt på å le meg ihel hele veien.
Torunn på hest ved elv

Torunn på hest ved elv

Det var akkurat som en sirkusattraksjon, bare med mye finere utsikt og ingen barrierer eller restriksjoner. Vi gikk over diverse elver helt til vi kom innerst i skauen til et fint lite fossefall. Det var altfor kaldt til at vi gadd å bade.
Tilbaketuren gikk veldig bratt opp en gjørmesti. Det var så bratt at jeg var seriøst bekymret for at jeg skulle falle bakover og ende opp med en hest over meg, men den klarte utrolig nok brasene nok engang!
Torunn og Guide på vei ned fjell

Torunn og Guide på vei ned fjell


Vi skal definitivt leie hester eller andre klovdyr flere ganger ettersom det faktisk var veldig morosamt. Jeg har ridd en del kameler tidligere, men det gjør litt for vondt i rumpen til å holde ut mer enn en time eller to.
Vi kjente det ganske bra i ridemusklene etter 4 timer på saddelen.
Dagen etter fikk vi en jeep til å kjøre oss lenger opp i fjellene slik at vi kunne gå opp i tåkeskogen for å finne de unike høyfjells-palmeskogeneDessverre så var det et opplegg hvor eneste måten å komme seg opp i fjellheimen var å ta disse jeepene som fylles opp med turister som skal på samme turen. Vi møtte opp for den første avgangen klokken 07.30, men det var det 30 andre turister som også hadde gjort. Så når vi kom frem til der stien begynte var vi førstemann ut av bilen og på stien. Det var fantastisk fint og uberørt (føles ihvertfall uberørt) langs stien. Akkurat som å gå i en norsk fjellheim, bare med kolibrier, lamaer, tropisk jungel og fjellpalmer. Vi traff på flere melkebønder på vei tilbake fra melkingen av kuene med melkespann trygt festet på eslene. Jeg var glad vi kom oss foran alle de andre turistene. Naturopplevelsen er ikke fullt like magisk når man har en gruppe på 10 tyskere foran seg, og innen ørevidde.
Etter en time med tusling kom vi lenger opp på fjellet hvor en tåkeskog begynte. Mange steder hadde de bygget broer over elven der stien gikk, men broene var bare en enkel tømmerstokk.
Hjemmelagd bro

Hjemmelagd bro


Etter 2,5 timer kom vi til en hytte hvor de lokale Colombianerne serverte oss med en lokal spesialitet; varm sjokolade med ost! Det var ganske perfekt med litt varm sjokolade i den kalde fjelluften. Hytten var omringet av masse forskjellige arter med kolibri som kom til hytten .
Stig og Torunn i palmefjellet

Stig og Torunn i palmefjellet

Prøver å klatre palme

Prøver å klatre palme

Rar Colombisk vaskebjørn - Ouzo

Rar Colombisk vaskebjørn – Ouzo

for å suge nektar fra blomstene de hadde plantet i hagen. Det kom også en søt liten vaskebjørn-lignende skapning ut av jungelen. De lokale fòret den med banan. Vi slappet av en god stund der før vi beveget oss videre mot toppen av fjellet.
Når vi nådde toppen av fjellet var det blå himmel og sol, men vi så skyer i horisonten. Før vi visste ordet av det blåste skyene opp langs fjellsidene og rett i snyteskaftene våre, og tåke var et faktum. Det er kanskje derfor de kaller det for tåkeskog.
Gressende hest

Gressende hest


På veien tilbake gikk vi en annen rute som tok oss forbi de enorme palmeskogene. Noen av de gigantiske palmene kan bli over 80 meter høye, og vokser i 100 år. Det er et ganske spesielt syn. Et syn som vi fikk nyte helt for oss selv ettersom de andre turistene lå milevis bak oss.
Vi dro tilbake til Salento og fikk prøvd ut noen lokale mattradisjoner; Fersk ørret i soppsaus med en gigantisk tortilla (nesten som et flatbrød). Etterpå var vi på den lokale puben og smakte på Colombias favorittsprit – Aguardiente; en blank sprit som smaker litt som Ouzo (lakris).
De andre dagene i Salento hadde vi noe som heter «Set menu». Det er en kombinasjon av retter hvor man først får en grønnsaksuppe, og deretter ris, salat, bønnestuing, stekt banan, og enten kylling eller biffkjøtt. Det er nok til å bli stappmett av, men koster sjelden mer enn 15-20 kroner. Det inkluderer som regel også en fruktjuice, noe som i seg selv ville kostet 30-40 kroner i gode gamle Norge. Utlandet er egentlig ganske fint.
I Salento sentrum

I Salento sentrum


Etter 5 uker i Colombia tenkte vi at det var på tide å komme seg videre, selv om vi gjerne kunne blitt der i 2 måneder til. Dessverre så har vi et tids-skjema å holde oss til. Det er ikke så lett når man bare har 15 måneder å reise på, det er tøft å bestemme seg for hvor man skal dra og hvor man skal droppe. Det er vanskelig å være oss rett og slett.
Neste målet vårt var en by som heter Otavalo som ligger helt nord i Ecuador. Det ble den lengste reisestrekningen vi hadde hatt så langt på turen. Det tok 5 busser, en taxi og 20 timer å komme seg til Otavalo. Vi passerte spektakulære fjellkjeder i sør-Colombia på veien, og krysset grensen til Ecuador uten problemer.

 Posted by at 2:09 pm

Del 19 – Gode dager i Bogota

 Colombia, Diverse saker, Sør Amerika  Kommentarer er skrudd av for Del 19 – Gode dager i Bogota
apr 222013
 

Neste stopp på turen var hovedstaden i Colombia – Bogota.
Bogota har generelt et ganske dårlig rykte, og førsteinntrykket vårt var ikke av en sjarmerende by.

