des 152013
 

 

Til å begynne med bodde vi utenfor byen i et området som heter Sepilok. Det er rett ved Borneos nummer 1 turistattraksjon – et orangutang redningssenter og rehabiliteringsområde. Folka på Sepilok har tatt imot orangutanger som har blitt hjemløse etter at onde palmeoljeplantasje-eiere har kuttet ned hjemmene deres. Som regel har palmeoljeierne sett det å selge orangutangene som kjæledyr som enda en bra og umoralsk måte å tjene penger på, men redningssenteret har klart å redde noen av dem.

Orangutanger som leker

Orangutanger som leker

 

Folkemengde på Sepilok

Folkemengde på Sepilok

De har en liten flekk med regnskog, som er beskyttet, hvor orangutangene kan leve i fred. Hver dag legger de ut frukt 2 ganger daglig, og orangutangene kan selv velge om de vil komme eller ikke. Færre orangutanger er en bra ting ettersom det betyr at de finner mat i skogen selv, og ikke er så avhengige av mennesker.

Mennesker var det nok av den dagen vi besøkte stedet, vi forventet det egentlig med tanke på hvor mange som kommer til Borneo for å se orangutanger, et dyr som så er så godt som utryddet på grunn av palmeolje.
Vi gikk på både morgen og ettermiddagsforingen bare for å kunne stå og observere de usjenerte gigantene i semi-vill tilstand. Når man klarer å blokkere ut de 300 andre menneskene (mesteparten kinesere og skrikerunger) som står ved foringsplatformen så er det et fantastisk vakkert skue. Flere av damene hadde unger hengende på magen, noe som er et godt tegn for flokken sin del!

Torunn+Stig i Borneo

Torunn+Stig i Borneo

De hoppet frem og tilbake, slengte seg på tauene, spiste koksnøtt mens de hang opp ned, og noen gjorde istand et åpenbart show for de mange menneskene som var kommet for å se.

Orangutan på Sepilok 2

Orangutan på Sepilok 2

Rainforest discovery centre

Rainforest discovery centre

Etter foringen gikk vi noen av de få tilgjengelige stiene gjennom regnskogen i håp om å få noen orangutanger for oss selv for en liten stund. Det skjedde ikke… men det var en fin skog uansett 😉
Vi tilbragte også en dag på et regnskogsenter som var rett ved der som vi bodde. Det var et fint området hvor det var muligheter for å se mange fugler som kun finnes på Borneo. Det var en fin “canopy- walkway” som gikk over trærne og gav et fint innblikk i størrelsen på skogen. Vi så noe ganske stilige fugler, såkalte rhinocerous hawkbills med et gigantisk nebb. De ser totalt og komplett ut som noe som er dradd rett ut av forhistoriske tider.
De hadde en videovisning om konservering og om tap av habitat på Borneo senere på dagen, så vi bestemte oss for å komme tilbake for å se videoene. Det er noe av det verste mølet jeg noensinne har sett. Vi var helt sjokkerte over hvordan et så fint sted kunne vise noen så teite filmer, men det er klart at hele opplegget er finansiert av korrupte “forestry department” og oljepalmeplantasjer. Det var en video om noen lokale lærere som var på et kurs for å lære om hvor viktig det er å være snill med miljøet og slikt.P1050465 Så de fikk dra på en oljeplantasje for en grundig dose med hjernevasking som de kan gi videre til barna. Det ble endelig klart for meg hvorfor ingen av de lokale vi hadde snakket med forstod at oljepalmer var dumt- myndighetene og oljepalmefolka har hjernevasket folket for å kunne fortsette å tjene penger på å ødelegge regnskogen og alle dyrene.

Evige oljepalme-plantasjer

Evige oljepalme-plantasjer

Læreren i filmen sa; “Før trodde jeg at oljepalmer var dumt, men nå har vi lært at det er veldig miljøvennlig og bra” . Ifølge propagandaene så jobber oljepalmeplantasjene etter mantraen “de 3 P`er – Planet, people and profit” . Det viktigste for dem er at planeten har det bra, er ikke det vakkert. Etter massiv destruksjon av tusen år gammel regnskog, og etter forurensing av jordsmonnet, vannet og luften via gigantiske olje-ekstraksjons fabrikker så er de egentlig veldig glad i planeten. Det var til og med en snutt hvor en arbeider drakk en boks cola og kastet boksen i en resirkulerings-dunk, for en innsats!!
Etter komplett og total utnyttelse av billig arbeidskraft for å plukke oljenøtter under umenneskelige forhold så er de egentlig veldig glad i folka. Profitt kommer alltid sist i oljeplantasjen.
Deretter kom en film fra “Saba forestry department” som var minst like ille. Der satt de med helt seriøse ansiktsutrykk og snakket om hvor mye bra de har gjort for regnskogen i det siste. En regnskog som nesten ikke eksisterer mer. Det var også veldig mye snakk om “bærekraftig” nedkutting av regnskogen for å få tømmer. Enhver idiot vet at det ikke er noe som helst måte å kutte ned 1000 år gammel regnskog på en bærekraftig måte! Når man kutter ned regnskog så vokser det ikke opp en ny regnskog. Jordsmonnet dør med regnskogen. All næringen i jorden forsvinner. De får folk til å tro at det er greit så lenge de planter et nytt tre for hvert tre de kutter ned. Det var veldig skuffende å se slik kapitalistisk propaganda på et så fint regnskog-senter. De som har laget de filmene burde bli lobotomert.

 

Vår malaysiske venn – Gordon
På ettermiddagen traff vi en hyggelig Malaysier som heter Gordon. Han skulle bli vår eneste couchsurfing-vert i Malaysia. Han var snill nok til å hente oss langt uti gokk, og tok oss med til Sandakan by. På veien der tok han oss med til et veldig stilig og stort buddhist tempel på et lite fjell rett over Sandakan.

Sandakan sett fra tempel

Sandakan sett fra tempel

Det var veldig bra utsikt og mange fine drager og swaztikaer på tempelet. Det er nok et sted vi sikkert aldri hadde kommet oss til uten en vennlig lokal til å ta oss med. Etter tempelet tok han oss med til en restaurant som kun serverte satay. Satay er en av de største bidragene fra Malaysia til verdens cuisine. Det er en spesiellt type peanøtt-basert saus som man putter på kylling eller biffspyd. Gordon bor i et stort og komfortablet hus i et overklasse strøk. Han er sjef i en lokal bank.
P1050528 Han er en av de mest gavmilde og gjestefrie couchsurferne vi noensinne har bodd hos. Han tok oss med ut, kjørte oss rundt, spanderte de fleste måltidene, og vasket til og med klærne for oss. Vi satte på en vask på kvelden før vi la oss, og på morgenen hadde han hengt alle klærne opp til tørk for oss! Det var bedre service enn på de fleste hotell!

Sammen med Gordon i Sandakan

Sammen med Gordon i Sandakan

Vår ene dag i Sandakan så dro vi til en krokodillefarm. Jeg har vært i krokodillefarmer i Asia før, og hadde en viss anelse om at det kom til å være ille, men ikke så ille som det faktisk var. Hele stedet var skittent og falleferdig, og krokodillene var stappet

Verdens verste krokodille show..

