des 272012
 

P1020632Vi kom oss trygt frem til Dominikanske republikk etter å ha tilbragt 12 timer på reisefot, inkludert 7 timer i Miami. Det kostet også like mye som vi betalte for å fly fra London til Dominikanske republikk. Ganske latterlig med tanke på at Jamaica og Dominikanske republikk ligger rett ved siden av hverandre. Hvis det fantes direktefly så hadde det tatt 40 minutter. Det er slik det er å reise mellom de Karibiske øyene, det skal ikke være lett.
På flyplassen i Santiago ble vi plukket opp av en fyr som kjørte oss over fjellet til Sosua. Han stoppet ikke å snakke på de 2 timene det tok. Han var veldig interessert i å diskutere alle mafia folkene som tilsynelatende opererer i området. Han fortalte om en tysk leiemorder dame som hadde drept masse folk og flere politimenn. Hun ble heldigvis buret inne.
Torunn sov så jeg ble dermed den som måtte nikke høflig og si ¨hmm¨ annet hvert minutt.
Sosua var mye det samme stedet som vi husket fra sist vi hadde vært der. Vi tok en tur gjennom byen for å finne noe nattmatt og oppdaget at det var faktisk betydelig mange flere prostituerte der enn for 2 år siden. Tynne damer med unaturlig store pupper(dog Dom.repperne er velsignet på det området) i unaturlig trange og korte kjoler var overalt. Det samme med enslige middelaldrende menn som virkelig ikke så ut som de hørte hjemme i de gigantiske utendørs discobarene som dundret technomusikk.
Det er nok ikke et reisemål vi hadde valgt om det ikke var for at vi jobber for en veldedighet der og har en leilighet vi får bo gratis i. Det hjelper på reisebudsjettet.

Klar for amputering

Klar for amputering

Veldedigheten vi jobbet for der var et ganske annet kapittel enn den vi jobbet for i Mexico. Det var et utrolig deilig opplegg for oss veterinærene; vi bare kom der på morgenen og fikk kaffe og deretter lå det et bedøvet dyr på bordet vårt, ferdig klippet,skrubbet og klar til operasjon!
I tillegg så brukte de gode anestesimidler som gjorde at ingen av dyrene begynte å våkne opp mens vi opererte og ingen av dem blødde masse slik de gjorde i Mexico. Veldig deilig og avslappende å kunne operere på samlebånd uten at vi trengte å gjøre noe som helst med medikamentene.
Vi fikk også masse fritid til å slappe av og til å være litt turist. Den ene dagen vi hadde fri leide vi en moped(selv om noen av de lokale sa at det var ¨craaazy¨ å kjøre på veiene der) og kjørte til nummer 1 turistattraksjon i Dominikanske republikk som er et sted som heter ¨ 27 waterfalls¨. Som navnet lett hinter til så er det en dal hvor det er en elv med 27 veldig piktureske fosser som er gjort tilgjengelig for turister.

Dreamteam på nye veier

Dreamteam på nye veier

Det er ikke slike fosser som man ser i Norge som er gigantiske og faller hundre meter ned, men heller en serie med mindre fossefall. Disse får man lov til å klatre gjennom, hoppe ned fra eller skli gjennom helt til man kommer til bunnen.
Etter en humpete og strabisiøs kjøretur på mopeden hvor jeg hele tiden måtte unngå å kjøre ned i store og små livsfarlige hull i veien så var vi langt uti jungelen hvor fosseturen begynte.
Det var et alternativ å kun gå gjennom 12 eller 8 av fossene slik som 99% av turistene gjorde, men vi måtte selvsagt gå gjennom alle 27 (slik som enhver med litt eventyrlyst ville gjort).
Det var veldig moro å skli på naturlige rutsjebaner laget i fjellet som ledet ned til kulpen. Det var en veldig fin regnskog også, nesten ingen andre turister, kun lydene fra skogen. Langs stien plukket vi avocado, mango og pasjonsfrukt som vi spiste på veien opp til fossene.