Torunn sykler i Bogota

Torunn sykler i Bogota

Det var mye fastfood og eksos. Vi fant hostellet vårt i et av de mest sentrale strøkene i byen; La Candelaria. Det var ikke noe skilt eller noe, bare en anonym dør i mørket. De slapp oss inn og innkvarterte oss på et av de stusseligste rommene vi har hatt hittil på vår reise. Det var åpent i taket, og iskaldt på et gammelt, morkent og mørkt rom. Det var 2 små madrasser på golvet med masse tepper på.

Bogota sett ovenfra

Bogota sett ovenfra

Bogota er veldig høyt oppe (2400m), og derfor veldig kaldt på kvelden. Morgenen etter en natt på dette rommet var vi begge totalt istapper, så det første vi gjorde var å flytte ut.

Gate i gamlebyen

Gate i gamlebyen

Det er det man får når man velger det eneste rommet i byen som koster 7$ natten når alle de andre koster 12$.
Første dagen dro vi på en sykkeltur av Bogota. Det var en veldig grei måte å se byen på. Vi hadde en guide som forklarte om byens historie på diverse stopp langs veien. Sykkelen min falt sammen etter 15 minutter, men han sendte en assistent for å hente en ny sykkel til meg. På hovedtorget i byen er det en katedral, og 2 politiske hus på begge sider. Det ene er huset til presidenten i Colombia, en relativt godt likt type. På torget drev guiden å snakket i vei om historien til byen når jeg så en gruppe med tenåringer som sto og trippet rett ved gruppen vår. Mens vi tok bilder av bygningene så ville de benytte sjansen til å ta bilder av oss! Det viser bare hvor lite turister det er her, når folk har lyst å ta bilder av oss midt på den mest turistvennlige plassen i byen.

Omvisning på central plaza

Omvisning på central plaza

Vi stoppet innom en sjappe med lokale søtsaker og kjøpte diverse sukkertøy. Det var godt, men veldig vanskelig å spise ettersom det er nesten 100% ren karbohydrat. De kaller det Arequipas.
Vi syklet ikke bare innom turiststeder, de tok oss også med inn i ghettoen. Det var en grei måte å få sett mange deler av byen vi aldri hadde drømt om å dra til alene. Guiden sa at det burde gå greit om dagen, men ikke etter mørkets fall. Vi ble instruert i å legge vekk kameraene idet vi syklet mot horestrøket. Det ble etter hvert veldig klart hvorfor de lokale horene ikke liker å bli tatt bilder av; de var uhyre lite attraktive. Jeg har sett mer attraktive damer i zombie filmer. De var ute i gatene med trange, gjennomsiktige fiskenett kjoler og tanga truser. Fettet presset seg ut mellom nettingen i kjolen og alle andre steder der det var forsøkt presset inn. Hvordan noen kan finne på å betale for noe som helst på den gaten er veldig vanskelig å forstå.

Stig kjøper frukt

Stig kjøper frukt

egg noen?

egg noen?

Det var rett og slett en bra reklame for abstinens.
Vi var også innom et gigantisk frukmarked hvor vi fikk smake på 7-8 frukter som jeg aldri engang har hørt om før vi dro der. En av dem var en gul frukt med hvitt fruktkjøtt rundt en stor kjerne. De var veldig gode å suge på. Det var faktisk en kakao bønne som var kjernen, så alt som skal til etter man spiser fruktjøttet er å tørke den i noen dager og voila; Sjokolade!
De solgte også egg der i enorme kvantum. Tusenvis på tusenvis av egg lå strødd omkring.
Guiden vår tok oss også på en tur for å se masse lokal grafitti, noe av politisk karakter. Deretter var vi innom en obligatorisk kaffe roasting fabrikk hvor vi fikk servert nydelig fersk Colombiansk kaffe…hmmmm…..

Unge opp-ned i grafifiti

Unge opp-ned i grafifiti

Siste stoppet på turen var innom et tyrefekting stadium. Vi hadde ingen interesse av å se tyrefekting, men det var heldigvis ikke derfor vi var der. Ordføreren i Bogota har, som den eneste ordføreren i Colombia, avsluttet all tyrefekting i byen ettersom det er tortur av dyr for underholdning. Dessverre så er det fremdeles tyrefekting i alle de andre store byene i landet ettersom de regner det som en del av kulturen, en «tradisjon».
I tyrefekting stadiumet i Bogota har de en skøytebane for ungene, minst like bra underholdning, bare minus tortureringen.

Feit naken dame

Feit naken dame

Typisk Picasso

Typisk Picasso

Bogota er kommet lenger enn de fleste europeiske byer når det kommer til fotgjenger og sykkel-vennlige tiltak. Hver helg så sperrer de av en av de største gatene i byen for biler slik at folk kan gå og sykle midt i gaten.
Vi traff en dame fra et bloggsamfunn som jeg har vært aktiv på i mange år ettersom hun tilfeldigvis var i byen akkurat de samme dagene som jeg var der. Hun er også fra Norge, faktisk første nordmann vi har truffet på hele turen vår. Hun bodde på et hotell et stykke utenfor sentrum. De som jobbet på hotellet hennes drev hele tiden og snakket om hvor skummelt og farlig Bogota er. Ifølge dem så var den eneste trygge drosjen den som de hentet til henne, som tilfeldigvis kostet dobbelt så mye som alle de andre drosjene. Ganske dårlig gjort å skremme turister på den måten. I Bogota er det absurd mye drosjer, og alle sammen er gule og har telefonummer på siden, ganske så trygt å ta hvilken som helst drosje. Vi følte oss aldri utrygg på tiden vi var der, og eneste begrensingen vi hadde var å ikke gå til ghetto strøkene på kvelden. Ellers så gikk vi rundt i sentrum på kvelden uten at noen prøvde seg på noe.