Verdens verste krokodille show..

oppi noen overfylte små algegrønne basseng. De fleste krokodillene var seriøst deformerte, sannsynligvis av vitaminmangler fra en dårlig diett. En av krokodillene var minst 6-7 meter lang og på skiltet sto det; “ I am Harry. I used to live in a river close to a village, but after I ate 4 people I was caught and transported here. Now I only eat one chicken each day” .
Det var også noen andre dyr der, men de var i en enda verre tilstand. De stakkarslige apene som sto i et bur på et betongulv uten noen tau eller grener å klatre på var det verste. Malaysiske tenåringer kom forbi buret og holdt på å le seg ihel mens de gjorde sitt beste for å stresse apene mer enn de allerede var.

Stig med katter

Stig med katter

Krokodilleshowet var en total fadese. Det var kort fortalt bare 3 menn som stakk en krokodille med bambusstaver i en halvtime. Jeg tror de prøvde å få den ut av bassenget, men ikke så godt å vite ettersom de aldri sa et ord verken til publikum eller hverandre.
Vi var også innom en minnepark for australske krigsfanger fra andre verdenskrig, noe som viste seg å være betydelig mer interessant enn å se på torturering av krokodiller. Under andre verdenskrig så tok japaneserne til fange 6000 australere som hadde kjempet mot dem. Alle fangene utenom 6 menn døde i fangeleirer. I minneparken kan man lese historiene til mennene som overlevde, og det hørtes ut som de hadde hatt det ganske så kjedelig.
Vi tilbragte også en halv dag i Sandakan by. Det er virkelig ikke så mye å si om den byen….bare nok en skitten, uinspirerende og upersonlig by i Asia.
Dagen etter tok vi en veldig kjip og ufattelig frustrerende ineffektiv buss til Kota Kinabalu. Hele natten ble tilbragt på flyplasser og i diverse falleferdige fly helt til vi landet på Bohol i Filipinene!

 Posted by at 12:47 pm
des 052013
 

Daintree regnskog Big Smile Vi dro til en beskyttet regnskog nord for Cairns som het; Daintree rainforest. Det tok 5 timer å kjøre dertil fra Mission beach.

Cassowary skilt

Cassowary skilt

  Etter vi tok en ferge som tok 2 minutter og kostet 150 kroner (pur svindel) var resten av kjøreturen gjennom jungelen. Det var hele tiden skilter om å ikke kjøre på alle Cassowariene, men vi visste bedre enn å ta det seriøst. Vi kom frem til teltplassen rett før det ble bekmørkt, kastet opp teltet og spiste et måltid med kald boksemat, akkurat som ekte white trash ! Det føles ikke helt ut som en genuin jungelopplevelse siden det var masse bobiler og tyskere rundt om, men ihvertfall så var jungellydene ganske ekte.

Teltet vårt !

Teltet vårt !

Jeg håpet dypt inne at det skulle komme en streifende Cassowary til teltet vårt, så vi endelig kunne fått sett en, men det var ikke ment til å skje. Vi brukte dagen etter til å gå så mange turer i jungelen som vi kunne finne. De fleste av dem var på planker over myrer. Vi sto opp grytidlig i håp om å se Cassowaries, men det var det dårlig med. Det var en veldig fin jungel, men vi så ikke så altfor mye liv utenom en og annen fugl og øgle. Egentlig synes jeg Daintree var litt for overutviklet. Langs hele veien var det bare resort etter resort, og masse dyreparker og lignende. Det var en fin jungel, men jeg begynner kanskje å bli litt for godt vant ettersom jeg har vært i rimelig mange regnskoger på dette tidspunktet. Vi var og badet i en jungelkulp med krystallklart vann og masse småfisk. Vi ble fortalt at det var veldig sjelden at de store, aggressive ferskvannskrokodillene kom så langt opp i elven.         Senere på kvelden så gikk vi langs stranden, og opp et stykke langs elven i håp om å treffe på en av krokodillene. Den største krokodillen jeg noensinne har sett var fra her. Den var 7-8 meter lang og hadde et hode som var like stort som en moped (men det var i dyreparken i Sydney).  Til tross for at jeg prøvde å lokke dem bort til oss med å vasse litt i elven og spille offer, så var de tydeligvis ikke sultne den dagen. På kvelden lå vi bare på luftmadrassen i teltet og så på episoder av Dexter. Kanskje ikke helt i ett med naturen, men vi er moderne mennesker og trenger å bli underholdt.

Stig i Jungelen i Daintree

Stig i Jungelen i Daintree

Cairns Baffle Vi kjørte tidlig av gårde til Cairns og sa farvel til bilen vår der. Torunn glemte at hun hadde hengt en truse til tørk på hodestøtten på setet. Lurer på hva leiefolka tenkte når de fant den! I Cairns klarte vi ikke finne noen couchsurfere, så det ble andre gang på en måned at vi måtte bo på hostell. Vi tok det billigste alternativet, som var å leie et 2-manns telt (de hadde ikke plass til teltet vårt). Det var komfortabelt og privat. Det eneste som var veldig irriterende var at alle teltene sto på samme sted, og ikke alle i de andre teltene hadde intelligens nok til å forstå at en teltvegg ikke blokkerer lyd. Det er få ting som er mer irriterende en å høre en hvinete tysk damestemme bable i vei i full speed klokken 01.00 på natten. I så måte er en dorm bedre…for der klarer ihvertfall de aller fleste å holde kjeft når folk sover. Cairns er en backpacker-hub deluxe. Det er backpackere overalt hvor man snur seg. I tillegg er de fleste som jobber på restaurantene og pubene også backpackere som har valgt å bli der lengre og jobbe. Det er faktisk så mange ryggsekkturister der at pubene har funnet på en helt ny måte å få folk til å komme der. De tilbyr gratis middag hver dag, også har de masse tilbud på alkohol og slikt også. De trekker til seg alle budsjettreisende i hele området i et håp om at alle skal bli værende etter middag for å drikke og for å se showene (wet t-shirt o.l.) og drikkelekene de arrangerer. Vi var jo på et budsjett, så vi endte opp med å gå der nesten daglig for gratis mat. Det var tjukt med backpackere der,lange køer. Jeg følte meg litt utenfor ettersom alle så ut som de var i slutten av tenårene, mens meg og Torunn er av en litt annen generasjon. Cairns har også en veldig fin kunstig strand og basseng. Det var det samme i alle kystbyene vi besøkte. Ingen badet i havet der, mest fordi vannet var brunt og den naturlige stranden var stygg. Den kunstige stranden var veldig bra. Det er liksom det Cairns har å by på – fin kunstig strand, gratis mat, masse backpackere i tenårene og en haug med strippeklubber. Det ene hostellet der var en gigantisk svær hostel/klubb/restaurant. De hadde “girl mud wrestling”,”wet T-shirt competition” og “chippendales” kvelder. Umoral i bøtter og spann!