Bading i kulpen

Bading i kulpen

Fosseklatring Puerto Plata

Fosseklatring Puerto Plata

På veien tilbake til Sosua stoppet vi innom Puerto Plata som er den største byen i området. Mens jeg kjørte på hovedveien kom en annen moped helt bort til min og mannen i baksetet begynte å rope på oss. Det var samme mannen som hadde begynt å mase på oss tidligere på dagen da vi fylte bensin. Samme mannen som maste så mye at jeg hadde miste konsentrasjonen når jeg skulle betale for bensinen at jeg hadde gitt 3 tusenlapper istedenfor 3 hundrelapper. Jeg var ganske irritert på fyren, men han var tilsynelatende bare en hyggelig mann som ville ¨hjelpe¨ oss.

På vei ned fra fossefallet

På vei ned fra fossefallet

Han begynte å kjøre foran oss i et forsøk på å dirigere oss mot sentrum(som vi allerede var på vei mot). Han strekte ut hånden hver gang det kom en sidevei slik at ingen skulle kjøre på oss fortapte turister. Vi prøvde å jage ham vekk, men det var ikke lett, han insisterte på å fortsette å tilby en tjeneste vi ikke ville ha. Når vi endelig kom frem til byen så begynte han selvsagt å spørre etter penger. Da var det ekstra deilig å kunne dra frem lommeboken og vise ham nøyaktig hvor knusktørr den var. Vi hadde ikke en eneste Peso igjen etter fossene.
Vi parkerte mopeden rett ved en bank på byens allmenning. Da kom det 2 folk løpende, han ene skulle ¨passe på¨ mopeden vår, selv om den sto på et sted med 20 andre mopeder, og han andre skulle vise oss til banken, selv om vi allerede var på vei mot banken. Han diltet etter oss en god stund ettersom vi ikke fikk penger ut fra noen av bankene. Etter den fadesen måtte vi bare dra tilbake til Sosua og begge idiotene måtte forlate oss uten å få en peso ut av oss.

Neste dag så ringte klinikken oss og ba oss om å komme innom for å sjekke en schæferhund som hadde problemer med føttene sine. Den stakkarslige bikkjen hadde masse sår på føttene sine, en skikkelig stygg infeksjon med masse larver i. Vi brukte god tid på å rense føttene, dra ut alle larvene, putte på antiseptisk, gi antibiotika og smertestillende etc.
Eieren av hunden var også eieren av et firma som tok turister med på safariturer på Dominikanske republikk. Han var så fornøyd med behandlingen at han gav meg og Torunn en gratis safari til den påfølgende dagen.

Vi synes det var en smule rart med safariturer i et land hvor det ikke er noen dyr og knapt nok noen interessante fugler, men vi kastet oss på, det var tross alt gratis !
Safarituren var i en ombygd lastebil full med tjukke amerikanske turister, så ikke helt vår stil. Det gikk ut på å kjøre langs landsbygden og titte på folkene som bodde der og hva de drev på med.

Unger på skolen

Unger på skolen

Vi fikk gå inn på en skole og se på lokale unger som drev med sitt og deretter inn i huset til noen katolikker som hadde jesus bilder overalt. Deretter fikk vi se noen planter – kaffebusk, kakaobønnetre,

Kakaobønnefrukt

Kakaobønnefrukt

ananasbusk, sukkerør og diverse andre planter. Det var en helt okei tur, men ikke noe jeg hadde betalt for. Vi avsluttet med Dominikansk middag (kylling, bønner og ris) også fikk jeg holde en liten krokodille, noe som jeg allerede hadde gjort noen uker tidligere i Miami.

Etter 2 uker med nesten bare avslapping i Sosua så dro vi ut til et amerikansk tannlegepar som vi hadde blitt kjent med sist gang vi gjorde veldedighet der.

Luksusvila ved sjøen som ble brukt til klinikk

Luksusvila ved sjøen som ble brukt til klinikk

De hadde en villa med svømmebasseng rett ved en forlatt strand. Der skulle meg og Torunn bo alene i 5 dager mens vi gjorde operasjoner ved svømmebassenget. Jeg er utrolig glad for at vi meldte oss til å gjøre frivillig arbeid med slike fordeler!
Vi var faktisk utrolig effektive på de 3 dagene vi opererte. Hver dag begynte assistentene å komme klokken 09.00 og de samlet sammen alle bikkjene og gjorde dem klar.