Etter noen dager i Bogota hadde vi fikk nok av storbyen og hoppet på en nattbuss til nok en fjellandsby som heter Salento.

 Posted by at 4:36 pm
apr 142013
 

San Gil – en rolig fjellandsby Ha Ha

Vi sa farvel til kysten og hoppet på en nattbuss som gikk sørover, opp på fjellene. Vi skulle til en liten landsby som heter San Gil. Det er Colombias ekstremsport hovedstad med tilbud om alt fra å rappellere ned en 100 meter høy foss til paragliding, rafting i grad 5 stryk, mountain biking og canyoing.

San gil

San gil

Vi fant det beste hostellet vi noensinne har bodd på. Det hadde en veranda rett over hoved plazaen i San Gil i tillegg til å ha svømmebasseng, sauna, blueray spiller med Hd-tv, massasje og en egen restaurant med den mest nydelige indrefilèten jeg har hatt. Indrefilèt med champinon saus, potetstappe og grønnsaker for 50 kroner (inkludert et glass med øl) er ganske så uslåelig.
Planen om en natt ble fort gjort om til 3 netter. Det er en fordel med å reise over lengre tid er at man kan alltid bli lengre på steder som viser seg å være bra.

Skall av insekter

Skall av insekter

San Gil er en fin liten by med smale gater, gamle kirker og gode mattradisjoner. En av de tingene de spiser der, som oss Europeère vanligvis ikke ser som mat, er maur. De er veldig glad i en spesiell type maur med stor rumpe som de liker å frityrsteke og spise som snacks. Dessverre så var det utenfor maur-sesongen når vi var der slik at vi ikke fant dem uansett hvor mye vi letet.

Gjeter i Villa Nuevo

Gjeter i Villa Nuevo

Den ene dagen tok vi en buss som gikk enda lenger opp i fjellet til en enda mindre landsby hvor de lokale driver med sitt, og turister er mangelvare. Fra der gikk vi en sti som gikk gjennom et uttørket fjellterreng med fantastisk utsikt over området. På enden av stien fant vi en enda mindre fjellandsby som så ut som den hadde stått stille i utviklingen for de siste 200 årene. Det var veldig fint, og veldig stille der.

Vi spaserte gjennom uasfalterte gater uten å møte noen andre enn en og annen geit eller ku.
Planen vår i San Gil var å prøve rafting ettersom vi aldri hadde gjort det. De som vi skulle rafte med mente at det skulle gå greit for oss å rafte i et stryk som var styrke 5 (max styrke) selv om vi aldri hadde vært i en flåte før.
Vi ventet i 2 dager,

Søvnig hund i Villa Nueva

Søvnig hund i Villa Nueva

første dagen var det ikke nok folk, og andre dagen var det 10 folk som alle ville være med. Vi kjørte ut til der som strykene var, og når vi kom der så sa de at vi ikke fikk lov å rafte den dagen ettersom vannet var altfor sterkt. Det var ganske skuffende ettersom vi hadde brukt mesteparten av dagen for å gjøre oss klar og for å kjøre ut til der som elven var. Resten av dagen ble det øldrikking i bassenget sammen med 1 hollender, 1 amerikaner og 2 østerrikere som vi hadde blitt kjent med.
På kvelden dro vi utenfor byen til en bar som også hadde en TEJO hall. Tejo er nasjonalsporten in Colombia. Det består i å kaste en tung blyklump ca 20 meter for å treffe en liten kasse med leire i. I midten av leiren ligger det en liten pakke med krutt. Det er om å gjøre å komme nærmest kruttet med blyballen. Hvis blyklumpen treffer kruttet så eksploderer det med masse gnister og høyt smell. Det er derfor de ligger Tejo banene langt unna sentrum av byen.

Stig spiller Tejo

Stig spiller Tejo

Etter vi hadde drukket en del øl og observert de lokale proffene i en halvtime så dristet vi oss ned på banen for å se om de lot oss slippe til litt. De tjukke middelaldrende halvfulle colombianerne ble veldig glad når vi kom ned på banen. Ikke så mye på grunn av meg, men mer for de 4 jentene som var med meg. Jentene gav fort opp på Tejo spillingen ettersom det er en ganske så enkel mannsdominert sport. Å kaste en blyball på krutt mens man styrter ned masse øl er en perfekt sport for Male-bonding.
Etter hvert kom det en gjeng med andre turister, så jeg spilte Tejo med dem i 2 timer mens Torunn og de andre jentene satt på siden og ble skjenket av de lokale luringene. Den ene ølen etter den andre dukket opp foran jentene, og innimellom også små glass med Aguardiente, som er den lokale brennevinen. De stakkars sveitsiske jentene som vi var med ville ikke si nei til ølen for å være høflig, men etterhvert begynte de å ta ølen med seg på do slik at de kunne tømme den ut.
Tejo er en fantastisk primitiv sport, men pussig nok veldig avhengighetsdannende. Jeg var besatt på å treffe kruttet, men på de fleste kastene mine klarte jeg ikke engang å treffe leirekassen!
Vi var 10 stykker som holdt på i 2 timer, og bare 2 ganger klarte noen å treffe kruttet. Det er vanskeligere enn det ser ut som!