 

Dykking på utrolige Great Barrier reef…Ha Ha

Vi slappet av i Cairns i noen dager før vi dro på en 3 dager lang “Liveaboard”. Det er en dykketur hvor man bor på dykkebåten, og gjør alle dykkene fra båten. Det kostet en del, men å dykke på Great barrier reef var den ene tingen jeg virkelig hadde lyst til å gjøre i Australia. Vi møtte resten av gjengen på en minibuss klokken 5 på morgenen. Båten tok 3 timer ut til det ytterste revet. Vi ble kjent med noen joviale amerikanere. Cool dudes fra California. Typisk California dudes. Det var også et amerikansk par i 40-årene der. Det var også en gruppe på 10 japanesere, og ca 6-7 andre folk som ikke gjorde så mye ut av seg. Meg og Torunn var heldige som fikk den beste lugaren i båten, stor seng, masse plass og vindu rett ut mot havet. De neste 2,5 dagene gjorde vi 11 dykk! Meg og torunn dykket for oss selv, og hadde 60 minutter i vannet på hvert dykk. Mellom dykkene ble vi servert gastronomiske delikatesser av kokken, og det ble også masse tid til å slappe av på dekk i solen. Dykkene var veldig bra, vi så myriader av fisk og fantastiske rev som strekte så langt øyet kunne se. På mange dykk var vi omringet av skilpadder, barracudaer og masse andre fine fisk.  

  

 

 

freaky fisk med bein

freaky fisk med bein

 

Fisk i korall

Fisk i korall

Barrier reef dykking

Barrier reef dykking

Torunn med napoleonsfisk

Torunn med napoleonsfisk

På et dykk kom vi over en gruppe med svære bulkhead-parrotfish som bare sto og sov rundt en stein. De var 1 meter lange, og ingen av dem brydde seg om vi var der, selv ikke når jeg svømte rett inn i flokken. De fleste skilpaddene var green turtles,

Briefing før dykk

Briefing før dykk

men vi så en loggerhead turtle som var minst 2 meter lang. Den ble redd når den så oss og svømte rett inn i et fjell hvor den ble stående med hodet i sanden. På nattdykket var vi omringet av masse svære røde fisk som fulgte etter oss langs hele dykket. Først så lurte jeg på hva de ville, men forsto fort hva som var deres mål… På et tidspunkt så jeg en fin middels stor hvit fisk som jeg lyste på. Med engang jeg lyste på den kom 3 svære røde fisk og rev den i fillebiter før de konsumerte de sprellende levningene. Noen skikkelige skurker. Vi traff også en del haier, men de var relativt harmløse. Det var dog litt skummelt på det ene nattdykket når vi lot oss synke ned i mørket og så haier som sirkulerte overalt rundt oss. Ganske store haier også. Vel tilbake i Cairns fikk vi sjansen til å være med på en real “Aussie-barbeque” på hostellet vårt. Eieren hadde grillet emu, krokodiller og kenguru for oss, og hadde til og med funnet frem didgeridooen sin.

Australsk BBQ !

Australsk BBQ !

Det er et typisk aborignersk blåseinstrument. De aborginerne som vi så i Australia var alle enten fulle, eller på vei til å bli fulle. Det virker som de har blitt en slags underklasse. Flere kvelder i Cairns høre vi noe infernalsk skriking. Det viste seg som regel å være overvektige fulle aborginer damer i 40-årene. Vi forlot Cairns og fløy sørover igjen til Gold Coast der vi bodde i sus og dus luksus med couchsurferen Andrew og hans veloppdragne sønn i Burleigh Heads. Andrew tok oss rundt og viste oss “the best of Burleigh heads og surfers paradise”. Vi bodde i et fint overklasse-område rett ved stranden de to siste dagene våre i Australia, og trivdes med det. Det var godt å slappe av litt før den lange flyturen til Singapore!

<a href=»http://www.dykkesiden.com/topsites/»><img src=»http://www.dykkesiden.com/topsites/button.php?u=Stigen» alt=»Dykkesidens Topp 50″ border=»0″ /></a>

 Posted by at 4:41 am
des 032013
 

Etter å ha besøkt Kelly og hennes sjarmerende familie så dro vi videre nordover.

Vi overnattet på en campingplass ved en nasjonalpark en time nord for Townsville. Der hadde de en grill, så vi grillet oss litt kenguru. Det var første gangen vi spiste rent kengurukjøtt, vi hadde kun hatt kenguruburgere tidligere. Kjøttet er fantastisk mørt og godt, vi burde virkelig selge mer slikt i Europa. Kenguru- oppdrett er mye bedre for miljøet enn å holde kyr.

Kenguru burgere på grillen

Kenguru-spyd på grillen

Det var litt sært, men det var en enorm temperaturforskjell fra Townsville. Vi holdt på å fryse oss halvt ihjel over natten. Ingen av oss hadde soveposer, eller tepper, kun noen tynne silke-soveposer. På ett tidspunkt på natten måtte jeg sette meg inn i bilen og skru på varmen bare for å varme opp kroppen litt. Vi var glade for å komme oss videre neste morgen.

 

 

 

 

Møtet med nebbdyr i Eungella
I en liten landsby som het Marion nær Mackay bodde vi hos en filipinsk dame som heter Rebecca. Hun snakket ikke så mye med oss, men hun gav oss et fint rom å bo på og hadde klar middag hver kveld. Kan ikke klage på det!
Vi hadde planlagt å finne enda et erketypisk australsk dyr. Nå som vi hadde sett koalaer, masse kenguruer, pungdyr, papegøyer og slanger så manglet vi bare Cassowary, wombat og selvsagt nebbdyr (eller platypussen som vi liker å kalle den). Nebbdyret er ikke så lett å finne ettersom det ikke er så altfor mange av dem igjen, men vi hadde hørt at Eungella-parken var en av de beste stedene å lete på, så det var der vi dro.

endelig nebbdyr !!

endelig nebbdyr !!

Etter bare 10 minutter med leting i den lokale elven fant vi det snodige lille eggleggende pattedyret. Det var så opptatt med å svømme rundt og dykke etter plankton og småreker at den ikke engang merket oss. Den var mye mindre enn jeg hadde forestilt meg, men jeg ville likevel ikke gå noe særlig nær den ettersom de har en veldig giftig klo. Smerten av å bli klort har av mange blitt beskrevet som den mest uutholdelige smerte i verden som varer i en uke og ikke blir bedre selv med sterke smertestillende.
Vi så flere nebbdyr i samme elven, men da vi kom tibake litt senere var det ingen der. Bare en gruppe med skuffede turister. Siden vi først var i nasjonalparken så gikk vi på tur for å utforske jungelen litt. Vi gikk langs en elv til et stort fossefall hvor vi badet i iskaldt vann mens vi håpet at det ikke skulle dukke opp noen skumle små giftige nebbdyr.

Lunsj i skogen

Lunsj i skogen

Vi hadde medbragt lunsj på et lite nisteområdet langs veien. Der traff vi en veldig søt, men relativt stor fugl- en Kookaburra. De er hvite, har litt oppblåste fjær og et gigantisk stort og langt nebb. Den kom veldig nær oss og virket ganske sosial, så vi gav den litt brød, noe som det virket som den satte pris på. Etterhvert forsvant den inn i jungelen.