Felles operering

Felles operering

Alt meg og Torunn trengte å gjøre var å operere dem, også tok de vare på dem når de våknet opp. Noen var utrolig aggressive og glefset etter alt som beveget seg, så jeg følte meg utrolig priviligert som bare fikk dem i sovende tilstand.
Mesteparten av operasjonene vi gjorde var sterilisering av tispene og kastrering av hannhundene. Det var nesten bare tisper. Dominikanerne har en macho kultur. Mennene er veldig stolte og må alltid gi et inntrykk av å være tøffe og harde. Konemishandling er mer normen enn avviket. Derfor er det ikke så mange som like at vi kutter av ballene på hundene deres.
Det var noen andre operasjoner også, som var greit for å mikse ting opp litt. Vi fikk amputere et bakbein på en hund som var blitt påkjørt og jeg fjernet et øye på 2 forskjellige hunder.

Hundesterilisering ved bassenget

Hundesterilisering ved bassenget

Vi opererte over 60 hunder på noen få dager, som vi var ganske fornøyde med. Operasjonene gikk bare kjappere og kjappere helt til vi begge klarte å sterilisere en tispe på under 18 minutter (noe som vi sevsagt er veldig stolte over). Det var egentlig veldig korte dager, vi var stort sett ferdig før 15.00 slik at det var masser av tid for oss til å kose oss på stranden og ved bassenget.
Veldedighetsfolka var veldig greie og ordnet med både lunsj og middag til oss.

Torunn operer en klump på en mann

Torunn operer en klump på en mann

Den ene kvelden var det noe problemer med strømmen i huset vårt hvorav hun amerikanske damen som eide huset kom for å hjelpe oss. Hun var sinna på nattevakten som hun hadde ansatt fordi han ikke var der akkurat der og da. Når han endelig dukket opp kjeftet hun på ham på spansk og han kom med masse unnskyldninger.
Etter hun hadde gått hjem (hennes hus var 100 meter fra villaen vi bodde i) kom vakten bort til oss og begynte å klage og syte på spansk. Jeg fikk bare med meg litt av det, men han var visstnok ikke fornøyd med at en dame drev og fortalte ham hva han skulle gjøre. Det var greit når ektemannen kjeftet på ham, men ikke en dame, han er tross alt en ekte macho mann !
Vi var ikke så veldig interessert i å høre på klagingen hans, men siden han drev og viftet med en ladd pistol så tenkte vi det var best å være høflige. 10 minutter etter vi hadde lagt oss hørte vi skyting rett utenfor huset. Det var litt skremmende ettersom vi tenkte det hadde klikket for fyren, kanskje han hadde skutt sjefen sin!
Vi fant ut dagen etter at han skyter litt innimellom bare for å skremme potensielle tyver, ikke for å skremme uskyldige veterinærer!

Etter Sosua dro vi til Las Galeras som er en liten by ved Samana på nordkysten av øyen. Det er det beste stedet for snorkling og dykking, som var grunnen til at vi dro der. Det var et veldig idyllisk sted, vi bodde på et gjestehus som var langt langt unna nærmeste sivilisasjon. Det var mye fine strender der. Vi fikk ikke så mye sjanse til å snorkle ettersom det regnet de 3 dagene vi var der og i tillegg var jeg syk med ørebetennelse.

LAs Galeras

LAs Galeras

Jeg tror jeg fikk ørebetennelse fordi jeg hadde tilbragt mye tid i Sosua med å leke i bølgene. Bølgene kastet meg frem og tilbake og ørene fylte seg opp med vann, alger og sand.
Jeg tror aldri jeg har hatt så mye smerte før. Jeg brukte 2 forskellige typer smertestillende og 3 forskjellige typer øredråper med antibiotika, antimycotica, steroider og lokalbedøvelse, men ingenting hjalp. Øret mitt var betent og hovent. Øregangen var så hoven at den var helt lukket.
Det ble ikke noe dykking med slike ører.

Santo Domingo sightseeing

Santo Domingo sightseeing

Siste 2 dagene i landet tilbragte vi i hovedstaden Santo Domingo. Vi tuslet rundt i gamlebyen der og så på ruinene. Det var ganske interessant å se hvor Columbus pleide å bo og se de diverse festningene som han hadde bygd. Det ble litt overdose museumer den ene dagen, men vi gjorde opp for det med å drikke ekstra mange øl på kvelden.
Takk for denne gang Dominikanske republikk, vi sees nok igjen

 Posted by at 11:35 pm