Villa De Leyva- Den fineste byen i Colombia Feeling Good

Etter 3 dager der dro vi videre til en landsby som heter Villa De Leyva. Det var definitivt den fineste byen vi var innom i hele Colombia. Det er den eneste originale kolonianske byen i landet. At den er koloniansk betyr egentlig bare at orginalarkitekturen til spanjolene som bygde byen er velbeholdt. Det er ingen høye hus der, og alle gatene er laget av brostein. Villa de Leyva har også den største plazaen i landet; en gigantisk brosteinbelagt plass med en liten ønskebrønn i midten.
Villa De leyva ligger bare 3 timer fra hovedstaden Bogota, noe som gjør at byen er blitt et yndet sted å dra i helgene for mange av de rike Bogotaerne. Det i seg selv har gjort at prisene i byen er ganske høye, spesielt i helgene. Vi gikk ut den ene kvelden og spiste noe som jeg bare kan beskrive som det verste måltidet jeg har hatt på hele turen (kanskje til og med i hele livet) til en relativt høy pris. Jeg betalte 80 kroner for en tørr, brent, seig og relativt uspiselig bankebiff av ukjent oprinnelse. Det var kvalmt. Huskatten fikk 80% av måltidet mitt, så han var fornøyd.
Høyt på et fjell over byen står det en Jesus statue, akkurat som den i Rio De Janeiro, bare ikke fullt like stor. Det var verdt en liten klatretur for en fantastisk utsikt over hele Villa De Leyva dalen. Vi var godt og vel 3000 meter høyt når vi kom opp der. Vi tok noen bilder sammen med godeste Jesus, og gikk ned igjen akkurat idet det begynte å høljregne.
Vel nede i byen traff vi tilfeldigvis amerikaneren Nick igjen, samme fyren som vi hadde truffet i San Gil noen dager før… veldig tilfeldig.

Torunn i stilige kolonianske gater

Torunn i stilige kolonianske gater

Vi gikk på en pub med Nick og fikk høre alt om hans reise og liv. Nick jobbet som kampanjeleder for en av de mange Barack Obama kampanje kontorene, så etter at Obama vant valget så var det ikke så mye å gjøre der lenger. Han bestemte seg da for å heller dra rundt Sør Amerika, noe som for oss virker som den mest logiske tingen å gjøre.
Den andre dagen vår i Villa de Leyva så leide vi sykler og syklet rundt halve dalen. Det var et fint område, men veldig varmt og tørt. Litt sånn ørkenterreng. Vi var innom en penis-park.

Stig klemmer feit kuk

Stig klemmer feit kuk

Der var det mye kuk, i alle størrelser.
De innfødte bygget alle de store steinkukene for over 2000 år siden i fruktbarhetens navn. Når de kristne begynte å komme til området så ble det selvsagt bråk. De ødelagte en del av disse statuene, og ironisk nok bygget de et kloster med samme steinen.
Heldigvis så hadde de ikke revet alle statuene, så det var fremdeles massevis av kuk der når vi besøkte stedet.. Det var ihvertfall et par hundre statuer der, noen var sikkert over 5 meter høye, mens andre var veldig tjukke. Alle størrelser og tykkelser på et sted. Det var ingen baller der da, men det ville muligens blitt litt mer utfordrende å lage.

Gigantisk Kronosaur

Gigantisk Kronosaur

Vi var også innom et fossilmuseum som ligger midt i ingenmannsland. Det er lokalisert der fordi hele huset var bygget rundt et gigantisk dinosaurfossil som ikke var flyttet på siden det ble gravd frem. Dinosauren var veldig stilig, og var over 10 meter lang. Det er det best bevarte fossilet av den type dinosaur -Kronosaurus- i hele verden. Det var en svømmende dinosaur som lignet mest på en gigantisk hai, bare med svære finner som lignet på armer og bein. Når vi sto rett ved hodet dens og så på de gigantiske 30-40 cm lange hjørnetennene så var det veldig lett å forestille seg at dette monsteret terroriserte de forhistoriske havene. Den var ca 200 millioner år gammel. Veldig stilig.
Resten av museet hadde diverse andre fossiler, mest ammonitter, men også en og annen forhistorisk fisk. Det er umulig å forestille seg at noen som helst kan tro at jorden er 5000 år gammel når det finnes så konkrete bevis som disse fantastiske fossilene. Det er vel bare slik at folk tror det de har blitt fortalt av andre, selv om det er beviselig feil.
Neste stopp på turen var hovedstaden i Colombia – Bogota.

 Posted by at 9:36 pm
apr 062013
 

Taganga  Big Boss

Taganga var deilig for 2 uker med etterlengt hvile. Det er tøft å være langtids-reisende, ikke noen dans på roser slik som alle tror. Etter 4 måneder med utallige øyer, og enda flere strender i Karibien så var det endelig på tide med litt ro og hvile.

Torunn på jakt etter bolig

Torunn på jakt etter bolig

Første natten bodde vi dypt inni fiskerlandsbyen i et ombygd privathus. Dagen etter flyttet vi til et hotell som lå rett over stranden og hadde utsikt over hele landsbyen, et bedre sted å tilbringe våre deilige hviledager.
Taganga er en rolig liten fiskelandsby med en liten promenade gate med diverse restauranter og myriader av dykkebutikker. Mesteparten av landsbyen er bare gamle privathus langs hullete grusveier.

Taganga bukten

Taganga bukten

I de siste årene har det kommet en storm av backpackere og invadert den lille byen. Det har medført en hel turistindustri med drøssevis av hosteller og flere klubber og barer, alt takket være Lonely planet som har promotert det som et fint sted for et beach-party.
Det er også promotert som et av verdens billigste steder for dykking og for å ta dykkekurs; en av grunnene til at vi dro der. Torunn begynte på redningsdykker kurs, mens jeg som allerede er Divemaster hadde bare lyst å dykke masse.
Det ble 4 dager med masse dykking og kursing, som var mye moro, men kom litt i veien for planene om avslapping.