Mater djevelfuglen

Mater djevelfuglen

Etterpå da jeg hadde smurt meg en deilig skive med sjokoladepålegg og akkurat skulle til å putte den i munnen kom det et beist flygende og forsøkte å rive skiven ut av hånden på meg!
På dette tidspunktet la jeg merke til at den ikke var alene, jeg var omringet av 4 Kookaburraer med dårlige intensjoner. Hver gang jeg snudde hodet til en fugl så kom det et luftangrep fra en annen kant av skogen. Det er de frekkeste fuglene jeg har møtt. Selv da jeg gikk bort til treet for å prøve å jage de vekk valgte de å angripe hodet mitt istedenfor å stikke. Vi måtte etterhvert ta skivene våre og flykte til tryggere lunsjområder.

djevelske Coocaburraer

djevelske Kookaburraer

Dagen etter Eungella fortsatte vi turen nordover innom et lite backpackerparadis som het Airlie beach hvor vi koste oss på gresset før vi fortsatte til Mission beach. Der slo vi opp teltet vår utenfor et fint hostel, og laget en slagplan for hvordan vi skulle finne det neste dyret på listen; Cassowarien. Mission beach har tilsynelatende verdens høyeste konsentrasjon av cassowarier. Cassowary er en svær fugl som er i familie med struts og emu. De kan ikke fly, og de har en svær lilla knott på hodet. Da vi kjørte rundt Mission beach så var det ca 3 skilt hver kilometer hvor det sto at vi ikke måtte kjøre på cassowariene. Jeg fikk litt inntrykk av at det måtte være rimelig tjukt med cassowarier der.

Cassowary skilt

Cassowary skilt

Vi gikk på turer på alle de stedene hvor cassowariene mest nylig var blitt sett, men hadde ikke noe hell. Vi var der på den perfekte tiden; rett før solnedgang, og rett etter soloppgang på morgenen, men uten noe hell. Da vi kom til den ene skogen ved soloppgang fant vi masse cassowary-spor og cassowary-bæsj som var rykende fersk, men ikke noe tegn til den snikete fuglen. Det var ihvertfall ikke av mangel på innsats.
Vi gav ikke opp, men bestemte oss for å dra fra mission beach etter 2 dager. Vi dro til en beskyttet regnskog nord for Cairns som het Daintree rainforest.

 Posted by at 12:54 pm
des 022013
 

I Townsville bodde vi med Anja og mannen hennes Troy. Anja er en veterinærstudent, og så altfor villig til å fortelle oss hver minste detalj om det livet. Hun klaget i det lange og hele om hvor dårlig studiet hennes var, selv om for oss høres det absolutt brilliant ut. Det viser bare at studenter finner alltid noe å klage over, selv i et tilnærmet perfekt studium. Vi forlot dem dagen etter for å dra til en øy utenfor Townsville med det tiltrekkende navnet “Magnetic Island”. Vi kjøpte en luftmadrass og et telt for å slippe å betale så altfor mye på svindyre hosteller fremover. Vi begynte å gå tom for couchsurfere, så hadde bestemt oss for å gjøre camping på resten av reisen.

Torunn slapper av på Magnetic island
Torunn slapper av på Magnetic island

Magnetic island var en velfortjent strandferie. Ingen av oss turde å svømme i sjøen, men vi var helt fornøyd bare ved å ligge ved bassenget og drikke øl. Folka der sa at det kunne være dødelige maneter i vannet. Vi fikk også sett en del av øyen på de 2 dagene vi var der.

bassenget vårt

bassenget vårt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi var innom et sted hvor vi fant en gruppe med “rock wallabies” som er en spesiell type mini-kenguru som hopper rundt mellom kampsteiner. Det var ganske så kult å sitte midt blandt dem og se på dem spise. Flere av dame-kenguruene hadde små babyer i pungene. Det eneste vi så var et par øyne og 2 store ører som tittet opp, og innimellom en hånd som kom ut for å ta tak i et nærtliggende salatblad.

Kenguru spiser grønnsak
Kenguru spiser grønnsak

 

Torunn leker med berg-kenguru

Torunn leker med berg-kenguru

Stig møter Wallaby

Stig møter Wallaby

Rett ved kenguru-kolonien var det en lang-grunn strand. Vi vasset en noen meter ut i vannet og stilte oss på en stein. Etterhvert begynte det å bli ganske mange haier rundt oss. Det var akkurat som haisommer- alt vi så var en dorsalfinne som dukket opp fra tid til annen. Det var minst 5-6 haier der. Det virket som de var mest opptatt med å fange småfisk, så vi tok sjanse og hoppet ut i vannet og kom oss på tørr grunn. På veien holdt vi på å tråkke på flere små rokker, som også kan bli ganske sinna. Senere dro vi opp i en svær skog rett i nærheten. Det var en skog som tilsynelatende skulle ha ganske mange koalaer. Det var en ting vi virkelig hadde lyst å oppleve i Australia – se en ekte vill koala.

en vill koala bjørn !
en vill koala bjørn !

Etter en time med tusling så det ut som det ikke ble noen kosebjørn på oss. Heldigvis benyttet Torunn seg av supersynet (som hun fikk etter en operasjon i England) til å se en hårball som lå krøllet sammen oppå en kvist. Det var ikke så mye liv i bjørnen ettersom de sover mesteparten av dagen (22 timer av døgnet), men vi fikk kommet ganske nær uten at den brydde seg. På veien tilbake til teltet vårt var solen godt på vei ned og tusenvis av papegøyer og andre fugler sirklet rundt alle trærne i området. Kookaburraene er noen spesielt rare fugler som lager veldig mange sære lyder.

Teltplassen vår..
Teltplassen vår..

Kvelden i teltet ble litt for innholdsrik for min smak. Først hadde jeg problemer med å sove fordi noen tenåringer i hytten ved siden av teltet vårt fylte 20 og hadde full bursdagsfest. Når de endelig sluttet å synge så var jeg dødtrøtt og klar for å sovne. Det varte ikke lenge… Når området ble stille så var det et eller annet som ruslet i jorden rundt teltet vårt