Liten boks fisk

Liten boks fisk

Dykkesenteret var veldig bra, de hadde sin egen lille strand i nasjonalparken hvor alle dykkene ble gjort. Der fikk vi sitte å spise lunsj i mellom dykkene. Det var greit for meg som kunne sitte og se på Torunn slite og styre med å redde diverse paniske folk i overflaten på redningsdykker kurset. Dykkene var ikke av de beste jeg har hatt, men likevel ganske mye moro. Mye forskjellig fiskeliv og koraller, men dårlig sikt.
På dykkesenteret hadde de en svær Arapapegøye som var utrolig sosial og full av fanteri. Han sto på en rist rett over der alle dykkerne gikk forbi, og han synes det var toppen å snu seg opp ned og bite folk i hodet. Noen ganger lot de ham løpe rundt på gulvet, og da var hans største kilde til underholdning å bite tærne mine og tygge på sandalene.
Det er ikke en type pappegøye som noen burde ha som kjæledyr ettersom de faktisk lever vilt i naturen i både Venezuela og Colombia, og de er nesten utryddet grunnet folk som fanger dem og selger dem som kjæledyr.

Stig med en ny venn

Stig med en ny venn

Etter dykkingen så hadde vi 10 late dager i hengekøyen med utsikt over Taganga. En dag begynte jeg å kjede meg så jeg fant en utfordring til meg selv; å svømme over hele Taganga fjorden og tilbake igjen. Jeg er ikke den beste svømmeren, men utrolig nok overlevde jeg utfordringen. Det var sikkert nærmere 2 kilometer, og hele tiden var jeg i fare for å bli kjørt over av båter, bli spist av haier, eller drept av giftige maneter.
Det verste som skjedde var egentlig den dagen jeg hadde bestemt meg for å svømme over fjorden for andre gang. 1/3 av turen over kjente jeg at kroppen min ble angrepet av diverse slimklumper. De angrep fra alle kanter. Jeg prøvde å svømme fortere, men de små svina fulgte etter meg. Det var litt freaky, så jeg svømte inn til stranden og kom meg tilbake på land, hvor jeg hører hjemme.
Skapningene som hadde angrepet meg er en spesiell type nakensnegler som vi så veldig mye av i Taganga. De var annerledes enn noe jeg har sett før, men ganske stilige. De er ca 10 cm lange og svømmer i de fri vannmassene med 2 svære vinger slik at de ser ut som en liten rokke. Det var sesong for dem når vi var i Taganga, noe som var åpenbart når vi så at det var tusenvis av døde og halvdøde snegl langs stranden. Lokal ungene rullet dem sammen i en ball og kastet dem på hverandre. I et tilfelle satt meg og Torunn og leste når vi plutselig ble truffet av en ball med sjøsnegler. Noen av drittungene synes det var morsomt å kaste levende vesener som en snøball på oss. De skulle fått juling hvis jeg hadde fått tak i dem!

Øgle på svømmetur

Øgle på svømmetur

Den ene dagen når jeg var på stranden så jeg at det var full brann i åsen der hvor hotellet vårt var.

Torunn reddet en iguana

Torunn reddet en iguana

Brannen var ganske svær, og nærmet seg hotellet, så jeg gikk tilbake for å se om alt var greit. Folka i resepsjonen virket ikke så veldig bekymret selv om det var røyk overalt…så jeg tenkte at det her må være greit. Jeg satte meg i en hengekøye for å følge med på brannen, og etter 5 minutter dukket en antikk brannbil opp. De heroiske lokale brannmennene satte igang med å pumpe vann på hele området. De var alle dekket i røyk, og ingen hadde på maske. Det kan umulig være sunt.
Taganga var et fint sted, og det var ikke på langt nær så mange turister som jeg hadde forventet etter å ha lest om stedet. Det er ihvertfall ingenting i forhold til Cartagena. Etter 4,5 måneder med øyhopping skulle det bli den siste karibiske stranden av en veldig lang rekke.

Karneval i Barranquilla   Hell Boy

Siden det var februar og karneval tider så kunne vi nesten ikke gå glipp av verdens nest største karneval som var i en by som heter Barranquilla, kun 3 timer fra Taganga. Vi dro der første dagen av karnevallet. Det var ingen hoteller ledig i byen, så vi måtte legge sekkene våre igjen på busstasjonen mens vi dro for å se karnevallet. Et annet alternativ ville vært å ta inn på et av byens mange sleazy times-hoteller. De leier som regel ut rommene med timespris til horekunder, men er ofte villig til å leie ut rommet over natten til desperate turister.

fargefull parade

fargefull parade

Vi tenkte at det er like greit å bare bli der en dag, oppleve litt av moroa, og ta nattbussen videre sørover på kvelden.
Gatene var fulle av festkledde dansende mennesker og partystemningen var høy. Vi hadde desverre ikke funnet noen kostymer ettersom vi bestemte oss for å dra der litt Last-minute. Vi var uansett en attraksjon for de lokale som sto i kø for å ta bilde av oss. En haug med tenåringsjenter synes det var kjempegøy å posere for bildet sammen med to vaskekte «gringos» med blå øyne(Stig) og blondt hår(Torunn). Litt rart med tanke på alle de folka der som hadde på seg de sykeste kostymene som var mye mer interessante å ta bilde av.
Hele stedet var totalt kaotisk, og smellvarmt. Det var ikke mange turister utenom oss der, noe som var litt dumt ettersom veldig mange lokale hadde spraybokser med skum, og ingenting er mer morsomt enn å dynke en «gringo».

Stig med karnevalmann

Stig med karnevalmann

Gatemat var OVERALT, kjøtt på pinne, stekte pølser med yucca, ferskpresset juice, ugjenkjennelige stekte organer og andre delikatesser. Det er ingen som skal gå sulten på karneval ihvertfall!
Det var tjukt med folk rundt prosesjonsgaten, så jeg hadde hele tiden hånden over lommen hvor kameraet lå ettersom det er det ideèlle stedet for tyver. Folk vil ta bildet med utlendingene. Folk vil ta bildet med utlendingene.Det var helt umulig å se prosesjonen uansett hvor vi plasserte oss, men vi la merke til at det var mye færre folk på andre siden av gaten. Vi gikk rundt hele prosesjonen til andre siden av gaten hvor vi fort fant et sted hvor vi kunne se alt sammen. Grunnen til at det var færre folk der er at solen sto rett mot den siden av gaten, og det var ingen skygge. Det var litt tortur, men vi fikk sett en del artige karnevalfolk.
På kvelden etter prosesjonen var over satt tusenvis av folk på plastoler rundt diverse puber som spilte høy salsamusikk. Alle koste seg med Aguardiente (lokal billig sprit) eller øl, og hele familien var på dansegolvet.Vi sa farvel til kysten og hoppet på en nattbuss som gikk sørover, opp på fjellene.

 Posted by at 3:13 am
apr 062013
 

 

Medellin – en moderne storby Baffle

Etter 4 måneder med øyhopping i karibien var det nesten litt melankolsk å forlate den siste øyen, øy nummer 22 og land nummer 12 på reisen. På den andre siden gledet jeg meg som en liten unge til å komme til Sør Amerika, hvor prisene er lave, ølene er store, og man slipper å ta svindyre fly overalt.
Vi landet i Medellin og opplevde et umiddelbart kultursjokk i forhold til hva vi var vant til fra Karibien. Det var et nytt språk, en ny etnisitet og følelsen av en tettbefolket storby med en million mennesker. Bussen

Medellin sentrum

Medellin sentrum

fra flyplassen snirklet seg ned fra fjellet mot den gigantiske byen i bunnen av dalsøkket. Biler, mopeder og lastebiler råkjørte om hverandre på veien ned, ingen moderasjon der i gården. Vi gikk av midt på en kaotisk metrostasjon, og ble deretter stående som sild i tønne inni toget sammen med tusenvis av lokale pendlere. Vi gikk av toget i Backpacker strøket som het Poblano. Der gikk vi inn på det første (men ikke nødvendigvis det beste) hostellet vi fant. Deretter gikk vi rett ned på en biffrestaurant og hadde et deilig biffmåltid med øl for 50 kroner. Det ble ikke mye søvn den natten ettersom det er de hardeste sengene vi noensinne har sovet i. Det var tilsynelatende ingen madrass, bare et laken som var strekt over en treplate. Det er slikt jeg kan tenke meg at det må være å sove på en fengselseng. Vi prøvde desperat å finne et nytt hostel morgenen etter, men alt var fullt siden det var helg og Poblano området er hvor alle festene skjer.
Medellin er en fin by å tilbringe noen dager. Det er en by hvor temperaturene alltid er behagelige på rundt 23-26 C året rundt. Vi brukte noen dager på å bare tusle rundt i sentrum for å bli bedre kjent med byen og folkelivet. Det er utrolig mye liv på gatene; tusenvis av lokale som selger alt fra enkle tyggegummi og drops til forskjellige juicer, pølser,frukt, empanadaer og andre maisbaserte godsaker.

Fruktselger

Fruktselger

Vi var der i en helg, så det var ekstra mye liv. Vi satt på en benk og så på folkelivet når en dame og 2 menn kom bort og ville bli venner med oss. Selv med våre svært så begrensede spansk ble det etter hvert veldig klart at de var kommet

Fiskemarked

Fiskemarked

for å frelse oss, noe Torunn synes var litt ubehagelig, mens jeg synes det var kjempemorsomt. De snakket om Kristus og pekte på himmelen, hvorav jeg satt der som et stort spørsmålstegn og spurte «quien es Kristus?».
Etter en stund med babling på spansk så prøvde jeg å få frem at vi begge er ateister, men det tror jeg hun tok som en invitasjon ettersom hun la hendene på hodene våre og var i full gang med å frelse oss.
Vi gikk litt videre og så på et gateshow som hadde dukket opp. Det var en haug med tenåringer som hadde et slags teaterstykke på gang. Det var mange sterke virkemidler som sikkert slår an i Colombia; høy rappemusikk, fargefulle kostymer, ungdommer med innlevelse, og et dypt religiøst budskap. Tenåringene var kledd ut som mini-djevler og de hadde forskjellige T-skjorte på med forskjellige synder; alkoholisme, dop misbruk, tyveri, drap og selvsagt den verste av de alle: Homofili!
En av tenåringene så bare ut som en vanlig tenåring, og alle disse syndene drev og dro i ham fra alle kanter, stakkaren visste ikke hvor han skulle gjøre av seg, også kom djevelen selv og begynte å dra i ham. Men akkurat når det begynte å bli for mye for ham så dukket Jesus opp til heltemusikk, og kastet vekk alle disse syndene !
Det ble ikke noe drapsmann eller homofil ut av denne tenåringen !