Irriterende pungdyr
Irriterende pungdyr

…jeg ignorerte det en stund, men det fortsatte å komme. Plutselig så jeg et par store øyne som var INNI ytterteltet vårt og jobbet hardt for å komme inn i innerteltet. Jeg fikk jaget dyret vekk og løp etter det til det var langt oppi et palmetre, men noen få minutter senere våknet jeg til to middels store pelsdyr i ytterteltet vårt som var godt på vei til å komme seg oppi luftmadrassen. Jeg fant ut at vi faktisk hadde litt kjeks og slikt i en av sekkene, så det var nok det de var ute etter. Ettersom kjøkkenet var stengt hadde vi ingen sted å gjøre av maten. Jeg tenkte kanskje å legge det utenfor teltet som en offergave til disse dyrene, men Torunn mente det sannsynligvis bare ville tiltrekke flere. Så vi endte med å sove med sekken midt mellom oss, hvor de ikke våget å komme…det virket forsåvidt. Jeg fant ut dagen etter at det sannsynligvis var pungdyr som hadde plaget oss. Vi traff et døgnvilt pungdyr ved frokosten, ute i sollyset. Den siste dagen ble vi liggende ved bassenget å drikke øl. Den ene pitcheren etter den neste, kostnadene ignorert med tanke på hvor mye glede vi fikk av alle ølene! Vi dro tilbake til Townsville og tilbragte en kveld til sammen med veterinærstudenten. Neste dag gikk vi en tur opp til en topp i Townsville, der vi hadde utsikt over hele området og havet. Etter det dro vi og besøkte Torunns gamle arbeidskollega, Kelly, hennes mann og to barn. Kelly er fra Australia men bodde mange år i England der hun jobbet som dyrepleier sammen med Torunn i noen måneder. Hun og familien bestemte seg for å dra til Australia for å bo der, noe som er fullt forståelig. Townsville er et av stedene i Australia med best vær og minst regn. Kelly disket opp med lunsj og vi hadde et par koselige timer med mimring og prat. Kelly trivdes godt å være tilbake i Australia, men noen måneder tidligere så hadde hun hjerneslag. Hun var midt i 30-årene, og det var bare såvidt hun overlevde. Da vi besøkte henne så var hun enda ikke tilbake til jobb og hun følte seg svak, men ble gradvis bedre. Det var godt å snakke med henne og dele hennes traumatiske opplevelse. Det kan få hvem som helst til å sette mer pris på livet og ting som betyr noe, for før du vet ordet av det kan noe slikt skje.

 Posted by at 5:08 am
nov 302013
 

Bundaberg  Oops

Vi kjørte videre nordover mot Bundaberg dagen etter. Der bodde vi med et eldre ektepar som hadde åpnet huset sitt for diverse couchsurfere. De bodde rett utenfor Bundaberg i en liten by som het Bargara, kjent for skilpadder.

Stig og gigantflaske rom

Det virket som de likte å dulle for ungdommer siden alle deres barn hadde flyttet hjemmefra de siste årene. Vi fikk litt følelsen av å ha fått nye fosterforeldre når vi bodde med dem, ettersom det var alskens regler som vi gjorde vårt beste for å hedre. Bundaberg er kjent i Australia som hjembyen til hele landets favoritt rom – Bundaberg rum. Vi var innom fabrikken, men gadd ikke kjøpe noe siden det var overpriset. For å kjøpe alkohol i Australia må man som regel innom såkalte “Bottle shops”. Det er omtrent som vinmonopol, og nesten like dyrt.

Vi dro til et sted der fostermoren vår sa at det skulle være bra å snorkle, men når vi kom det fant vi ut at det ikke fristet så veldig mye. Det var skarpe steiner, uklart vann, sterke strømme og fare for hvithai og/eller dødelige maneter. Det er ikke verdt det for å potensielt se noen søte gullfisk, spesielt ikke siden vi uansett skulle dykke på revet.
Vi gikk heller på stranden og drakk en stor flaske med Bundaberg ingefærøl. Ingefærøl med ekte ingefær er digg.

Solndegang i Bundaberg
Solndegang i Bundaberg

 

 

 

Rockhampton Furious
Dagen etter fortsatte vi nordover til Rockhampton hvor vi bodde med sprengstoffspesialisten Bryan i Yeppon, en landsby ved kysten. Han viste oss mange morsomme videoer av noen av hans beste eksplosjoner. Vi fikk også gått noen jungelturer nær kysten.

Oss og sprengningseksperten
Oss og sprengningseksperten

Vi gikk på en sti i skauen da jeg plutselig oppdaget at det var noe som beveget seg der jeg skulle til å sette foten. Det var en svær gul slange midt på stien. Heldigvis slapp jeg unna med skrekken.

Busk-kalkun

Busk-kalkun

Ikke mer enn 10 minutter senere holdt Torunn på å trakke på en annen slange, og noen minutter senere dukket det opp en 1 meter lang varan. En tur i skauen i Australia kan være en skremmende opplevelse, det er liv overalt hvor man går! Det var mange ganger vi hørte lyder i buskene også, som bare viste seg å være busk-kalkuner. De graver og samler pinner og slikt for å bygge seg en svær haug. Jeg tror det er et slags rede, eller slott, en av de to.

 

 

 

 

 

Vi tok farvel med Bryan og fortsatte reisen nordover. Det ble veldig mye kjøring på vår roadtrip mot Cairns, kanskje mer enn jeg hadde trodd det skulle bli. Heldigvis er veiene veldig bra slik at man stort sett kan kjøre i 120 km/t. På ett tidspunkt på turen videre mot Townsville bestemte jeg meg for å ta av hovedveien på en tilfeldig sidevei for å se etter dyreliv.

Bushwacked !
Bushwacked !

 

Veien jeg tok av ble grusvei etter hundre meter, og etter 10 minutter kjøring befant vi oss midt i det som føltes mest som totalt uberørt

Kenguru familie
Kenguru familie

“bushland”. Det tok ikke lange tiden før kenguruene dukket opp. Kenguruer er noen morsomme skapninger, kanskje de morsomste i hele verden der de hopper rundt og passer sine egne saker. Det var kveld og begynte å bli mørkt så vi kom oss ut av skauen så fort vi kunne. Et motorstopp der ute hadde vært krise. Kun Crocodile Dundee kunne reddet oss da.
Selv langs hovedveien så vi masse kenguruer. Veldig mange døde kenguruer ligger strødd langs veiene. Det er ikke så lett å svinge unna når en kenguru kommer hoppende inn i kjørebanen.

 

 

 

 Posted by at 7:40 pm
nov 292013
 

 

jakten på nebbdyr i Victoria Point

Vi kom frem til et lite tettsted utenfor Brisbane som het Victoria point.

Victoria point

Victoria point

Det ligger rett ved sjøen, og virker som et sted hvor de litt rikere Brisbanerne bor. Vi kom akkurat i tide til å se en vakker solnedgang i sjøen. Akkurat når fargene var på sitt beste dukket det opp en flokk med delfiner. Et tjuetall delfinfinner dukket opp av vannet og beveget seg synkront ut mot det forsvinnende sollyset.
Deretter fant vi gaten hvor våre nye lokale venner bodde,og hvor vi skulle bo de neste dagene.
Vi ble fort kjent med Tim og Kassandra og fant ut at vi hadde mye til felles. De var et veldig hyggelig ektepar i 30 og 40-årene som jobbet  hardt mot sin drøm om å reise rundt verden på ubestemt tid. Leiligheten deres var veldig liten og intim, men de fant likevel plass for både meg og Torunn til å bo med dem.

Sammen med Treehuggers

Sammen med Treehuggers

Det er slike folk som gjenoppretter min tro på gode mennesker. De serverte oss en original vegetar potetstuing til middag, og resten av kvelden ble vi sittende å snakke.

De var begge to «treehuggers», hvilket vil si at de var aktiv i lokale miljøverngrupper, noe som selvsagt er beundringsverdig i seg selv.