Religiøs fremføring

Religiøs fremføring

Det var flere andre lignenede teaterstykker, og helt objektivt sett så må jeg si at de var veldig flinke og det var bra utført. Subjektivt sett så skulle jeg ønske de hadde brukt de teatralske evnene sine til noe litt mer nyttig enn å prøve å hjernvaske folk på torget slik som foreldrene deres har hjernevasket dem. Det hadde blitt ramaskrik om noen hadde hatt en slik opptreden på et torg i Norge. På slutten av opptredenen var det frelsetid hvor alle i publikum holdt hendene i været og ble med på en stor fellesbønn. Det tok vi som et tegn på å komme oss videre. Ironisk nok så var det massevis av selgere rett på andre siden av gaten som hadde store bord fulle med grafiske homsepornofilmer.
Vi dro til en annen del av byen og tok en taubane opp på fjellet. Det var interressant ettersom vi fløy over nabolag som vi aldri hadde fått sett ellers, og fikk en fantastisk bra utsikt over hele dalen og byen.

På vei opp fjellet på taubanen

På vei opp fjellet på taubanen

Det er helt greit å betale 25 kroner for en taubane som tar deg en time opp på fjellet og langt inn i skauen, spesielt med tanke på at 15 minutter taubane i Bergen koster over 300 kroner.
Vi kom opp til et kjøligere klima, men solen varmet våre trøtte kropper. Det var et bondemarked der med masse godsaker til salgs. Vi boltret oss i diverse eksotiske bær, og hadde vår første sjokoladebelagte jordbær-spyd. Et ganske idyllisk lite landlig sted som var så lett å nå fra millionbyen Medellin. Vi kom dessverre opp ganske sent på ettermiddagen, så fikk ikke så mye tid til å utforske området før det begynte å bli mørkt. Da skjedde noe som var ganske utrolig usannsynlig. Torunn kjente igjen et annet turistpar som gikk forbi oss; det var Guy og Ashari som vi hadde truffet 4 måneder tidligere i Belize.

Oss med australierne vi traff igjen

Oss med australierne vi traff igjen

De hadde tatt en helt annen rute til Colombia. Mens vi stresset oss fra den ene karibiske øyen til den neste hadde de reist rolig og greit fra Belize gjennom mellom-Amerika og til Colombia med en båt fra Panama. Og der i en by med 4 millioner mennesker dultet vi tilfeldigvis borti de eneste folka på hele det Sør-Amerikanske kontinentet som vi kjente.
Vi gikk ut med dem på kvelden og fikk mimret litt over en kebab og en øl på en av Medellins finere kebabsjapper… slik blir det når man er på et budsjett!
Dagen etter fant vi endelig Jesus. Heldigvis så slapp vi å lete etter ham ettersom han var grei nok til å komme og plukke oss opp fra hostellet. Jesus var en utrolig okei type som tok oss med på en artig liten lokal pizzasjappe. Vi hadde kontaktet Jesus gjennom Couchsurfing, og han og konen hans Maria lot oss bo på gjesterommet deres i låven.. kremt… leiligheten. Fra rommet vårt i høyblokken hadde vi utsikt over hele Medellin, så det var ganske så digg.
Ana Maria hadde faktisk søkt på skole i Trondheim av alle steder, så vi fikk undervist henne litt om lokalkultur; hvordan drikke karsk uten å lage grimaser, og hvordan holde en lengre samtale om torsk og søringer.
Vi tilbragte den siste søndagen i den botaniske parken hvor det var tusenvis av Colombianere, store og små, som nøt det fine (alltid) været.

Iguan i parken

Iguan i parken

Det var en veldig idyllisk liten park i det som for 10 år siden ble regnet som den farligste byen i verden. Masse iguanaer, colombia ekorn, tropiske ender og ett enslig dovendyr (som vi aldri fant).

Colombia ekorn

Colombia ekorn

Massevis av gateselgere som solgte alle mulige lokale favoritter, alt fra sukkerspinn til maiskaker og nykvernet juice.
Vi var også innom planetariumet i parken. Det var veldig moderne og interaktivt. Hele opplevelsen begynte med et obligatorisk 40 minutter foredrag om asteroider og kometer. Det var sikkert et veldig fint foredrag, men alt var på spansk, så det var begrenset hvor mye vi fikk med oss. Mye fine bilder og bra gestikulasjoner fra foredragsholderen.
Det var også en fin 4D film om astronauter og slikt. Veldig underholdende, men også veldig mye babling på spansk. Det var no jeg begynte å angre på at jeg ikke hadde holdt progresjonen oppe i de 2 årene jeg har forsøkt å sette meg inn i språket. Dog; jeg tror ikke min kunnskap i å spørre hvor mye et eple koster ville hjulpet så mye i et lengre foredrag om astrofysikk.
Jesus var utrolig grei dagen etter da han tok seg tid til å kjøre oss helt opp på et av fjellene som ligger rundt Medellin.

Utsikt over Meddelin fra skjermen

Utsikt over Meddelin fra skjermen

Vi hadde ordnet med paragliding og gledet oss som unger til å fly som en fugl igjen. Det er en utrolig følelse, og det var aldri skummelt et øyeblikk. Jeg holdt meg godt fast i selene mens sjåføren min gjorde alt grovarbeidet. Torunn svevde rett ved siden av meg med en annen fyr. Før vi skulle ut og fly trakk de lodd om hvem som skulle fly med hvem. Han som trakk Torunn ble lei seg og han som trakk Stig ble glad… men når vi gikk til hver vår fyr så forandret ansiktsutrykkene seg fort.