Første dagen så lånte vi syklene deres og utforsket en del naturparker rundt Victoria point. Det var mye fine skoger og slikt der, men det vi virkelig håpet på var å støte på en Koala Bjørn eller et nebbdyr. Vi var desverre ikke så heldig til tross for iherdige forsøk på å finne nebbdyrene. Vi fant en kulp som het «Platypus sea», og hadde bilde av et nebbdyr. Når vi nærmet oss kulpen så jeg noe som hoppet kjapt ut i vannet…muligens et nebbdyr, men for kjapt for å vite sikkert. Jakten fortsetter….gir meg ikke før jeg finner et forbasket nebbdyr !
Vi kjørte også ut til en beskyttet skog hvor noen ildsjeler hadde sluppet løs en haug med koala-bjørner. Vi tilbragte tid på et læringssenter om hvor vanskelig det er å være koalabjørn no til dags, og deretter tuslet vi rundt i skauen i 2 timer ute å finne noen. Hvordan de har klart å bli utrydningstruet er vanskelig å forstå med tanke på hvor flinke de er til å gjemme seg.

 

Brisbane

Vi tilbragte en dag i storbyen Brisbane. Det var en ganske så fin storby, veldig moderne og veldig «happening». Australerne har virkelig forstått hele greien med livsnytelse. Alle de australske byene vi dro til hadde enorme falske strender bygget rundt enorme utendørsbasseng, og alt var gratis!  Det var ikke så veldig aktuelt å bade i den skitne by-elven, eller å prøve å finne veien til et sted langs sjøen hvor man kan bade. Mange er bekymret for å bade i sjøen fordi det er masse maneter der som kan drepe folk, i tillegg til haier som spiser folk. Derfor har alle byene alternative badeplasser. I Brisbane var det ett absolutt idyllisk strand-basseng langs elven.

Bystranden i Brisbane

Bystranden i Brisbane

Hvis jeg bodde i Brisbane vet jeg hvor jeg hadde tilbragt tiden min. Vi vandret rundt i byen en hel dag for å suge inn atmosfæren, se noen tradisjonelle bygninger og drikke litt lokal-øl.
Strand-området var ikke det eneste området for avslapning som Brisbanerne hadde. Det var også en gigantisk park med fargefulle trær og bråkete papegøyer, omringet av høyhus. Det var en deilig liten frisone for de lokale.

Torunn i Brisbane

Torunn i Brisbane

 

Brisbane er nok en av de mer behagelige storbyene jeg har vært i, hadde definitivt ikke hadde noe imot å bosette meg der. Det hjelper også på at de har sol og fint vær nesten året rundt. Det verste med Brisbane var at parkeringen kostet en formue.
Vi dro tilbake til Victoria Point og laget et bedre måltid til treklemmerne.

Sentrumsgater i Brisbane

Sentrumsgater i Brisbane

 Mitt første innbrudd..

Dagen etter var tiden inne for å si farvel til våre nye venner og fortsette på reisen mot Cairns. Vi gikk ut sammen med Kassandra når hun skulle på jobb, og begynte å kjøre nordover. Etter 10 minutter i bilen fant vi ut at vi hadde prestert å glemme alle pengene våre inne i huset. Det var en veldig kjip situasjon å være i. Kassandra og Tim jobbet, og vi hadde ingen måte å kontakte dem på, men vi måtte finne pengene før vi kunne dra videre.
Vi kjørte tilbake til huset deres og tok vårt første steg mot en kriminell løpebane. Vi var i en desperat situasjon hvor det eneste valget vi hadde var å finne en eller annen måte å bryte oss inn i huset på. Jeg gikk langs hele huset og sjekket alle vinduene. Det var et vindu på baksiden som var åpent, men for å komme inn der måtte jeg ha ødelagt deler av vinduet.

 

Etterhvert fant jeg et vindu på fremsiden av huset som var delvis åpen. Det var en liten hamp på innsiden som vi på oppfinnsomt vis måtte prøve å få opp. Vi følte oss veldig utsatt der vi styrte på med å bryte oss inn i huset. Noen naboer sto kun noen meter fra oss og jobbet med hagen. Blikkene de sendte oss var ikke av den gode sorten. Torunn måtte forklare i det lange og det hele at vi var venner med Kassandra og hadde glemt lommeboken, men de var ikke overbevist. De hadde lyst å ringe til politiet, noe som gjorde vår jobb mye vanskeligere. De må ha trodd vi var de mest uprofesjonelle innbruddstyvene noensinne som bryter seg inn midt på dagen, gjør kjempemye innsats for å ikke ødelegge noe, og deretter diskuterer ransforsøket med naboene.

Brisbane skyline

Brisbane skyline

Vi måtte bare ta våre sjanser, fortsette innbruddet og håpe på at vi ikke endte opp i en celle. Etter mye om og men, etter å ha gitt passnummerne våre til naboene, fikk jeg laget en spesiell stokk som jeg fikk åpnet hampen på innsiden av vinduet med.
Jeg klarte å løfte Torunn opp til vinduet og dytte henne inn oppå kjøkkenvasken på en fantastisk lite grasiøs måte. Vi var inne ! Vi var offisielt innbruddstyver i Australia. Torunn fikk ryddet sammen alt rotet vi hadde laget på kjøkkenet, hentet lommeboken og låst døren og vinduet.
Vi sendte en melding til Kassandra og fortalte henne hva vi hadde gjort, bare så hun ikke skulle bli altfor overrasket når naboene informerte henne om skurkene senere på dagen.

 

 

 Posted by at 12:57 pm
nov 282013
 

Innen vi hadde klart å finne veien ut av labyrinten Sydney var det allerede begynt å bli mørkt…og vi som dro fra Manny grytidlig for å komme oss ut av byen før rushtrafikken. Vi hadde kjørt så mange ganger feil at vi endte opp med å kjøre forbi den samme bompengestasjonen 3 ganger…takk og farvel til 100 kroner..

Veien nordover….
4 timer senere kom vi frem til en liten landsby som het Old Bar rett ved den større byen Taree.

Oss og Grandma i Old Bar

Oss og Grandma i Old Bar

Der bodde Wanda, som var vår nye couchsurfer vert. Hun er en naturopath og er glad i å ta bilder av folk sine sjeler. Wanda tok oss med rundt i nærområdet og til en skog som var full av skrikende gigant-flaggermus. De kaller dem flying fox i Australia. Det var en ganske stilig skog, hundretusenvis av flaggermus kranglet om plassen på grenene i trærne der. De er ganske søte når man kommer nær dem, men det er en dårlig ide å stå for lenge under flaggermus-trærne. Bomber faller der. Denne skogen ble også vårt første møte med busk-kalkunen. Våre første busk-kalkuner var veldig spennende, men vi fant fort ut at det ikke er mulig å gå inn i noen skoger i Australia uten å treffe en drøss med dem. Som regel så var vi ute og letet etter ett eller annet spennede dyr, også hørte vi rusling fra buskene, og det endte alltid opp med å være en busk-kalkun. De lager veldig mye bråk der de går, og er ikke spesielt smarte eller raske. Det er intet mindre enn et mirakel at de ikke er utryddet for lenge siden.

Flaggermus som sover

Flaggermus som sover

Wanda tok oss også med til skauen rundt stranden og diverse fritidsområder rundt Old bar. Det var spesielt digg rundt skumringen når alle trærne kom til live med tusenvis av skrikende fugler. Papegøyer i alle farger kom ut for å lete etter sine favorittbær. Vi så mer fugler i et vanlig nabolag på en kveld enn vi gjorde på en uke i regnskogen i Ecuador. De fleste fuglene er en spesiell regnbuefarget papegøye. For de lokale var de omtrent like spennende som en måke, så de lurte på hva som foregikk når vi prøvde å ta bilder av disse fuglene.

 

 

 

 

 

Backpacker paradiset Byron Bay og hippie-landsbyen Nimbin

 Vi sa farvel til Wanda etter en deilig frokost i hagen hennes omringet av skrikende papegøyer. Roadtrip i Australia er en ganske så behagelig opplevelse. Veiene er perfekte og går alltid rett frem gjennom bushland og ørken-områder. Vi kjørte av hovedveien et stykke for å få med oss litt av naturen langs de mange småveiene nordover. Etterhvert kom vi til et lite idyllisk sted som het Coffs harbour hvor vi fikk oppleve et vaske-ekte australsk økologisk marked. Vi fikk også vandret litt hvileløst rundt og sett på alle de lokale som drev med det de liker best; å surfe.

på Coff`s harbour

på Coff`s harbour

I Byron Bay var det mye av det samme. Det er en av verdens mest kjente surfebyer. I mangel på en lokal å bo med så ble vi boende i en dyr sovesal sammen med noen tyske tenåringsjenter.

Stig i Byron Bay

Stig i Byron Bay

Byron bay er backpacker-by nummer 1 i Australia. De aller fleste vi så rundt om i byen var fra forskjellige steder i Europa.
Vi hadde oss en tur ut  til fyrtårnet i Byron bay, som vi fant ut var det østligste punktet i hele Australia. Det var en del jungel å gå gjennom før vi kom til tuppen, men det eneste vi så av dyreliv var busk-kalkuner (bush turkeys). Hver eneste gang jeg hørte lyder i skauen og håpet på et eller annet spennende dyr så dukket det opp en ny kalkun.
Fra halvøyen hvor fyrtårnet lå gikk vi langs stranden hele veien tilbake til Byron Bay hvor vi fikk slappet av med en velfortjent kald øl.
På kvelden hadde vi tenkt å ta oss en litt finere middag på en restaurant i byen.

Australias østligste punkt

Australias østligste punkt

Vi gikk til et av de billigere stedene vi kunne finne, og ble nektet avgang av en bole-mann i døren. Det var 18 års aldersgrense, og vi hadde ikke ID med oss. Vi er begge over 30, og ingen av oss hadde tenkt å drikke, men det hadde tydeligvis ingenting å si. Den restauranten fortjener seriøst å gå under når det er måten de behandler betalende kunder på! Ingen har spurt meg om ID siden jeg var 17….

Hippiene i Nimbin  Still Dreaming

Etter Byron bay dro vi opp i fjellene til en hippie-landsby som heter Nimbin. Fjellandskapet rundt Nimbin var knallgrønt med gressende kuer og uberørt skog. Det føltes litt som vi hadde dratt fra Australia til alpene.

enslig ku på et fjell

enslig ku på et fjell

 

Nimbin er et rart sted. Det er en liten fjellandsby hvor de på 70-tallet hadde en hippie-festival, og etter det bestemte mange av hippiene seg for å bli boende der. Deretter kom flere og flere hippier helt til hele stedet var totalt dominert av gitar-klunkende menn med fløyelsbukse, og blonde damer med blomst i håret og hasjrøyk i munnen.

gitar-hippie

gitar-hippie

Det er blitt kjent som en slags frisone. En frisone hvor alle røyker hasj og spiser hasj-kaker åpenlyst til tross for at det egentlig er ulovlig. Vi var der bare i en time, men ble tilbudt alt fra hallusinogen sopp til hasj-brownies og hjemmedyrka sterk marihuana.
Det virket som en ganske ålreit landsby å bo i. De fleste av hippiene bryr seg om ting som økologisk mat, miljøvern og bærekraftig utvikling, noe som er alle veldig gode saker å bry seg om. Hippiene har forstått det, politikerne og kapitalistene har ikke forstått mye. Noen har beskrevet Nimbin som «et Amsterdam i de australske fjellene»
Vi droppet hasjmuseet (ettersom vi har vært på hasjmuseet i Amsterdam) og kjørte videre nordover mot Brisbane.

 

 

 

 

 Posted by at 12:18 pm
nov 272013
 

Sydney var vårt første stopp i Australia,og det første vi la merke til der var hvor ufattelig dyrt det var. Vi betalte 32$(180kroner) for flytoget fra flyplassen til byen. For den prisen regnet jeg med at det tok ihvertfall en time, men etter 5-10 minutter gikk vi av toget midt i sentrum av Sydney. Jeg tror aldri jeg har betalt så mye for en så kort togtur før. Etter en halvtime i byen begynte jeg å lure på om vi hadde dratt til riktig land. Det var bare asiatere overalt, og alle snakket kinesisk. Jeg prøvde å spørre en dame om retningen, men hun snakket ikke engang engelsk. Etter mye om og men fant vi en buss til å ta oss langt nord for Sydney til der som vår neste couchsurfer-vert bodde. Etter en og en halv time på bussen kom vi frem til Manny sitt nabolag. Manny er en rik mann og bor i et fantastisk fint villahus med en svær hage.

on the top of the world !

on the top of the world !

Vi kom der ganske tidlig på dagen, og hadde laget diverse planer for resten av dagen, men når vi kom i snakk med Manny så ble det til at vi bare ble værende i huset med ham resten av dagen. Vi ble sittende i hage-sofaen hans og snakke og drikke øl de neste 6 timene. Manny er en av de mest interessante personene jeg har truffet på hele turen vår, bare matchet av Cy fra St.Croix. Det var aldri kjedelig å høre på Manny snakke om alle livsfilosofiene han har adoptert i sitt 48 år lange liv. Det siste han hadde begynt med var “hulemann- dietten”. Prinsippet bak denne er enkelt nok å spise det samme som hulemenneskene spiste i steinalderen (mer eller mindre). Hulemanndietten er basert på at alt som er laget av hvete, og alt som har gluten er årsaken til alle sykdommer. Ifølge arkeolog-anthropologer så så beina til hulemenneskene helt fine ut, mens beina til folk etter den agrikulturelle revulosjonen er full av kreft og andre rare sykdommer. Gluten er bad, veldig bad. Manny spiste bare ikke-kultiverte grønnsaker, diverse bær og kald butter chicken! Han skulle egentlig ikke spise melkeprodukter, men klarte seg likevel ikke uten ost! I tillegg trente han veldig mye. Hver eneste dag hadde han diverse treningsopplegg, og ofte massasjer. En vanlig dag for ham var stå opp klokken 05.00 – løpe på stranden før soloppgang, spise masse røykelaks og egg til frokost, kjøre fort på motorsykkel i noen timer, jobbe maks 20 minutter daglig og deretter trene med personlig trener og ha 2 timer massasje en gang i uken. Et veldig deilig liv! Han hadde sin egen bedrift, og trengte dermed ikke å jobbe så veldig mye, bedriften styrte stort sett seg selv. Heldigvis for meg og Torunn så drakk han ikke øl, men hadde et stort lager med diverse ølflasker som vi fikk kose oss med. Vi var god og brisne etter vår første dag med Manny. Han var utrolig sjenerøs og delte av alt han hadde i hjemmet sitt med oss.P1020977 Han tok oss til og med ut på en guidet tur i lokalområdet. Vi fikk sett masse fine strender, selv “Home and away”-stranden var i nabolaget hans. Vi brukte et par dager til å være turister i vakre Sydney. Vi tok båten fra en liten forstadsby som het Manly inn til sentrum av Sydney. Det var en båttur som tok oss rett forbi operahuset og den store broen der. Vi tok noen obligatoriske poseringsbilder foran den majestetiske operabygningen før vi fortsatte turen gjennom den store parken som ligger rett ved operahuset.