Torunn på vei mot trærne

Torunn på vei mot trærne

De hadde Trodd jeg var Torunn og Torunn var Stig….det er nok litt mer populært med en liten søt dame enn en stor muskelbunt med arr.
Utsikten var fantastisk og det var faktisk en utrolig avslappende følelse å sveve 1000 meter over storbyen, føles ihvertfall ikke ut som en ekstremsport. Hele moroa kostet bare 250 kroner, det samme som man ville betalt for et par halvliter øl på en pub i Norge!
På kvelden sa vi farvel til Jesus og Maria og ønsket dem lykke til videre (de har litt problemer med faren til Jesus som er et narsissistisk rasshøl). Vi hadde fått oss en billett på et kveldsfly til Cartagena for 300 kroner. Det Colombianske flyet holdt en utrolig høy standard, god mat, lenestoler og flatskjerm med underholdning på hver stol! Betydelig bedre enn flyet som vi hadde krysset Atlanteren med 4 måneder tidligere.

Cartagena – et mekka for turisterHa Ha

Cartagena var et sjokk på sansene. Vi kom med buss fra flyplassen til området hvor hotellet vårt skulle være, og ble overrumplet av hundrevis av backpackere med europeiske utseende. Det var en gate full med hosteller og full av fulle tenåringer. Det var Khao-San road i miniatyr. Vi hadde også kommet på en onsdag, som tilsynelatende er den store festedagen i Getsemani (området hvor hotellet vårt var). Vi fant hotellgaten vår som var en trang urinstinkende sidegate hvor rottene kranglet med uteliggerene over de beste matrestene fra søppelet. Charming.

Gate i old-town

Gate i old-town

Vi flyttet til et annet hostell i en annen gate neste dag. Der hadde de ihvertfall store flasker øl til billig pris.
Gamlebyen i Cartagena er på Unesco sin liste over historiearv, så åpenbart et ganske stilig sted. Det var en veldig fin og velholdt gamleby med mange fine små gater og gamle kirker. Det var definitivt det stedet i Colombia hvor vi traff mest turister.

Colombiansk fruktdame

Colombiansk fruktdame

Cartagena søte hus

Cartagena søte hus

Selv vårt gamle nemesis fra Karibien dukket opp her; cruiseturister.
Vi trakk oss unna fra de mest befolkede attraksjonene og holdt oss til utkanten av gamlebyen hvor vi fikk vandret rundt muren som isolerer gamlebyen fra havet. Det var et marked der hvor de solgte massevis av Colombianske søtsaker. De fleste godteriene er basert på en ultra søt krem som heter Arequipes; som egentlig bare er utkokt melk hvor alt fettet og sukkeret er tatt ut og tilsatt litt karamellsmak. Hvis det fantes noen index for mengde spist VS kvalme følt, så tror jeg dette ville scoret på topp. Det var veldig mye forskjellige saker der, og jeg måtte selvsagt prøve alt sammen, kan ha vært en mulig forklaring på mageknipen etterpå.
Middag den dagen ble også en improvisert affære.

Torunn betaler 2 kroner for fersk juice

Torunn betaler 2 kroner for fersk juice

Vi fulgte etter de sultne lokale til et lite området hvor det var massevis av boder satt opp. Der lagde de alskens Colombianske delikatesser, og vi forsynte oss grovt. Maisdeig fylt med rå egg og dumpet i kokende fett, maisedeig med potet og kjøtt dumpet i kokende fett og nypresset appelsinjuice. Et måltid vel verdt de 12 kronene vi måtte betale.

Empanada lages på gaten

Empanada lages på gaten

Cartagena er vel verdt et besøk, men det var ikke den fineste byen vi besøkte på vår reise gjennom Colombia. Det er for mange turister der, og for mange folk som lever av turistene.

Gjørmevulkanen

Leire vulkan

Leire vulkan


Den morsomste aktiviteten I cartagena var å besøke gjørme-vulkanen; en liten vulkan fylt med en veldig spesiell gjørme. Vi kjørte ut der med en turistbuss og fant fort ut at det var en veldig populær aktivitet blandt alle turistene i området. Vi klatret opp på vulkanen og fikk sett et bissart syn; haugevis med menneskekropper i alle posisjoner oppi et bitte lite gjørmebad. Det var tydelig at de hadde stappet mye mer folk enn det egentlig var plass til.
I leire-vulkanen

I leire-vulkanen lille gjørmebadet; En hånd her, en fot der, 2 hoder, en pupp og noen sin bakende.

Vi sto i kø for å få hoppe oppi, og når det var vår tur så lot vi oss bli omslynget av den lunkne, seige gjørmen. Det var faktisk en veldig deilig følelse; akkurat som å fly- bena hadde ingen kontakt med bunnen, men det var umulig å synke selv om man prøvde. Jeg hadde null kroppskontroll, noe som noen Columbianske massørerutnyttet seg av. De dyttet kroppen min bort i et hjørne og begynte massasje fra alle kanter. Jeg var fanget i en ufrivillig massasje fra folk som ville ha pengene mine. Jeg prøvde å snike meg unna, men da bare dro de meg tilbake. Jeg hadde mistet kroppskontroll, og massørene hadde tatt over!
Jeg kom meg unna etterhvert med både kropp og lommebok vel i behold. Jeg måtte tross alt passe på Torunn som også hadde problemer med å holde seg vertikal. De stakkars damene som hadde på seg stroppløse bikinier ble sittende å holde puppene på plass under hele oppholdet. Gjørmen var akkurat som olje.
Når vi gikk ut av gjørmepytten stivnet vi fort i solen. Jeg kjente ansiktet stivne og ble ganske hard i masken.
Vi hoppet uti vannet ved innsjøen som var i nærheten. Der ble jeg forfulgt av lokale damer som ville vaske gjørmen av meg…akkurat som det er noe jeg ikke klarer selv…seriøst..
Vi dro morgenen etter for litt etterlengtet ro og hvile i en liten karibisk fiskelandsby som heter Taganga.

 Posted by at 3:11 am