Torunn ved operahuset

Torunn ved operahuset

Der mistet jeg nesten en tå til en ål i en av dammene. Det var tjukt med svære åler i dammen i parken. De skal visstnok ikke være der, men hver gang de parkansatte fjerner ålene så kommer nye inn i dammen. Det var et lite mysterium ettersom det er en lukket dam. De fant etterhvert ut at ålene kom helt fra sjøen ved å snirkle seg opp av vannet, og over plenen til dammen. Vi spiste mye sushi i Sydney. De har en brilliant greie der hvor de bare lager en stor rull og selger den som en håndholdt snack. Det er minst 5 makier i en rull, og de kostet bare 2-3$. Da vi gikk rundt i sentrumsområdene i Sydney føltes det som om vi skilte oss ut ganske bra. Alle de andre på gaten hadde dress og finklær, business folk som strømmet ut av kontorene sine på jakt etter sushi-ruller til lunsj. Vi var en tur oppi det sagnomsuste “Sydney Tower” som er det høyeste bygget i hele byen. Heisen var litt futuristisk i og med at det var den kjappeste heisen jeg noensinne har vært borti. Den gikk opp 70 etasjer på under et minutt, suste opp som en rakett. På toppen hadde vi fin utsikt over hele Sydney, men ikke over operabygget.

Skyline sett fra Sydney tower

Skyline sett fra Sydney tower

Med kikkertene der kunne vi sniktitte på asiater-jenter som gjorde yoga i parken. Gjett om de var tøyelige. Det er masse fine høyhus i Sydney. Det var fint å titte ned på dem for en gangs skyld. Vi fortsatte bort til Darling harbour. Det er et ganske fint området å spankulere i. Det er ikke mange årene siden det var en skikkelig lugubert kaiområde med slyngler, sniker og annet pakk. Det var ingen som hadde hatt lyst å spankulere der for 5 år siden. Men en dag var det en eller annnen luring som gjorde det om til en fin promenade med masse turistaktiviter. Det var en lite zoo der, et stort akvarium og et voksmuseum…Vi var innom alle sammen som de kjerneturistene vi er. Vi ønsker alltid å hjelpe til litt med lokaløkonomien til de landene vi besøker. Det hadde ingenting med å gjøre at en samlebillett til 5 forskjellig attraksjoner kostet omtrent det samme som en av attraksjonene alene.

Stig treffer Justin Bieber

Stig treffer Justin Bieber

Voksmuseumet var morsomt, jeg fikk en sjangse til å kysse Kylie Minogue, kvele Justin Bieber og diskutere politikk med Obama, mens Torunn prøvde å kline med Albert Einstein, sjekket ut utstyret til Crocodile dundee og ble bestekompis med hennes store idol; Dronningen av England. Zoo`en var liten og kompakt, men interessant.

Tasmansk djevel

Tasmansk djevel

Vi fikk sett vår første Wombat og Cassowary der i tillegg til masse andre rare Australia-dyr. Akvariumet var veldig svært med masse lange glasstunneller med haier og rokker svømmende over oss. De hadde til og med en sjøku der. Det så ut som fiskene var ganske fornøyd med hele opplegget, ihvertfall frem til det kom en haug med dykkere ut og begynte å rote til hele økosystemet. Man kan dykke i haitankene der hvis man bare betaler nok penger.

dykkere med hai

dykkere med hai

Det var ikke så aktuelt for oss ettersom vi allerede har dykket med hvithai i Sør-Afrika, Karibiske rev-haier i Belize, sort tippet rev hai i Thailand, Pigghå i Norge, hvit-tippet revhai i grenadinene, Tresher hai i Filippinene (se senere blogginnlegg..) og nurse-hai i Grenada. Det er generelt mer moro å dykke med haier når man ikke er i en tank. Vi ble litt slitsom av all den sightseeingen på en dag så vi fant en pub på kaien som brygget sitt eget øl. Hjemmebrygg er en perfekt belønning for å være så flinke turister som vi var den dagen. Det er ikke så lett som alle skal ha det til.

På båten til Sydney

På båten til Sydney

Vi ble værende en uke i Sydney, mest fordi vi likte Manny veldig godt, og bodde veldig fint med ham i huset hans. Flere morgener ble vi med ham på Hot-yoga klokken 6. Det var ikke lett å stå opp klokken 5.20, men det var så verdt det etter yoga timen. Hot yoga er en relativt ny greie som har blitt populært over hele verden. Det er så simpelt som 1,5 time intens yoga i 40 varmegrader. Det tar ikke mer enn 2 minutter før alle svetter som griser (det er bare et uttrykk, faktisk så svetter ikke griser på en tradisjonell måte… men det er en historie for et rom med veterinærstudenter.. ikke her..). Vi spiste nesten bare hulemat diett, trente masse og lærte nye ting hver dag med Manny. Det var en fin uke. Den sunneste uken vi har hatt på over ett år. Det var faktisk litt trist å måtte reise, men turen gikk videre, vi hadde tross alt bare 5 uker på hele østkysten. Vi tok farvel med Manny, og dro inn til sentrum av Sydney hvor vi leide en bil for de neste 3 ukene. Den første dagen ble et lite mareritt ettersom vi fant ut at den fine Australia-GPS`en som vi hadde lastet ned på nettbrettet ikke fungerte. Vi ble kjørende rundt med kun en manuell GPS uten navigering. Vi hadde lyst å stikke innom Bondi beach før vi dro videre langs kysten. Det tok oss faktisk mesteparten av dagen å finne frem der, og når vi endelig kom dit så kunne vi bare bli i 40 minutter grunnet usosiale svindyre parkeringsgebyr. Det viste seg at det ikke var en magisk strand. Det var bare en helt vanlig strand med masse surfere. Vi traff ikke engang Bondi Vet, noe som var skikkelig skuff. Jeg hadde håpet å finne ham med en tåre i øyekroken, knelende over en skadet måke.

Stig på Bondi beach

Stig på Bondi beach

Innen vi hadde klart å finne veien ut av labyrinten Sydney var det allerede begynt å bli mørkt…og vi som dro fra Manny grytidlig for å komme oss ut av byen før rushtrafikken. Vi hadde kjørt så mange ganger feil at vi endte opp med å kjøre forbi den samme bompengestasjonen 3 ganger…takk og farvel til 100 kroner..

 Posted by at 7:06 am